Meny Lukk

Lokale dialektuttrykk fra kysten, av Svein Berge

Ord, uttrykk og munnhell fra kysten

Opprinnelse fra strekningen Randesund til Mandal

Lokale dialektuttrykk fra kysten.

Av Svein Berge

Ordet i feit skrift er typisk ord i dialekten – med noe bokmålsnormering. Det er selvfølgelig en del av disse ordene som ikke bare er typiske for dialekten i dette området, men hele eller deler av resten av landet. Dette er dessuten ikke en full og hel opptegnelse over alle uttrykk som er blitt brukt i landsdelen.

Forklaringen på ordet står med vanlig skrift.

I kursiv er ordet satt i sammenheng i en setning, skrevet slik dialekten ville ha uttalt dette. Enkelte ord er likevel skrevet fullt ut på normalisert bokmål istedenfor dialekt fordi uttalen av vokalen er så ensartet over hele landet – slik som ordene godt, det, for med, nok, (hen)over, hva holde. Å-lyden slik som i ås vil man derfor finne i ordet borge – og dermed skrevet bårge. Likeledes skrevet o-lyd med o – for eksempel unge, sommer (uttales o, ikke u) Apostrof etter en vokal marker en bokstav som skal være der i skriftspråket, ikke finne i uttalen; for eksempel flertalls-r på substantiv eller verb i presens. Men vi har for sikkerhetsskyld utelatt apostrofen i ord som går igjen mye, slik som te (til), va (var), se (seg), me (meg), de (deg). Ved de tre siste ordene kunne man like gjerne ha skrevet sæ, mæ dæ. Merk at ordet for jeg er skrevet e – men gjerne skrevet æ – uttalen varier svært, og her er det skrevet begge uttalemåten alt etter som. Uttalevariasjonen fra e til æ avhenger av stedets dialekt i f. eks i ordet være, eller vere.

A.

Abbenikser     grimaser, geberder                    Han sto der å’ skar abenikse’ te’ oss

Abal                epletre                                     Den gamle abalen bar godt i år

Aksla               skulder                                    E hadde fått aksla ud a’ ledd

Al                    kjerneved                                 D’ va’ beinhare ala i den ven

Alligavel          likevel                                     Mi skolle aligavel inn té byen

Akkodere        forhandle                                 Det blei ei sabla akkodering ud a’ dette

Amber              trekar for smør og ost               Ho’ hadde mæ’ se’ ein amber mæ’ smørr

Ansless             annerledes                               Det va’ ikke annslesmed det

Arbeie             lage (en ny)                              Mi måtte arbeie nøe teine’ den vinteren

Asjett              liten tallerken                           Han brukte mæst bare asjette

Aurhakke        spisshakke                               Då’ mi’ skolle grave just der va’kkje d´ muli å’ grave

                                                                       uden aurhakke

Avesjuk           misunnelig                               Di va’ så’ inderli’ avensjuke på’ oss som hadde fått så’

                                                                              møe

B.

Bagstetrau       bake trau                                  Kan ikkje du hente bagstetraue?

Bakke             fiskeredskap                             Mi måtte tili’ på’an nå’ mi’ skolle ud med bakkan’

Balbere           barbere                                     E skolle te’ balberen forr’ å’ klippe me

Bale mæ          holde på med                           Hå æ’ du’ bale mæ’?

Balere             bråke                                       Ongane balerte no’ forskrekkelig

Balen               vanskelig                                 Han (sjøen) va’ balen heilt opponne lann

Balongbokse    bukse som liknet en ”ballong”   Ho hadde fårlade me’ te’ balongbokse på’ sæ’ i                                                                           jebusrta! 

Barselgraud    grøt til barselkvinne                  Nabojærringa lå i barsel, så’ mi’ mor sente åver       

                                                                       barselgraud te’ ho’

Bas                  være snill                                 Han va’ i bonn og gronn ein bas mann

Bauer              tøff kar                                    Det va’ mæ’ ein go bauer det!

Bausen            hardballen                                D’ va’ rækti ein bausen kar, han derr’e                   

Bedagelig        rolig/lat                                    Di derre folkane e’ mæ’ nå’ ei gang svert så’                                                                          bedagelige

Bede                bite; om fisk                             Han va’kkje i bede heile da’en

(en) Bede         en bit                                       Det  va’kje ein liden bede igjen te’ oss!

Begetrå           tykk beket råd                          Nils skomager brukte mæst begetrå i begsømmane

Beidemakk      meitemark                                Det krydde a’ beidemakk etter reinvêre

Beisk               ramm – om smak                      E ska’ sei den va’ beisk å’ svelle!

Beist                brukt om husdyr, vanligvis ku   Då e’ skolle hente inn beistane i gårkvell va’ di’ vekk!

Beisle              bissel – i munnen til hest           E konn’kkje finne beisle te’ heste i går.

Beist                brukt om vrang person              Han hadde et sjikkeli beit te’ kjerring!

Beist                brukt også om husdyr/kjyr         Hå’ mange beist har du?

Beisle              bissel i munnen på hesten         D’ va’ sabla vanskeli å’ få’ påan beisle

Begsøm           ski sko der sålen var sydd på     Mi fek’kje gå inn mæ’ begsøm på’ beinan

Bekjent           (politi)betjent                           Mi stoppte ein bekjent fårr’ å spørr’ om veien

Bræke             breke                                       Sauane sto å’ brekte hele da’en

Blæge              breke                                       D’ va’ ein sau som blækte så’ himlans’ i formidda’

Belemre           bry                                          D’ va’kkje noe å’ belemre naboan’ mæ’

Belåten            forsynt                                     E æ’ velbelåten ette den middaen

Berje               få høy,                                     D’ blei rein, så’ mi’ måtte berje høye

Berje               fiskeredskap                             Han (vinden) friskte på’ a’ sønnan så’ mi’ måtte berje

                                                                       teinan

Besønderlig     rart                                          D’ der va’ no’ besønderlig no’

Betiss              tidsnok                                    D’ va’ jussåvitt du kom i betiss!

Bile                  øks med lang tynn egg              Jakkob va’ møe te’ tømmermann, han brukte bile te’                                                                      alt

                                                                       muli

Bisk                 skarp – påpasselig                    E ska’ sei han va’ bisk!

Bisla                lite romm, tilbygg til                

                        Inngang – ofte tilbygg               E hang a’ mæ’ yddertøye i bisla då’ e’ jækk inn

Bismer            vekt – fast lodd og flyttbart       I sjøbbua hang det ei gammel bismer

Bismerstøkke  fantestykke                              Han nye naboen minn gjore mæ et sjikklei                                                                                 bismerstøkke

Bissi                travel                                       Mi va’ bissi heile vega på’ tampmæ å’ jørr’ klar                                                                            garnan

Bjønn              bjørn                                        D’ blei fotelt at d’ va’ bjønn laus i innlanne

Blade               avisen                                      Ho’ henta blade te’ mannen mens han va’ hjemme

Blega               blikkstille sjø                           D’ va’ dam blega heile da’en

Blege               sjøørret                                    Mi’ fekk ei sver blege på minst 2 kg i går

Bles                 lys flekk i pannen på et dyr       Kjyra vår, Dagros, hadde ein bles mitt i panna

Belj                 sterk gråt                                  Hå’ æ’ d’ du belje fårr?

Belåten            forsynt                                     E va’ rækti gått belåten ette den middan

Blyse té            slå til                                       Så’ blystean té ham så’ det smalt

Blåge               vifte, feikte                              Ho’ sto der å’ blåkte mæ’ skjørtene nesten over haue

Blåsur             om melk                                  Di’ kom mæ’ mælk som va’ blåsur te’ mæ

Blåtøy              arbeidstøy                                Så’ va’ d’ manda måttan å’ e måtte få’ på’ mæ’ blåtøye                                                                      ijen.

Bløyda             våt og ufyselig                         Har du nå’ bløyda de ud igjen?

Bodn                flerebarn                                 Bodnan va’ ude heile dan’

Bonning           strikketøy                                 Den eldre dama hadde mæ’ to boninge’ te’ møde’

Bolverk           pæleverk                                  Di’ satt opp nytt bolverk langs digane.

Borge              ta på krita                                 D’ e’ allti’ none som ikkje kan betale, men må borge

Branne            stor / sterk                                Han va’ litt a’ ein branne den karen

Brekke             bratt bakke                               D’ mǻ vere den verste brekka på her på øya!

Bråd                bratt bakke                               Mi’ sleid opp bråde mǽ d’ tonge lasse’

Breiskorpe      hunnkrabbe                              Mi’ fekk teinan folle a’ breiskorpe

Bron                brun                                         Grasse va’ heilt bront mest heile sommeren

Bruge snud      kjefte, skjenne                          Ho’ kom ud å’ brukte ein forskrekkeli snud på oss

                                                                             gudane

Bræle              bable om                                  Han va’ så’ forvirra å’ skrømt at han bare sto å’                                                                     brælte

Brøden            dødts trett                                 Mi’ va’ heit brøden ette’ å’ ha’ halt sildegarn heile

                                                                       natta

Brødøks          gammel utskjemt øks                D’ va’ ei orntlig brø’øks e fekk fatt på

Brønne (kjyran) gi kuene vann                           Ho’ skolle på’ skauen fårr’ å’ brønne kjyrane om                                                                   kvellen

Brøre              brødre                                      Mi’ va’ just som brøre alt fem

Bråne              smelte(snø)                             D’ bjynne så’ smått å’ bråne i solhellingan

Bugjærde        gjerde for buskap                     Mi’ mått sette opp nytt bujere langs mæ’ veien

Buste seg         være sint                                  E skal sei ho’ busta sæ!

Byretau           tau med hegd til å bære høy i     E konne ikkje finne byretaue’ pǻ låven

Bælje               gråte                                        Hark’je hørt på magen te’ bæljing

Bøde på           repparere noe                           D’ va’ mest omauli’ å’ bødepå den gamle sjøbbudøra

Bøken              vesen som var ute i mørket        Han konne vere litt a’ ein bøke den samme Ole

                                                                             Hansen

Børte sæ          yppe seg                                  Han skolle allti’ børte sæ’ nǻ han va’ blant folk

Bøse                strø                                          Ho’ skolle te’ å’ bøse hos kjyran

Bån                 et barn                                     Håssen e d’ du hålle båne?

Bånespøk/bådenespøk småtterier                     D’ va’ på’ ingen måde bådnespøg å’ gå ud i det vêre’

Bånnan/bådnan barna                                     Ho’ skolle passe bånnan fårr’ broren den da’en

Bånnebånnan/bådnebånnan barnebarna          Bestefar fiska hommer sammen mæ’ bådnebådnan

Bånsonge         lite barn                                   Ho’ oppførte sæ’ just som ein bånsunge!

D.

Dabbe              liten dam                                 Gudane seilte mæ’ bådan i den svere dabben

Dandere          få skikk på noe                         Det va’ himla vanskeli å’ få’ dandert julepønten

Daske              rusle                                        D’ va’ mest å’ daske henåver veien sønda’s

                                                                             ettemidda’

Dasse               somle                                      Ho’ va’ fel te’ å’ skolle dasse mæ’ alt muli annt’

Daulau             vissen løv                                Tro/tru alri e har sett så’ møe daulau noe gang

Dalfes              morgentåke på                         

                          myene om høsten                     Dalfesen lå tjokk åver heile myra den morranen

Deise               disse/gjynge                             D’ va’ skrekkli moro å’ få’ digekanten (grøftekanten)                                                                    te’ å’ deise                                                  

Dille                om småarbeide                         Hå’ e’ d’ du’ dille mæ?

Divan              simpel sofa uten armlener         Han lå mest på’ divanen

Dondre            (ei) stor kraftig kvinne              Ho’ va’ ei sjikkeli dondre!

Dondre            bråke                                       Mi’ va’ over hos naboaene å’ dondra den kvellen

Done                dur(e)                                      Det hørtes ein jevn don fra sjøen heile natta

Dralte              somle/tuste                              Hå’ ædde nå’ du dralte’ ette?

Dravle             ostestoff i melk                        D’ va’ kommen dravle i melka

Dreda              et noe forkledtt navn på                                   

løs mage                                  I går hadde e dreda

Drider             folkelig navn på utedo              Han løb på’ drideren, mæsten mæ’ boksan’ på knean

Dreden            spyding                                    Ho’ konne vere orntli dreden nǻ hon va’ i det

                                                                             lave

Dråg                om en doven person                  Ho’ va’ rett å’ slett ett dåvent dråg

Dråben            drept                                        Han va’ ner på’ bli’ dråben då’ han datt ner a’ tage’

Dons/donse      dump/støy/skjelv                      D’ ga et sjikkeli dons i hele hue då’ mi hoppte

Durabelig        stor, diger                                Mi’ fekk ein durabeli’ ein på garnene i går

Dussemang      litt ute av form                         E va’ noe dŭssemang på sønda’ morran

Dømes på                                                       

syna                 se dårlig                                   Mæ’ åran bjynte e’ så smått å’ dømes på syna

Dørestein         helle foran døra                        E stoppte på dørsteinen forr’ å’ tørke a’ benaen’

Døyt                av liten verdi                            D’ va’ikkje vært ein døyt (opr. gml. Hollands mynt)

Dåse                liten eske av blikk                    Æ fækk ei’ sabla grei dåse a’ min onkel

Dåsemikkel     en med lite tiltak                       Han va’ ein skikkelig dåsemikkel (mest om menn)

E.

Eiste                testikkel                                   Han sto der å’ klødde sæ’ på’ eistan

Ede                  krybbe                                     E la edea foll

Edans              spiselig                                    Den fisken va’kkje edans for mennesk’!

Einsless           en æren                                   Mi’ skolle einsless te’ byen fårr’ å’ betale inn skatten

Ekko               et eller annet                            Å det va’ vel ekk’o predikant som va’ her

Elte                 jage                                         Mi’ blei elta då’ mi’ va’ på epleslang

Ellfot               trekant av jern                          Di’ hadde ikkje ell’fod der i huse.

Eller                enn                                          Han va’kkje ber helle me!

Eplekorte        eplekart                                   Dere kann’kkje ede di kortan gude!

Ertepeis           ertekrok                                   Han va’ ein orntli’ ertepeis, nårr’ han va’ i det lune’

Etlesæ             ha til hensikt                            Ho’ skolle etlesæ opp te’ byen

Ett bel             en stund                                   Dere må’ vente ettbel

F.

Fatle                trekantet tørkle av tøy               Æ hadde brokke kravebeine å’ måtte ha’ fatle

Falleopp          uvant                                       Det falleopp å’ skolle betale reingane på’ data

Falleud            bli uvenner                               Han hadde faltud noe så’ inderli’ mǽ naboen

Fallere             gi seg, også gå fallitt                 Den gamle butikken fallerte etter ner 90 års drift

Fante seg         noe som ikke funger                 Den Marnamotoren konne rekti fante sæ

Fantestøkke    skøyerstrek                              Gudan i 6. klasse va’ ille te’ å’ finne på’ fantestøkke’

Faue(ne)          skjøtene, sammenføyningene    Den skoffa gjekk follstendig a’ fautan

Feisel               liten slegge til boring i fjell       Æ hadde glømt å’ ta mæ’ feiselen då’ æ’ skolle mine                                                                    hålane fårr’ nye jerestålpe

Fjon                 tynt strå o.l                               Æ va’ neste fleinskalla, hadde bare non få fjon på’                                                                  haue

Fikle                pirke/»klå»                               Han va’ a’ dei som skolle fikle mæ’ alt som fantes

Fisle                sladre                                      Ho løb inn te’ frøken fårr’ å fisle på’ gudan

Fisletud           sladrehank                               Hun va’ ein fisletud, og ingen ville vere sammen mæ’                                                             ho

Flebe               grine                                        Han flebte fårr’ det aller minste myggestikk!

Flokse             fjas/flørte                                 Æ vil påstå ho’ va’ litt a’ ei flokse

Flor                 fjøs                                          Du må’ bli’ mæ’ i floren å’ melke

Flysse               fille                                          D’ va’ bare flyss alt sammen

Flæ                  flytegjenstandpå garn               Mi måtte sjifte alle flean på’ di’ gamle garne

Fløse over        fosse over                                Då’ e skolle koge potetsan fløste di’ over, å’ det noe så’

                                                                             inderlig

Flødebøtte       surmelk med fløte på                Bestemor kom allti mæ’ ei flødebøtte te’ oss

Flåset              lite seriøs                                 Han va’ kjent fårr’ å’ vere flåsete i kjeften

Fjagg               kavaler                                    Ho hadde fonnet sǽ ein fjagg

Fomle              klosset                                     D’ va’kje uvanli at d’ blei møe fomling innimellom

Fore                furu                                         D’ va’ fin foreskau over heile holmen

Forveden         nysgjerrig                                Den nye naboen vår e’ a’ den forvetne typen

Forvent           bortskjemt                                Han va’ så’ innerli’ forvent hjemmenefra

Forfaren          ikke vedlikeholdt                      Det gamle fjøse va’ volsomt fårfrarent

Forleden           for noen dager siden                 Her forleden fekk mi’ besøk a’ none Britte’

Forleien           bli i mangel på noe                   E blei ganske forlein då’ han fortelte dette

Forjift              noe giftig                                 D’ va’ vist no’ forjift mi fekk i tralen på reve’

Forjort             utjort/vanskelig                        D’ va’ som forjort å’ få’ opp teinane

Forligt             bli enige                                  D’ va’ikke vanskelig å’ bli’ forligt om den sagen

Forslugen        glupsk                                     Tåsken va’ så’ forslugen at han beid på det mæste

Forstøkt          forbauset                                  E blei så’ forstøktat e ikkje vist hå’ e skolle svare

Fortererans     ergerlig                                    At e ikkje fekk det fine programme, va’                                                                                               forterans

Forvinnerli      veldig stor                                E har aldri sett ein så’ forvinnerli hai noen gang

Fritte ut           spørre ut                                   Han prøvede å’ fritte ud naboen

Fua                  bakende                                   Nå’ har di’ sodde på fua hele da’en uden å’ gjort de

                                                                             granne

Fykj                fy!                                           Fykj!! Vask monnen din, snakke slig!!!

Føre                harpiks                                     Grantrean va folle a’ føre ette mi’ hadde hoggd dei

Fælen              skremt                                     Mi blei ganske så’ fælen alle sammen den kvellen

Førre å tyve    40                                            Gammel betegnelse på tallet 40

G.

Gab                 betegnelse på pratmaker            Han va’ vien kjent får å’ vere litt a’ ein gab.

Gabe               rope                                         Di sto der å’ gapte te’ noen jente’ som rodde forbi

Garpe              rape                                         Han garpa ette’ å’ ha’ ede den feide fårikålen

Gaule              grine, mase                              Ongane kom gaulans(e) hjem etter å’ ha’ slosst mæ’

                                                                              Naboens omge

Galning           generell betegnelse

Galninger        på ukurant valuta,

vanlig brukt av sjøfolk              E hadde ein båks foll a’ galninge’ då e mønstra a’

Gjeide             den lyse veden i stokken           D’ va’ ikkje rare grian dette, bare gjeide i den stokken

Gje`sæ             stønne                                      D’ e’kje no å’ gje’sæ fårr’, det derr’e! 

Gjev                et høyfang                                D’ va’ mone små gjev hun ga’ kjyan den kvellen

Gjissen            ikke tett – om trekar/båt            Den gamle båen va’ gjissen

Gjømre            årsgammelt lam som får lam     D’ æ’kkje no’ gerit nå’ d’ æ’ ei jømre som ska’ lemme

Glubanse         storartet                                   D’ va’ ein glubanse båd di’ hadde fått sæ’

Glømsken        glemsom                                  Di gamle va’ blitt så’ sabla glømskne i de siste

Glåbe              glane, stirre                              Å e’ de’ de’ du står der å’ glåbe ette’?

Gorr                oppkast/sørpe av vår jord          D’ va bare gorr åver alt

Grabbe            gripe, trive                               D’ va’ å’ fǻ grabbe mæ’ se’ noe i farta nårr’ ein løb

                                                                              fårbi

Grapse            grafse, søle                              Gudongen sadd bare å’ grapsa i maden

Grasse             luke (ugress)                            Han skolle på’ storågeren fårr’ å’ grasse gollrøddane

                                                                       (gullerøttene)

Grasstau         tauverk av naturfiner (kokos)     D’ gamle grasstaue bejynte å bli kleint

Grassnaud       skjellsord                                 Du æ’ mæ’ et gått grassnaud!

Grause             knuse                                       D’ va’ graust, det mæste, etter det uvêre’

Grelete            grimet                                      Ho va’ heilt grælete all gaulinga

Groen              første gresset om våren             Alle naboan slapp sauan ud på groen

Gruggen          uvel/utilpass                             Æ hdde vært gruggen heile uga, va’ nok noe æ’                                                                              bryggde på’     

Gå fuul            ta feil                                       Mi va’ nere på å’ gå fuul i den siste ronnkjøria

Gå i ball          går dårlig                                 D’ jækk heil i ball fårr’ åss

Gålaus             tankeløs                                   Noe så’ gålaus som du e’ noen gange, e’ vel ingen!

Gå radi            går bra                                     D’ jækk radi jemmåver mæ’ sjø å’ vinn i raua

Gå vest            gå galt                                     D’ jekk «rett vest» mæ’ det prosjke

H.

Hallmann        hummer med en klo                  Mi fekk to hallmenn i det første trekke’

Harballen        tåle mye                                   Han va’ a’ den harballne typen, den guden

Hauegal           fortumla                                   E bli’ follstendi’ hauegal a’ det mase’ deres!

Hauestubs       plutselig/umiddelbart                Helles e’ det haustubs i senga mǽ dere, alle sammen!

Hause              undervannskjær                        Den hausen viste e jommen mæ’ ikkje om!

Hausen            barsk, uredd                             Han e’ ganske hausen, den mannen

Hauste/hoiste   rope                                         Han lå der å’ hauste ette hjelp, i ner ein time

Havdon           vedvarende sjødur                    Ein konne høre havdonen langt innover land den

                                                                              da’en

Hebbe              rygge en hest                            Nå’ må’ du hebbe dǽ litt

Hegd               treklave i enden av et tau          Du må’ passe dæ å ikkje få hegda i nakken på den                                                             byra

Heiebeist         diger skapning                         D’ va’ et orntli’ heiebeist

Heilskabans    med liv og helse i behold          Mi kom heldi’vis heilskabans fra sammenstøyde

Hekle              redskap til å rense fiber/lin        Ho va’ usedvanli flink te’ å’ hekle all linnen mi hadde                                                                     dyrka  

Hellefisk          kveite, helleflyndre                   D’ e’ den største hellefiken e noengang har sett

Helles(t)           ellers                                       Helles(t’) har du det bra?

Hendig            flink med hendene                    D’ va’ ei hendi dame det! (Hendimann)

Hesko              hestesko                                  D’ va’ just opponder Heskoheia at hunane lå

                                                                       (barkdelen av tømmerstokk)

Hespletre         innrettning til vinding av garn,

                        men ofte brukt som skjellsord   Ho va’ ett orntli helpeltre!        

Hjell                hylle i badstu der kon

                        ble tørket                                 Æ stangde haue i hjellen då’ æ’ jekk inn på badstua

Hjell                loft som dekker litt av rommet   D’ vakje uvanlig mi ongan såv på hjellen

Holske             hulning                                    Mi fant sauene inne i ein holske/hålske, der di’ hadde

                                                                       søk ly

Hoppe hella     hoppe uten tilløp                      Alle bådnan, den gang, likte å hoppe hella om

                                                                       sommarane

Hoser              strømper                                  D’ va’ store hål på begge hosane

Hosses             henes                                       Den sykkelen va’ ikkje ho’sses

Huse                huske, erindre                           D’ huse’ æ hrr ikke længr

Huser              hus i flertall                              D’ va’ mange fleire huse’ lenger oppe fra sjøen

Hyttesæ           verge/klare seg                         D’ va’ så’ ein mest ikkje konne hyttesæ, sånn som det

                                                                             blåste

Høvring           en fra Høvåg                            D’ va’ ein Høvring som hadde roda sæ’ over te’

                                                                             Flekkekrøya

Håle                hule/fordypning                        D’ æ’ ei’ håle just vestenpå, der du kan få fin tosk

Håli                 spydig                                     Du e’ikkje litde håli, eller hva?

Håffrno?         hva er det for noe?                    Hå’ffrno, æ’ du steine gal?

Hå ǽ det?        hva er det?                               Hå’ ǽ det i veien med den motoren?                     

Hå ǽ tess?       hva står på?                              Hå’ ǽ tess der nede i stranda? Det æ’ sånn bråk!

Hå ædde?        hva er det for noe?                    Hå’ ædde? E’ dere blitt aldeles galne?

I.

Ihoggane         et eller annet sted her                D’ æ’ just ihoggane her, bare et par hondre

                          i nærheten                                  meter te’

Ihel                  i hjel                                        D’ va’ et mirakkel at mi’ ikkje frøys ihel alle sammen

I søkk og kav   i massevis                                D’ va’ plomme og eple isøkk og kav denne høsten

Ilave                i godt humør                            Ska’ sei ho va’ i’lave i kvell!

Ile                    kilde/olle                                 D’ va’ ei ile bag husan som aller jekk tørr’

Ile                    ankerstein for fiskegarn            Mi måtte finne ein ny ilestein t’ trållganan

Igamsa            i tankeløshet                            Ho sa det nok igamsa

Ihau                i hu                                          E va’ikkje å’ fårr å komme ihau hå’ hon heite

Ikkje debitten  ingenting                                  Du får’kje de’bitten a’ denne kaga, den e’ mi!

Inkjevetta        bitte lite                                   D’ va’ no’ inkjevetta di’ kom jem mæ’

I tosta               senil                                        Han va’ så’ gammel at han gjekk heilt i tosta.

Illri                  snøstorm/kuldeperiode              D’ har ikkje vert magen te’ illri i manns minne

Innté               inntil                                        Du va’kje innté med bauen ei gang                

J.

Jamgammel     jevngammel                             Han va’ faktisk jamgammel mǽ me

Jeine                kaste                                        D’ e’ veldi morro å’ jeine flade stein udover sjøen

Jeine                ustø/”sikksakk”                        Di’ jeinente henover gada

Jernstaur        spett                                        D’ måtte eingo jernstaut te’ fårr’ å’ få’ opp dei stinane

Jernskonning  jern under tremeie                    Mi’ hadde ein urgammel sle’e mǽ jernskonning på

Joreple            potet                                        D’ va’ om jørr å’ få’ jorepln i jora så’ tili som muli

Jorstpå            gjøre med vilje                         E veid d’ va’ jort på’, d’ der mæ’ båden

Ju / lu              lyve                                         Stå ikke å’ ju/lu mǽ opp i øyae, gud!

Jøssing            god nordmann 1940 -45            D’ va’ ein a’ jøssingane som blei tatt a’ tyskran

Jøys                 duft, lukt                                  D’ kom ei frykteli’ jøys fra møkkakjelleren

K.

Kakklomn       kakkelovn                                D’ durte godt i kakkelomnen henni hjørnet

Kammers        lite rom inne i stua                    Du’ får komme inn i kammerse’

Kapseise          kante                                       Kanoen va’ nere på’ å’ kapseise, mitt ude på’

                                                                              bokta

Kasen              dårlig/skjemt fisk                     Fisken hadde logge altfor lenge å’ va’ heilt kasen

Kasen              uvel                                         E va’kje lide kasen sønda’ morran

Kattestein        hvit kvarts                                D’ va’ sabla møe kattestin i fjellan ud mod                                                                         Ryvingsåsen

Kattfisk           steinbit                                    D’ va’ ein sver kattfisk i trollgane’

Kjadre             sludre, småprate                       Gamlingane sadd’ på brygga og kjadra hele                           

                                                                             ettermidda’en

Kav gåen         helt ferdig                                E va’ kav gåen ette’ å’ ha’ tatt potets heile da’en

Kjase               prate                                        Kvinneforeninga sadd rondt kaffebore’ å’ kjaste

Kjassen           våt og ekkel                             E va’ ganske kjassen ette å’ ha’ gått hjem i regne’ 

Kjeftause         storsnuta                                  D va’ ei’ sjikkeli kjeftause!

Kjegle              trette, krangle                           D’ ente mǽ ei kjegling uden like då’ gudane spilte

                                                                             Monopol

Kjerkekledd    fint klett/søndagsklett               Mi’ måtte ta på’ kjerkekean hverr sønda, om mi skolle                                                                    i kjerka hell’ ikkje

Kjilen/kjiddlen kilen                                       Ho’ va’ så kjiilen at ein mest ikkje konne ta på’o                                                                           

Kjile                gå fort                                      Han kjilte opp bakken så’ det ikkje va’ muli’ å holle

                                                                              følle

Kjise                myse med øynene                     Ho’ stod å’ kjiste mod sola fårr’ å’ se håssen fogl det

                                                                              va’

Kjink               skarp bøy/sløyfe                       D’ va’ folt a kjink på messingtråen t’ kjølpa

Kjipen             forsiktig /gjerrig (uttales kiip)    D’ æ’ noen som æ’ kjent fårr’ å’ vere sabla kjip’n på                                                                  an’

Kjossen           uvel /utilpass                            Æ va så’ kjossn i heile går, å’ d’ va’kkje no’ rat at æ’                                                                  blei sjug

Kjølle              kutte barken av stamme            Eineste udvei fårr å bli kvitt åspane, va’ å kjølle di

Kjølhale          trekke en skute over på siden    I gamle da’er blei skudan’ kjølhalt, nå’ slippsette’ mi’

Kjørr               tørr                                          Det va’ ein kjørr type ho hadde fonnet se

Kjørrmaule     spise uten drikke til                  Han likte best å’ kjørrmaule maden, fårr’ så’ å’ ha’

                                                                       kaffien ettepå.

Klage               frossen jord                              Klagen sadd’ langt ner i jora den våren

Kleise              slå med flat hånd                      Mi’ mor kleiste te’ mæ’ då æ’ ikkje vill høre hå’ ho’ sa

Klovne             kløft                                        E holdt på å’ dette ner i den klovna i fjelle’

Klomre            kløft

Klåmre            steinet bakke                            Veien va’ bratt med den eine klåmra verre helle den                                          

                                                                              andre

Kløpper           flink/dyktig                              Æ ska’ sei du æ’ ein kløpper mæ’ hammerern

Knallhatt         skalk                                       Minn’ gamle bestefar gjekk med knallhatt nårr’ han

                                                                       Gjekk’ til kjærke

Knark             vrangpeis                                 Han derre naboen min æ’ ein orntli knark

Knege              gni                                           Mi sadd der å’ knegte bakennen heile da’en

Knegen            gjerrig                                      Du æ’ så’ knegen at d’ ækkje måde på!

Knegenlus       gjerrigknark                             Han va’ ei’ orntli’ knegenlus som aller delte med

                                                                              andre

Knesjyll           kneskål                                    E datt å’ slo høyre knesjyll

Knibe              vanskelighet                             Mi’ kom i ei knibe då’ han ikkje dokka opp som avtalt

Kniben            lite fejll                                    D’ va’ ein egen gård her som heite Kniben

Knobe             knytte                                      Mi’ måtte knobe di’ sammen, om mi’ ville eller ikkje

Knofle             skubbe, små slåss                     Gudane gjore ikkje annt helle knofle heile

                                                                             sommerferien

Knort              inntørket/sammentrykt              Æ fant ein knortekjepp oppe i skauen (Kjepp = stav)

Knøe               som blir knødd sammen            D’ va’ mæ’ som måtte lave knøa te’ brøan denne uga

Kovne/kåmne  kveles                                      D’ va’ så’ varmt i stua at e holdt på’ å’ kåvne

Kotér               kvart time                                Nå’ har e’ soddet her å’ venta i over et kotér

Kosse              kalv(positivt ord)                     Nå va’ d’ kommen ein ny kosse i fjøse

Krank             småklein                                  Æ hadde vert krank heile uga               

Krekslig          ekkelt                                      Det var kreksli’ å’ se på den daue sauen

Krønnan          krokene                                   Du finne’ noe ront i krønnan om du leide

Krøllskjeise     skjøyte av jern med en krøll      Ingen a’ oss hadde an’t hell’ krøllskjeise denganga

Kræge             slepe seg frem                          Han kræ’gte sæ’ fram på to krykke’

Kjyresleik       glatt tilbakestrøket hår              D’ va’kkje uvanli at gudane hadde kjyresleik føritia

Kjølle              fjerne barken rundt stammen     Einaste måden å’ bli’ kvitt åsp æ’ å’ kjølle ho’

Kvirv(en)         frisk og opplagt                        Neste da’ var mi’ alle sammen lige kvirvene

Kræle/krele     krype/kravele                           Han måtte mest kræle hjem den kvellen

Kål forstøkt    svært forundret                         E blei kål forstøkt då’ di’ forrteltet det

L.

Langsameli’   

(tid)                  lang tid                                    Ho’ brukte langsmaeli’ ti’ på’ bade’              

Laue sæ           bade                                        Ska mi’ gå å’ laue oss i kjønna, helle sjøen?     

Laue                hakke løv til husdyr                  Førr’ i tia måtte mi’ laue så dyran hadde nok mad

Le                    ledd                                         E trudde armen skolle ha gått a’ le.

Le                    port i gjære                              E ba’ di’ lokk’e lee

Lest                 late som                                   Ho’ bare lest’e som ho’ ikkje ligte det

Lignament       sammenlikning                         Dette finnes drr’ ikkje lignament té

Linnarma        i skjortermene                          E tru’ du e’ gal, gå linnarma nǻ mittvinters?

Linnekryl        linnetrær som gror opp

av gamle forvridde røtter           Heile heia va’ foll a’ linnekryll ette’ at de’ hadde vært

                                               hoggd

Linse               bølge opp og ned/disse/riste      D’ va sabla gøy då’ mi’ va’ bånn å’ få’ senga te’ å’ linse

Linsejor          jord/tmyr som flyter på vann     Mi’ som onge syns allti d’ va’ gøy å’ linse på’ myrane

Livstøkke        bredt belte for barn til og

                        holde lange strømper                D’ va’ d’ værste æ’ viste å’ måtte gå mæ’ livstøkke

Lodder            sokker, korte tykke strømper     Kan ikkje finne di’ gamle loddan’ mine

Loks(t)            like lukt – rett                           Du går loks på haue ud om du ikkje nå’ holle’ fre!

Lon                 stillestående dyp del av             Et støkke neråver i bekken va’ her ei flått lon å’ bade i             elv/bekk                                   forr å’ss ongane                                   

Lort                 tørr smuss/sand o.l.                   Heile huset va’ bare lort

Lortesugge      urenslig kvinne                         Ho’ va’ kjent fårr’ å’ vere litt a’ ei lortesugge

Lork                stokk som kan brukes

                        til å slå/benne med                    Han treiv ein lork å’ ville te’ å’ dra te’ di’ me’an

Lunne              runn stokk til båttrekk               D’ måtte allti bruges lunner nårr’ bådan skolle på

                                                                       lann

Løen                full av                                      Han va’ løen a’ penge!

Løyse boksan  gå på do                                   E skolle så’ innerli’ løyse boksan!

M.

Mankere         mangle                                    D’ skolle då bare mankere!

Merkonderli’  rart                                          D’ va’ no merkonderli’ som lå og dreiv i sjøen

Mesten             nesten                                      Mi’ greide mesten å’ få’ opp den tåsken

Mikkelsbæ`r   også kalt skinntryte                   Hile heia va’ foll a’ Mikkelsbæ`r

Mitting            (utvendig) gjødsel kjeller,

gjødseldynge                            Pass opp! Helles’ kan du dette i mittinga!

Mittingtårv      torv som ikke var brukelig        D’ blei som regel møe te’ ovrs, tov som konne bruges               til å brenne                                te mittingtårv

Mige                pisse                                        Han måtte ud fårr’ å’ mige

Migmaur         pissemaur                                D’ va’ folt a’ migmaur onner steinane

Mitting            gjødseldunge                            Som regel va’ mittinga bag fjøse

Mosle              gjøre lite, eller ikke noe            Æ’ jækk der å’ mosla for me’ sjel

Move               flytte på seg                             Du må move litt over så’ mi kan fǻ plass

Mulebann        snøre sammen åpningen            Æ’ hade glømt å’ snøre mulebanne på rusa så d’ vakje               på en sekk/åpningen på ei ruse  fisk i ho.

Myse og le       småle                                       E’ det noe å gå der å myse og le a’?

Møg                 husdyrgjødsel                           Mi gud’ogane blei satt te’ å’ spa møg ud a’ mittinga

N.

Nadig              utnytter alle muligheter             D’ va’ ein nadi’ ein

Nadde              hankrabbe                                D’ va’ ei sver nadde i teina                   

Nasefisken      den fisken man får                   

med en gang

snøret slippes ut, (og som

regel ikke flere)                        Nasefisken e’ sjelln å’ – vi kan bar gje opp

Naud               voksen ku                                Hå’ mange naud har du?

Naud                 dum/uvitende                           Ditt naud! Håssen konne du tenke dæ’….?

Naudehaue      dum tosk                                  Du e’ me et gott naudehaue!

Nauden            dum                                         At du konne vere så’ nauden!?!

Nedje               fisk, eller noe som har gått

fast i garn                                 Garne va’ follt a’ fisk som hadde nedje se’

Nebbeli            liten og nett                              Æ’ ska’ sei hon va’ nebbeli’

Nebbete           oppsetsig                                 Nå’ e’ du nebbete!

Nite                 nagle                                       D’ blei å’ bruge nite te’ å’ klinke mæ      

Noe herk         noe leit, eller dårlig                   D’ der va’ no’ orntli’ herk!

Norlandet        området rundt Haugsesund        Mi’ ska’ på’ Norlanne å’ fiske sill

Nugra              skjelving, St. veitsdans             Æ’ holle’ på’ å’ få’ nugra a’ dette her

Nøkken           farlig vesen i sjøen og brønner   Pass dere onge’! Nøkken kan ta dere på brygga

Nøye seg          skynde seg                               Nå’ må’ æ’ søren mǽ nøye me!

Nøde                insistere                                   Ho’ va’ kjent fårr å’ nøde jestane til å ede

O.

Ogle                ankelen                                    E’ slo mæ’ så sabla i ogle

Ominannen     om hverandre                           Garnan’ kom heilt ominann

Onnerliv          livstykke                                  Før strømpeboksen’ måtte mi bruge onnerliv

Oppfrobi         oven for                                   Rett oppforbi oss va’ det et gammelt falleferdi’ fjøs

Orre                om is fra bunnen av sjøen         D’ vakkje uvanli at isen orra opp fra bonnen i boktane                                                                     som tallerkenis

Ops/ups           bratt fjell                                  Heilt ude på opsa grodde det fine blåveis

Opsedråbe       takdrypp                                  Æ’ blei ståans onner opsedråban å’ vente

Opstansai        oppsetsig                                 Det e’ den mest opstanasie ongen æ’ noen gang har

                                                                             møtt!

Oven segne      oppegående                              Jau, mi æ’ då’ oven senge, enna om det går møe

                                                                       influensa

P.

Pailabbe          store føtter                               Tru’ det e’ di største pailabban æ’ noen gang har

                                                                             sett

Palltosk           stor krabbe                               Nå’ kalle’ ikkje folk lener krabbe fårr’ palltosk

Peiseveien        den veien høna sparker             Tru du’ ikkje det prosjekte’ jekk  peveien

Pelle                plukke f. bær                            Så’ møe blåbær at mi’ mesten ikkje viste hå’ henn mi’

                                                                       skolle bejynne å pele

Piska dausen   mild ed                                    Gude! Dere må’ piska dausen m ikkje gå på den                                                             råddne isen!

Pissemaur       migmaur/mildt skjellsord          Heile kjysten æ snart foll a pissemaur                                                                                           (Rogalendinger, her brukt som skjellsord)

Pib åben          vid åpen                                   Bonnventilen sto pib åben sǻ vanne’ fosste inn

Pilgrim            hummer

uten klør                                  Ein stakkars pilgrim i heile trekke’, det va’ alt

Pinalhus          pennal                                     Han hadde glømt pinalhuse’ hjemme i da’ igjen

Pinsti               pinse                                       D’ bli’ nok ikkje noe før hen te’ pins’ti

Plau                 plog                                         Den gamle paluen va’ bare å’ skifte ud med ein ny

Pokke på         insistere                                   D’ kan’kkje nytte hå’ møe du en pokke’ på at du har

                                                                              rett

Porrelibbe       kjælenavn for sauer                  Stakkar porrelibbe’, kom så ska’ dere få mel!

Potets(er)         poteter                                     I år står potetsan’ sabla fint

Potle                pusle                                       Hå æ’ d’ dæ’r potle mæ’, gude?

Prime              gå fra vettet                              E’ tru du prime!

Probere           prøve                                       Mi’ ska’ probere å vere opp onder dere (ved siden av

                                                                       en båt – på sjøen) om ein times ti’                    

Prosentstein    stein som ble benyttet for

å spare sement                          Mi’ brukte møe prosentstein i støyben (nå brukers

                                                    singel)

Pussenille        puslete, liten, kan

være en skøyer etc.                   Han va’ ein orntli’ pussenille, den guden

Pompespiker   små spiker med store flate        

hoder                                       D’ va’ vikti’ å bruge pompespigger te’ pappen

Puttisse            lange tøyremser til og

surre rundt leggen når

en skulle ut i snøen                   Att mi måtte há på ’puttisse i snøen likte mi’ ongan

                                                                       dårlig

På hall åte       halvveis kantet,                       

                          henger og slenger                       Sjekta lå på hal’ å’te inne på gronnen, mǽ lavt vanne

                                                                        D’ meste va’ på hal’ å’te der ombor’

Påde                presse                                       Slutt mǽ å  påde så skrekkelig!

Pråm               pram (liten robåt)                     E’ to’ pråmmen å’ rodde over té Lilleholmen

Pungen            pengebok                                 Pongen e’ tom, som du ser, har e’ ingen penge

Pøs                  bøtte                                        Vi’ du hente en pøs varmt vann te’ me?

R.

”Rasmus”         et ”noanavn” for sjøen             Rasmus gjekk grov på ydder’sia

Rage opp for   gå tom for                                Mi’ holdt på å’ rage opp fårr’ diesel på vei hjem

Rause              også rase sammen                    Heile lasse’ hålt på å rause overbor’

Rause              ruve                                         D’ rauste gott, det lasse’ di hadde lesst

Rei                  flere folk e. dyr i bevegelse       D’ kom ei’ rei mæ’ folk

Rei                  ankerplass                                Mi’ ankra på reia i fleire da’e’

Remedier        saker og ting                            D’ va’ mange rare remedie’ han hadde mǽ ombor’

Rennefågg       snøføyke                                  D’ satt’ inn mæ rennfogg hele uga

Renneså          dragsug                                    D’ va’ ei renneså, som i ei elv               

Rennedrede     diaré                                        D’ gjekk kvalme og rennedrede i hele nabolage’

Riskerlig         risikabelt                                  D’ va’ temmeli’ riskelig å gå kloss opp onner lann

Raudilter         en som alltid følger etter           Han va ein evi’ raudilter, den guden

Rosse               vindkule                                  D’ kom et par krafti’ rosse

Ronse              en huske                                  Ongane likte godt å’ ronse nere i haven

Runtforbi        her og der                                Mi’ jekk mest rontforbi den lørdagskvelln

Ronne              kratt, lavt og tettvoksende

eik eller andre trær                    Mi’ hålt oss møe i ronnan(e) som bånn

Rosentre          blomster tre                              Ho’ hadde none fine rosentre i haven

Ruglet              ustødding                                 Stillase’ va’ heilt ruglete, så mi jækk ikkje opp i det

Ruglet             ujevnt/ ikke glatt                      Isen va’ ganske ruglet den vinteren

Rullepølse       fårerrull av slagside                  Værr’ høst nå’ mi hadde slakte lafe bestemor                                                                           rollepølse

Rypesekk        ryggsekk                                  Det hang ein urgammel rypesekk ette’ bestefar på

                                                                             låven

Råbane sønn   ”himmelropende urett”

forferdelig synn                        Det va’ ei råbane sønn at byfålkan skolle få rett

Råge                mer eller full (haug på)             Di’ hadde råge på alle bærrspannan’

S.

Sabla               forstekende uttrykk                   De’ va’ sabla morro!

Saktens           gjerne                                      Mi kan saktens det

Settete til         dø                                            Di’ konne lett sette té i det vêre’

Simmer           dårlig kvalitet                           Det va’ no’ simmre greie’

Sjag/sjagen      spinkel, svak ting                      Det va’ et sjag a’ ei flaggstang

Sjibbusval       svalgang uten for sjøbua           Mi’ sadd i sjibbusvala ud over ettemidda’en

Sjebbe             gjøre grimaser                          Gudongen bjynte å sjebbe te’ di’ voksne

Sjebe seg         stelle seg                                  Ho må få ti’ te’ å sjebe se før ho’ ska’ ud

Sjebe seg          skikke seg                                Di fekk beskje’ om å skjebe sæ’

Sjebelig           skikkelig                                  Det va’ ein sjebeli’ mann ho’ fekk

Sjebelse           styrelse                                    Det må’ ein konne kalle ein sjebelse

() Sjel          (sei) selv                                  Du kan gjørr’ de’ sjel!

Sjur                 motsatt av glatt                         Bonnen på båden æ’ heilt sjur ett å ha vært i isen

Siri                  søppelbøtte (på fiskebåt)           Vil du tømme siri?

Slabbedask      udugelig person                        Han va’ ein skikkeli’ slabbedask

Slabberas        sammenkomst                          Det va’ et koseli’ kaffislabbras (opr. gaml tysk

                                                                       utrykk for løsprat)

Stomp              brød                                         Det va’ fersk stomp på bore’ te’ frokost

Strippa            bøtte av tre, ofte                      

                          benyttet om nattprevent            Før i ti’a va’ det å’ gå på strippa om natta

Styve               merking av sau                         Han styvte sauan’ i begge øran’

Stø                   båtstrand                                  Han gjekk ner i støa forr å’ se te’ bådan’

Støkkesokker  sukkerbit                                  D’ va’ vikti allti å’ ha støkkesokker på bore

Snurten           fornermet                                 Ho blei ganske snurten

Snøden             skuffet                                     Han blei krafti’ snøden då’ gjesten va’ gått før an

                                                                             kom

Smeise             slå                                           Æ smeiste te’ an mitt i fjese

Smørr              smør                                        Ska’ du’kkje ha smørr på brøe’?

Skålen             fjøsgangen                               Skålen va’ foll a saue’ som hadde komme’ sæ’ laus

Skåll(a)            laftliggende høsttåke                Skålla lå som ertesoppe den da’en

Skårfest          hylle eller skår der dyr

                        kan gå seg fast                          Ein a sauan vår hadde gått i skårfest

Skodfeste        akterfortøyning liten båt            De va vikti å allti legge rosjekta for skodfest

Skode/skåde    ror båten bakover                     Det va lettest å skode udover té første teina

Slaberas          (kaffe)selskap                          Mi va’ bedd i kaffislabras te’ bestemor         

Sly                   grønske (i vann/sjø)                  Bokta va’ foll a’ sly

Spae                spade                                       De e’ omauli’ å finne ein spae i dette huse’!

Sursvart/sursott svarttrost                               Sursvarten har snart ede opp alle bærran’

Spøde              strikkepinne                             Bestemor miste stadi ei spøde på golve

T.

Aalj/talg          fett av sau                                D va’ vikti å’ samle talj nå’ mi slakte sauam

Taske              veske                                       Ho hadde glømt taska på butikken

Tikken             barnelek                                   Ongan lekte tikken om kvellan’

Tinnel              tau/snor opp og ende på garn     Tinnlen va’ ødelagt på garne

Træv               loftet i ei sjøbu/låve                  Heile træve’ va’ folt a’ garn å’ teine’

Trutne             trekke tilseg vann                     Sjekta mått først trutne før ho blei tett

Tuste               mangfoldig betydning

                        som langsom, ikke bli

                        ferdig med noe,                        Han jekk der å’ tusta for se sjel.

                        eller Alzheimer (gå i tusta)        Nå va’ ho så gammel at ho jekk i tusta.

Tuske              viske, samtale lavt                    Ho sadd å’ tuska mǽ naboen

Tøe                  gresset som gror

etter slåtten                              Dere må’kkje la dyran’ gå i tøa, det bli’ bare                                                                 mavesjuge!

U.

Ukjure            slem/spilloppmaker                  Han va’ ei orntli’ ukjure.

Udgammel       svært gammelt                          Nabohuse va’ udgammelt

V.

Vasstaske        en tom krabbe                          Det va’kkje ant enn vastaske alle  paltoskteinan

Veddemel        hvetemel                                  Mi bånn lavte (laga) lim uda’ veddemel

Vagle seg         sette seg på vagle,                    

                          eller noe høyt                           Hønsan’ hadde vaglesæ tili den kvellen

Valen               nummen – stivfrossen               E va’ heilt valen ette å’ ha vært ute i kulla

Viotta              uten styring, gå seg vill             Mi va’ kommen på viåtta

Vime               ubestemt – vinglete                   Hun va’ ei vime!

Vestlandet       området fra Mandal

og vestover                              Mi jekk på vestlande’ fårr å’ fiske makrel

Vreist              fiskeskjell                                Det var vreist åver heile båden ette’ all fisken

Y.

Yle                  gråte, skrike                             Å e’ dé du yle’ ette’?

Æ.

Æ/e det så

nøye?               er det så nøye?                         Æ’ dé så nøye hå’henne mi går?

Munnhell

Her er utrykkene/munnhellene satt opp i dialektform i kursiv, med forklaring i vanlig skrift etterpå.

Komme te hektan                                  bli bra igjen, komme til seg selv

Det va likt sæ!                                     det var typisk

Du veid, me å de!                                 Du vet, du og jeg – når en vil innynde seg hos noen

Det hjelpe, alt mæ sæ                           alle monner drar

Møe te mennesk                                   fin menneske

Det e’ løsten som drive verke’               når en vill noe, får det til; det er rat hva en kan få til, bare en vil det; man kan få til det meste

Det rabe a’ tåga                                   snøen raser av taket

Det kåm som det va heven på me           når en plutselig blir syk

Slenge dritt                                          komme med spydigheter

Vere lide hjerta på-                              ha lite lyst til, eller mot til

Kå mme godt te det-                             bli godt gift

Det e’omauli                                        kan ikke få det til, det er umulig for meg

Di snakke som di blinne slåst                sier noe som verken ”henger i sekk eller tau”, det henger ikke på greip

Som å stikke tonga du a’vindue’            om mat en synes det er lite smak i

Bide merke i                                         legge merke til

De mugge te                                         det ser det som det blir regn

Kan’kje se øyan a’ di!                           om barn det er vanskelig å passe

Lang å sjaben                                      lang å tynn

Aldri ens de’                                        ikke bry deg om det

Han e’kje langt på                               

fjoren kåmmen                                     nokså grønn/ung (om barn og ungdom)

De e’kje annt te-                                   om et eller annet som bare kan rives; kan ikke brukes til noe annet

Dasslåg med snelle på–                         skjellsord

Den eiene filla slå sen andre i hel          rimelig falleferdig

Det va’kje naua då!                              det er ikke farlig da; en greier seg godt

Det går ann i ein sjøyd                         det går an i et knipetak

Det har’kje no forse                             betyr ingen ting

Det ska’ vorde vist                               det skal være vist; det er helt sikket

Det spøge’ for                                      det er fare for

Det må foglan vede                              det må fuglene vite, Vår Herre vet; underforstått; Det er ikke godt å vite

Din far va’kje glassmester                    når noen skygger for lyste (I dag TV`n)

Du e’je for takk!                                   ingenting tess, duger ikke til noe

Du søde min!                                       (forskrekkelse)

Du store merakkels                              (forskrekkelse)

Æ ville ikkje ha jort det

om dé va’ allår så!                               ville aldri ha gjort det, uansett hva det hadde bydd meg

Æ meine’ du prime                               jeg mener du tøyser(dett er tøys)

Æ har’kje sett magen i mitt

sønnlie liv!                                           om noe helt vilt og galt

Ein konne mest’ikkje

høre mannemål                                    mye bråk, kunne nesten ikke høre når folk snakket     

Fisletud og bringebærtrud                    om sladrehank som virker troskylding

Han sulle’kje gå lausbeint!                   burde settes fast

Heile sullamitten                                  alt i sammen

Ho va’kje si sanne                                var ikke som hun brukte å være

Ho va så vill som ein fogl                      vill og gal

Hå e’ tess?                                          hva er på fære?

I det bele                                             på den tiden; i det øyeblikket

I tønne lofta                                         i løse lufta

Ikkje te å stå imod                                ikke til å si nei takk til

Komme onner vêr mǽ                           få rede på

Komme som kalla                                 komme i rett tid

Legg brett på                                       ta alvorlig

Mi har nok uda’…                                når en har rikelig av noe

Få koga                                               få nok fisk til middag

Nå ska’ de bli månelyst!                        nu skal det bli spetakkel

Nårr stømperen ska

hjelpe stakkaren                                   den ene er like dårlig som den andre

På ville vona                                        høyst usikkert

Som døden på ein borenne                    se elendig ut

Som bare derr’te!                                 kraftuttrykk: Det var som bare F….

Som dy og fen                                      dY=våt, fen=søle/jord. Svart og søkk vår!

Som ell og forgift                                  (han) kom in som ild og gift (som et uvær; rimelig oppjaga/sint)

Så det står etter                                    så det koster etter; som bare det

Sur som kvin                                        skikkelig surt (rognebær)

Være stebån                                         ikke få så mye som de andre

E har’kje kon to                                   har ikke flere eller to, har kun to

Kåmme i harnisk                                  bli sint

Være i skådde’                                     være populær, være poppulær

Det kan være så uvant                          det er det samme; hipp som happ

Lokale dialektuttrykk fra kysten.

Av Svein Berge

Ordet i feit skrift er typisk ord i dialekten – med noe bokmålsnormering. Det er selvfølgelig en del av disse ordene som ikke bare er typiske for dialekten i dette området, men hele eller deler av resten av landet. Dette er dessuten ikke en full og hel opptegnelse over alle uttrykk som er blitt brukt i landsdelen.

Forklaringen på ordet står med vanlig skrift.

I kursiv er ordet satt i sammenheng i en setning, skrevet slik dialekten ville ha uttalt dette. Enkelte ord er likevel skrevet fullt ut på normalisert bokmål istedenfor dialekt fordi uttalen av vokalen er så ensartet over hele landet – slik som ordene godt, det, for med, nok, (hen)over, hva holde. Å-lyden slik som i ås vil man derfor finne i ordet borge – og dermed skrevet bårge. Likeledes skrevet o-lyd med o – for eksempel unge, sommer (uttales o, ikke å), fulle skulle uttales (o, ikke u).

Apostrof etter en vokal marker en bokstav som skal være der i skriftspråket, ikke finne i uttalen; for eksempel flertalls-r på substantiv eller verb i presens. Men vi har for sikkerhetsskyld utelatt apostrofen i ord som går igjen mye, slik som te (til), va (var), se (seg), me (meg), de (deg). Ved de tre siste ordene kunne man like gjerne ha skrevet sæ, mæ dæ. Merk at ordet for jeg er skrevet e – men gjerne skrevet æ – uttalen varier svært, og her er det skrevet begge uttalemåten alt etter som. Uttalevariasjonen fra e til æ avhenger av stedets dialekt i f. eks i ordet være, eller vere.

A.

Abbenikser     grimaser, geberder                    Han sto der å skar abenikse’ te oss

Abal                epletre                                     Den gamle abalen bar godt i år

Aksla               skulder                                    E hadde fått aksla ud a’ ledd

Al                    kjerneved                                 Det va’ beinhare ala i den ven

Alligavel          likevel                                     Mi skolle aligavel inn te byen

Akkodere        forhandle                                 Det blei ei sabla akkodering ud a’ dette

Amber              trekar for smør og ost               Ho hadde mæ’ se ein amber mæ’ smørr

Ansless             annerledes                               Det va’ ikke annslesmed det

Arbeie             lage (en ny)                              Mi måtte arbeie nøe teine’ den vinteren

Asjett              liten tallerken                           Han brukte mæst bare asjette

Aurhakke        spisshakke                               Då’ mi’ skolle grave just der va’kje d´ muli å’ grave

                                                                       uden aurhakke

Avesjuk           misunnelig                               Di va’ så inderli’ avensjuke på oss som hadde fått så

                                                                              møe

B.

Bagstetrau       bake trau                                  Kan ikkje du hente bagstetraue?

Bakke             fiskeredskap                             Mi måtte tili’ på’an når mi skolle ud med bakkan’

Balbere           barbere                                    E skolle til balberen for å klippe me

Bale mæ          holde på med                           Hå æ’ du bale mæ’?

Balere             bråke                                       Ongane balerte no’ forskrekkelig

Balen               vanskelig                                 Han (sjøen) va’ balen heilt opponner land

Balongbokse    bukse som liknet en ”ballong”   Ho hadde fårlade me te’ balongbokse på sæ i                                                                             jebusrta! 

Barselgraud    grøt til barselkvinne                  Nabojærringa lå i barsel, så mi’ mor sente åver 

                                                                       barselgraud te’ ho

Bas                  være snill                                 Han va’ i bonn og gronn ein bas mann

Bauer              tøff kar                                    Det va’ me ein go’ bauer det!

Bausen            hardballen                                D’ va’ rækti ein bausen kar, han derr’e                   

Bedagelig        rolig/lat                                    Di derre folkane e’ nå ei gang svert så’                                                                                               bedagelige

Bede                bite; om fisk                             Han va’kje i bede heile da’en

(en) Bede         en bit                                       Det  va’kje ein liden bede igjen te oss!

Begetrå           tykk beket råd                          Nils skomager brukte mæst begetrå i begsømmane

Beidemakk      meitemark                                Det krydde a’ beidemakk etter reinvêre

Beisk               ramm – om smak                      E ska’ sei den va’ beisk å svelle!

Beist                brukt om husdyr, vanligvis ku   Då e skolle hente inn beistane i gårkvell va’ di vekk!

Beisle              bissel – i munnen til hest           E konn’kje finne beisle te heste i går.

Beist                brukt om vrang person              Han hadde et sjikkeli beit te kjerring!

Beist                brukt også om husdyr/kjyr         Hå mange beist har du?

Beisle              bissel i munnen på hesten         Det’ va’ sabla vanskeli å’ få’ påan beisle

Begsøm           ski sko der sålen var sydd på     Mi fekk ikkje gå inn med begsøm på’ beinan

Bekjent           (politi)betjent                           Mi stoppte ein bekjent fårr’ å spørr’ om veien

Bræke             breke                                       Sauane sto å brekte hele da’en

Blæge              breke                                       Det va’ ein sau som blækte så’ himlans’ i formidda’

Belemre           bry                                          Det va’kje noe å’ belemre naboan’ med

Berje               få høy,                                     Det blei rein, så’ mi måtte berje høye

Berje               fiskeredskap                             Han (vinden) friskte på’ a’ sønnan så mi’ måtte berje

                                                                       teinan

Besønderlig     rart                                          Det der va no besønderlig no

Betiss              tidsnok                                    Det va’ jussåvitt du kom i betiss!

Bile                  øks med lang tynn egg              Jakkob va’ møe te’ tømmermann, han brukte bile te’                                                                      alt

                                                                       muli

Bisk                 skarp – påpasselig                    E ska’ sei han va’ bisk!

Bisla                lite romm, tilbygg til                

                        Inngang – ofte tilbygg               E hang a’ mæ yddertøye i bisla då e jækk inn

Bismer            vekt – fast lodd og flyttbart       I sjøbbua hang det ei gammel bismer

Bismerstøkke  fantestykke                              Han nye naboen minn gjore mæ et sjikklei                                                                                 bismerstøkke

Bissi                travel                                       Mi va’ bissi heile vega på tamp mæ å jørr’ klar                                                                        garnan

Bjønn              bjørn                                        Det blei fotelt at d’ va’ bjønn laus i innlanne

Blade               avisen                                      Ho henta blade te’ mannen mens han va hjemme

Blega               blikkstille sjø                           Det va’ dam blega heile da’en

Blege               sjøørret                                    Mi fekk ei sver blege på minst 2 kg i går

Bles                 lys flekk i pannen på et dyr       Kjyra vår, Dagros, hadde ein bles mitt i panna

Belj                 sterk gråt                                  Hå’ æ’ d du belje fårr?

Belåten            forsynt                                     E va’ rækti gått belåten ette den middan

Blyse té            slå til                                       Så’ blystean té ham så det smalt

Blåge               vifte, feikte                              Ho sto der å blåkte mæ skjørtene nesten over haue

Blåsur             om melk                                  Di’ kom mæ mælk som va’ blåsur te mæ

Blåtøy              arbeidstøy                                Så va’ d manda måttan å e måtte få’ på mæ’ blåtøye                                                                       ijen.

Bløyda             våt og ufyselig                         Har du nå bløyda de ud igjen?

Bodn                flerebarn                                 Bodnan va’ ude heile dan’

Bonning           strikketøy                                 Den eldre dama hadde mæ’ to boninge’ te møde’

Bolverk           pæleverk                                  Di satt opp nytt bolverk langs digane.

Borge              ta på krita                                 Det e’ allti’ none som ikkje kan betale, men må borge

Branne            stor / sterk                                Han va’ litt a’ ein branne den karen

Brekke             bratt bakke                               Det mǻ vere den verste brekka på her på øya!

Bråd                bratt bakke                               Mi sleid opp bråde’ med det tonge lasse’

Breiskorpe      hunnkrabbe                              Mi fekk teinan folle a’ breiskorpe

Bron                brun                                         Grasse va’ heilt bront mest heile sommeren

Bruge snud      kjefte, skjenne                          Ho kom ud å brukte ein forskrekkeli snud på oss

                                                                             gudane

Bræle              bable om                                  Han va så’ forvirra å skrømt at han bare sto å                                                                           brælte

Brøden            dødts trett                                 Mi va’ heit brøden ette’ å ha halt sildegarn heile

                                                                       natta

Brødøks          gammel utskjemt øks                Det va’ ei orntlig brø’øks e fekk fatt på

Brønne (kjyran) gi kuene vann                           Ho skolle på skauen fårr’ å brønne kjyrane om                                                                                kvellen

Brøre              brødre                                      Mi va’ just som brøre alt fem

Bråne              smelte(snø)                             Det bjynne så smått å bråne i solhellingan

Bugjærde        gjerde for buskap                     Mi mått sette opp nytt bujere langs mæ’ veien

Buste seg         være sint                                  E skal sei ho busta sæ! 

Byretau           tau med hegd til å bære høy i     E konne ikkje finne byretaue’ pǻ låven

Bælje               gråte                                        Hark’je hørt på magen te bæljing

Bøde på           repparere noe                           Det va’ mest omauli’ å bødepå den gamle sjøbbudøra

Bøken              vesen som var ute i mørket        Han konne vere litt a’ ein bøke den samme Ole

                                                                             Hansen

Børte sæ          yppe seg                                  Han skolle allti’ børte sæ’ nǻ han va blant folk

Bøse                strø                                          Ho skolle te å bøse hos kjyran

Bån                 et barn                                     Håssen e d du hålle båne?

Bånespøk/bådenespøk småtterier                     Det va’ på ingen måde bådnespøg å gå ud i det vêre’

Bånnan/bådnan barna                                     Ho skolle passe bånnan fårr’ broren den da’en

Bånnebånnan/bådnebånnan barnebarna          Bestefar fiska hommer sammen mæ’ bådnebådnan

Bånsonge         lite barn                                   Ho oppførte sæ just som ein bånsunge!

D.

Dabbe              liten dam                                  Gudane seilte mæ både’ i den svere dabben

Dandere          få skikk på noe                         Det va’ himla vanskeli’ å få’ dandert julepønten

Daske              rusle                                        Det va’ mest å daske henåver veien sønda’s

                                                                             ettemidda’

Dasse               somle                                      Ho va’ fel te å skolle dasse mæ alt muli’ annt

Daulau             vissen løv                                Tro/tru’ alri e har sett s’ møe daulau noe gang

Dalfes              morgentåke på                         

                          myene om høsten                     Dalfesen lå tjokk åver heile myra den morranen

Deise               disse/gjynge                             Det va’ skrekkli moro å få’ digekanten (grøftekanten)                                                                    te å deise                                                  

Dille                om småarbeide                         Hå e d du’ dille mæ?

Divan              simpel sofa uten armlener         Han lå mest på divanen

(ei) Dondre      stor kraftig kvinne                    Ho va’ ei sjikkeli’ dondre!

Dondre            bråke                                       Mi va’ over hos naboaene å dondra den kvellen

Done                dur(e)                                      Det hørtes ein jevn don fra sjøen heile natta

Dralte              somle/tuste                              Hå ædde nå’ du dralte’ ette?

Dravle             ostestoff i melk                        Det va’ kommen dravle i melka

Dreda              et noe «forkledd» navn på                                

løs mage                                  I går hadde e dreda

Drider             folkelig navn på utedo              Han løb på drideren, mæsten mæ boksan’ på knean’

Dreden            spyding                                    Ho konne vere orntli’ dreden nǻ hon va’ i det

                                                                             hjørne

Dråg                om en doven person                  Ho va’ rett å slett ett dåvent dråg

Dråben            drept                                        Han va’ ner på’ bli’ dråben då han datt ner a’ tage’

Dons/donse      dump/støy/skjelv                      D’ ga et sjikkeli dons i hele hue då’ mi hoppte

Durabelig        stor, diger                                Mi fekk ein durabeli’ ein på garnene i går

Dussemang      litt ute av form                         E va’ noe dŭssemang på sønda’ morran

Dømes på                                                       

syna                 se dårlig                                   Med åran bjynte e så smått å dømes på syna

Dørestein         helle foran døra                        E stoppte på dørsteinen forr’ ‘ tørke a’ benaen’

Døyt                av liten verdi                            Det va’kje vært ein døyt! (opr. gml. Hollands mynt)

Dåse                liten eske av blikk                    Æ fækk ei sabla grei dåse a min onkel

Dåsemikkel     en med lite tiltak                       Han va’ ein skikkelig dåsemikkel (mest om menn)

E.

Eiste                testikkel                                   Han sto der å klødde sæ’ på eistan

Ede                  krybbe                                     E la edea foll

Edans              spiselig                                    Den fisken va’kje edans for mennesk!

Einsless           en æren                                   Mi’ skolle einsless te’ byen fårr’ å’ betale inn skatten

Ekko               et eller annet                            Å det va’ vel ekk’o predikant som va her

Elte                 jage                                         Mi blei elta då’ mi va’ på epleslang

Ellfot               trekant av jern                          Di’ hadde ikkje ell’fod der i huse.

Eller                enn                                          Han va’kje ber helle me!

Eplekorte        eplekart                                   Dere kan’kje ede di kortan gude!

Ertepeis           ertekrok                                   Han va’ ein orntli’ ertepeis, nårr’ han va i det lune’

Etlesæ             ha til hensikt                            Ho’ skolle etlesæ opp te’ byen

Ett bel             en stund                                   Dere må’ vente ett bel

F.

Fatle                trekantet tørkle av tøy               E hadde brokke kravebeine å måtte ha’ fatle

Falleopp          uvant                                       Det falle’ opp å skolle betale reingane på data

Falleud            bli uvenner                               Han hadde faltud noe så inderli’ mǽ naboen

Fallere             gi seg, også gå fallitt                 Den gamle butikken fallerte etter ner 90 års drift

Fante seg         noe som ikke funger                 Den Marnamotoren konne rekti fante sæ

Fantestøkke    skøyerstrek                              Gudan i 6. klasse va’ ille te å finne på fantestøkke’

Fautane           skjøtene, sammenføyningene    Den skoffa gjekk follstendi’ a fautan

Feisel               liten slegge til boring i fjell       E hadde glømt å’ ta mæ’ feiselen då æ skolle mine                                                                      hålane fårr’ nye jerestålpe

Fjon                 tynt strå o.l                               E va’ neste fleinskalla, hadde bare non få fjon på’                                                                  haue

Fikle                pirke/»klå»                               Han va’ a dei som skolle fikle mæ’ alt som fantes

Fisle                sladre                                      Ho løb inn te frøken fårr’ å fisle på gudan

Fisletud           sladrehank                               Hun va’ ein fisletud, og ingen ville vere sammen me’o Flebe               grine                                        Han flebte fårr’ det aller minste myggestikk!

Flokse             fjas/flørte                                 E vil påstå ho va litt a’ ei flokse

Flor                 fjøs                                          Du må bli’ mæ i floren å melke

Flysse               fille                                          Det va’ bare flysse alt sammen

Flæ                  flytegjenstandpå garn               Mi måtte sjifte alle flean på’ dei gamle garne

Fløse over        fosse over                                Då e skolle koge potetsan fløste di over, å det noe så

                                                                             Inderli’

Flødebøtte       surmelk med fløte på                Bestemor kom allti mæ ei flødebøtte te’ oss

Flåset              lite seriøs                                 Han va’ kjent fårr’ å vere flåsete i kjeften

Fjagg               kavaler                                    Ho hadde fonnet sǽ ein fjagg

Fomle              klosset                                     Det va’kje uvanli at d blei møe fomling innimellom

Fore                furu                                         Det va’ fin foreskau over heile holmen

Forveden         nysgjerrig                                Den nye naboen vår e’ a’ den forvetne typen

Forvent           bortskjemt                                Han va’ så’ innerli’ forvent hjemmenefra

Forfaren          ikke vedlikeholdt                      Det gamle fjøse va’ volsomt fårfrarent

Forleden           for noen dager siden                 Her forleden fekk mi’ besøk a’ none Britte’

Forleien           bli i mangel på noe                   E blei ganske forlein då han fortalte dette

Forjift              noe giftig                                 Ddet va’ vist no forjift mi fekk i tralen på reve’

Forjort             utjort/vanskelig                        Det va’ som forjort å få’ opp teinane

Forligt             bli enige                                  Det va’kje vanskeli’ å bli’ forligt om den sagen

Forslugen        glupsk                                     Tåsken va’ så forslugen at han beid på det mæste

Forstøkt          forbauset                                  E blei så forstøktat e ikkje vist å e skolle svare

Fortererans     ergerlig                                    At e ikkje fekk det fine programme, va                                                                                    forterans’

Forvinnerli      veldig stor                                E har aldri sett ein så forvinnerli’ hai noen gang

Fritte ut           spørre ut                                  Han prøvede å fritte ud naboen

Fua                  bakende                                   Nå har di sodde på fua hele da’en uden å gjort de

                                                                             granne

Fykj                fy!                                           Fykj!! Vask monnen din, snakke slig!!!

Føre                harpiks                                    Grantrean va folle a føre ette mi hadde hoggd dei

Fælen              skremt                                     Mi blei ganske så fælen alle sammen den kvellen

Førre å tyve    40                                            Gammel betegnelse på tallet 40

G.

Gab                 betegnelse på pratmaker            Han va’ vien kjent får å vere litt a ein gab.

Gabe               rope                                         Di sto der å gapte te noen jente’ som rodde forbi

Garpe              rape                                         Han garpa ette’ å ha’ ede den feide fårikålen

Gaule              grine, mase                              Ongane kom gaulans(e) hjem etter å ha’ slosst mæ’

                                                                              naboens omge

Galning           generell betegnelse

Galninger        på ukurant valuta,

vanlig brukt av sjøfolk              E hadde ein båks foll a’ galninge’ då e mønstra a’

Gjeide             den lyse veden i stokken           Det va’ ikkje rare grian dette, bare gjeide i den                                                                      stokken                             

Gje`sæ             stønne                                      Det e’kje no å gje se fårr’, det derre!  

Gjev                et høyfang                                Det va’ mone små gjev hun ga’ kjyan den kvellen

Gjissen            ikke tett – om trekar/båt            Den gamle båen va’ gjissen

Gjømre            årsgammelt lam som får lam     Det æ’kkje no gerit nårr de e ei jømre som ska’ lemme

Glubanse         storartet                                   Det va’ ein glubanse båd di hadde fått se

Glømsken        glemsom                                  Di gamle va blitt så skrekkeli’ glømskne i de siste

Glåbe              glane, stirre                              Å e’ de’ de’ du står der å glåbe ette’?

Gorr                oppkast/sørpe av vår jord          Det va bare gorr åver alt         

Grabbe            gripe, trive                               Det va’ å fǻ grabbe mæ’ se noe i farta nårr’ ein løb

                                                                              fårrbi

Grapse            grafse, søle                              Gudongen sadd bare å grapsa i maden

Grasse             luke (ugress)                            Han skolle på storågeren fårr’ å grasse gollrøddane

                                                                       (gullerøttene)

Grasstau         tauverk av naturfiner (kokos)     Det gamle grasstaue bejynte å bli kleint

Grassnaud       skjellsord                                 Du æ’ mæ et gått grassnaud!

Grause             knuse                                       Det va’ graust, det mæste, etter det uvêre’

Grelete            grimet                                      Ho va’ heilt grælete a’ all grininga

Groen              første gresset om våren             Alle naboan slapp sauan ud på groen

Gruggen          uvel/utilpass                             E hdde vært gruggen heile uga, va’ nok noe e                                                                           bryggde på’     

Gå fuul            ta feil                                       Mi va nere på å gå fuul i den siste ronnkjøria

Gå i ball          går dårlig                                 Det jækk heil i ball fårr’ åss

Gålaus             tankeløs                                   Noe så gålaus som du e’ noen gange, e vel ingen!

Gå radi            går bra                                     Det jækk radi jemmåver mæ’ sjø å vinn i raua

Gå vest             gå galt                                     Det jekk «rett vest» mæ det prosjke

H.

Hallmann        hummer med en klo                  Mi fekk to hallmenn i det første trekke’

Harballen        tåle mye                                   Han va’ a’ den harballne typen, den guden

Hauegal           fortumla                                   E bli’ fullstendi’ hauegal a’ det mase’ deres!

Hauestubs       plutselig/umiddelbart                Helles e’ det haustubs i senga mæ dere, alle sammen!

Hause              undervannskjær                        Den hausen viste e jommen mææ ikkje om!

Hausen            barsk, uredd                             Han e ganske hausen, den mannen

Hauste/hoiste   rope                                         Han lå der å hauste ette hjelp, i ner ein time

Havdon           vedvarende sjødur                    Ein konne høre havdonen langt innover land den

                                                                              da’en

Hebbe              rygge en hest                            Nå må du hebbe de litt

Hegd               treklave i enden av et tau          Du må passe dæ å ikkje få hegda i nakken på den                                                             byra

Heiebeist         diger skapning                         Det va’ et orntli’ heiebeist

Heilskabans    med liv og helse i behold          Mi kom heldi’vis heilskabans fra sammenstøyde

Hekle              redskap til å rense fiber/lin        Ho va’ usedvanli flink te’ å hekle all linnen mi hadde                                                                     dyrka  

Hellefisk          kveite, helleflyndre                   Det e’ den største hellefiken e noengang har sett

Helles(t)           ellers                                       Helles(t’) har du det bra?

Hendig            flink med hendene                    Det va’ ei hendi dame det! (Hendimann)

Hesko              hestesko                                  Det va’ just opponder Heskoheia at hunane lå

                                                                       (barkdelen av tømmerstokk)

Hespletre         innrettning til vinding av garn,

                        men ofte brukt som skjellsord   Ho va’ ett orntli helpeltre!        

Hjell                hylle i badstu der kon

                        ble tørket                                 E stangde haue i hjellen då e jekk inn på badstua

Hjell                loft som dekker litt av rommet   Det vakje uvanlig mi ongan såv på hjellen

Holske             hulning                                    Mi fant sauene inne i ein holske/hålske, der di hadde

                                                                       søk ly

Hoppe hella     hoppe uten tilløp                      Alle bådnan, den gang, likte å hoppe hella om

                                                                       sommarane

Hoser              strømper                                  Det va’ store hål på begge hosane

Hosses             henes                                       Den sykkelen va’kje hosses

Huse                huske, erindre                           Det huse’ e ikkje længr

Huser              hus i flertall                              Det va’ mange flere huse’ lenger oppe fra sjøen

Hytte se           verge/klare seg                         Det va’ så ein mest ikkje konne hytte se, sånn som det

                                                                             blåste

Høvring           en fra Høvåg                            Det va’ ein Høvring som hadde roda se over te’

                                                                             Flekkekrøya

Håle                hule/fordypning                        Det æ’ ei håle just vestenpå, der du kan få fin tosk

Håli                 spydig                                     Du e’kje litde håli, eller hva?   

Håffrno?         hva er det for noe?                    Hå’ffrno, æ du steine gal?

Hå ǽ det?        hva er det?                               Hå’ ǽ det i veien med den motoren?                     

Hå ǽ tess?       hva står på?                              Hå’ ǽ tess der nede i stranda? Det e sånn bråk!

Hå ædde?        hva er det for noe?                    Hå ædde? E’ dere blitt aldeles galne?

I.

I hoggane        et eller annet sted her                Det æ’ just i hoggane her, bare et par hondre

                          i nærheten                                  meter te’

I hel                 i hjel                                        Det va’ et mirakkel at mi’ ikkje frøys ihel alle sammen

I søkk og kav   i massevis                                Det va’ plomme og eple i søkk og kav denne høsten

I lave               i godt humør                            Ska’ sei ho va i ‘lave i kvell!

Ile                    kilde/olle                                 Det va’ ei ile bag husan som aller jekk tørr’

Ile                    ankerstein for fiskegarn            Mi måtte finne ein ny ilestein t’ trållganan

I gamsa           i tankeløshet                            Ho sa det nok igamsa

I hau                i hu                                          E va’kje go’ å fårr’ å komme i hau hå’ hon heite

Ikkje debitten  ingenting                                 Du får ikje debitten a’ denne kaga, den e’ mi!

Inkjevetta        bitte lite                                   Det va’ no’ inkjevetta di’ kom jem mæ’

I tusta               senil                                        Han va’ så’ gammel at han gjekk heilt i tosta.

Illri                  snøstorm/kuldeperiode              Det har ikkje vert magen te illri i manns minne

Innté               inntil                                        Du va’kje innté med bau’en ei gang                

J.

Jamgammel     jevngammel                             Han va’ faktisk jamgammel mǽ me

Jeine                kaste                                        Det e’ veldi’ morro å jeine flade stein udover sjøen

Jeine                ustø/”sikksakk”                        Di jeinente henover gada

Jernstaur        spett                                        Det måtte ein go jernstaut te’ fårr’ å få’ opp dei                                                                                 stinane

Jernskonning  jern under tremeie                    Mi hadde ein urgammel sle’e mǽ jernskonning på

Joreple            potet                                        Det va’ om å’ jørr å få’ jorepln i jora så tili som muli

Jorstpå            gjøre med vilje                         E veid d va’ jort på’, d der mæ’ båden

Ju / lu              lyve                                         Stå ikke å ju/lu mǽ opp i øyae, gud!

Jøssing            god nordmann 1940 -45            Det va’ ein a jøssingane som blei tatt a tyskran

Jøys                 duft, lukt                                  Det kom ei frykteli’ jøys fra møkkakjelleren

K.

Kakklomn       kakkelovn                                Det durte godt i kakkelomnen henni hjørne’

Kammers        lite rom inne i stua                    Du fårr’ komme inn i kammerse’

Kapseise          kante                                       Kanoen va’ nere på å kapseise, mitt ude på

                                                                              bokta

Kasen              dårlig/skjemt fisk                     Fisken hadde logge altfor lenge å va’ heilt kasen

Kasen              uvel                                         E va’kje lide kasen sønda’ morran

Kattestein        hvit kvarts                                Det va’ sabla møe kattestein i fjellan ud mod                                                                         Ryvingsåsen

Kattfisk           steinbit                                    Det va’ ein sver kattfisk i trollgane’

Kjadre             sludre, småprate                       Gamlingane sadd på brygga og kjadra hele                          

                                                                             ettermidda’en

Kav gåen         helt ferdig                                E va kav gåen ette’ å ha tatt potets heile                                                                              da’en

Kjase               prate                                        Kvinneforeninga sadd rondt kaffebore’ å’ kjaste

Kjassen           våt og ekkel                             E va’ ganske kjassen ette å ha gått hjem i reine’ 

Kjeftause         storsnuta                                  Det va’ ei sjikkeli kjeftause!

Kjegle              trette, krangle                           Det ente mǽ ei kjegling uden like då gudane spilte

                                                                             Monopol

Kjerkekledd    fint klett/søndagsklett               Mi måtte ta på’ kjerkekean hverr sønda, om mi skolle                                                                    i kjerka hell’ ikkje

Kjilen/kjiddlen kilen                                       Ho va’ så kjiilen at ein mest ikkje konne ta på’o                                                                           

Kjile                gå fort                                      Han kjilte opp bakken så’ det ikkje va’ mauli’ å holle

                                                                              følle

Kjise                myse med øynene                     Ho stod å’ kjiste mod sola fårr’ å se håssen fogl det

                                                                              va

Kjink               skarp bøy/sløyfe                       Det va’ folt a kjink på messingtråen t’ kjølpa

Kjipen             forsiktig /gjerrig (uttales kiip)    E det noen e’ kjent fårr’, så æ de å vere sabla kjip’n på                                                                       an’

Kjossen           uvel /utilpass                            E va så kjossn i heile går, så d’ va’kje no’ rat at e                                                                     blei sjug

Kjølle              kutte barken av stamme            Eineste udvei fårr’ å bli kvitt åspane, va å kjølle di

Kjølhale          trekke en skute over på siden    I gamle da’er blei skudan’ kjølhalt, nå’ slippsette’ mi

Kjørr               tørr                                          Det va’ ein kjørr type ho hadde fonnet se

Kjyresleik       glatt tilbakestrøket hår              Det va’kje uvanli at gudane hadde kjyresleik føritia

Kjørrmaule     spise uten drikke til                  Han likte best å kjørrmaule maden, fårr’ så å ha’

                                                                       kaffien ettepå.

Klage               frossen jord                              Klagen sadd’ langt ner i jora den våren

Kleise              slå med flat hånd                      Mi mor kleiste te’ mæ’ då e ikkje vill høre hå’ ho’ sa

Klovne             kløft                                        E holdt på å dette ner i den klovna i fjelle’

Klomre            kløft

Klåmre            steinet bakke                            Veien va’ bratt med den eine klåmra verre helle den                                         

                                                                              andre

Kløpper           flink/dyktig                              E ska’ sei du æ’ ein kløpper mæ hammerern

Knallhatt         skalk                                       Min gamle bestefar gjekk med knallhatt nårr’ han

                                                                       jekk t’ kjærke

Knark             vrangpeis                                 Han derre naboen min æ’ ein orntli knark

Knege              gni                                           Mi sadd der å knegte bakennen heile da’en

Knegen            gjerrig                                      Du æ’ så’ knegen at d’ ækkje måde på!

Knegenlus       gjerrigknark                             Han va ei orntli’ knegenlus som aller delte med

                                                                              andre

Knesjyll           kneskål                                    E datt å slo høyre knesjyll

Knibe              vanskelighet                             Mi kom i ei knibe då han ikkje dokka opp som avtalt

Kniben            lite fejll                                    Det va’ ein egen gård her som heite Kniben

Knobe             knytte                                      Mi måtte knobe di’ sammen, om mi ville eller ikkje

Knofle             skubbe, små slåss                     Gudane gjore ikkje annt helle knofle heile

                                                                             sommerferien

Knort              inntørket/sammentrykt              E fant ein knortekjepp oppe i skauen (Kjepp = stav)

Knøe               som blir knødd sammen            Det va’ me som måtte lave knøa te’ brøan denne uga

Kovne/kåmne  kveles                                      Det va’ så varmt i stua at e holdt på å kåvne

Kotér               kvart time                                Nå har e soddet her å vente i over et kotér

Kosse              kalv(positivt ord)                     Nå va’ d’ kommen ein ny kosse i fjøse

Krank             småklein                                  E hadde vert krank heile uga                

Krekslig          ekkelt                                      Det var kreksli’ å se på den daue sauen

Krønnan          krokene                                   Du finne’ noe ront i krønnan om du leide

Krøllskjeise     skjøyte av jern med en krøll      Ingen a oss hadde ant’ hell’ krøllskjeise denganga

Kræge             slepe seg frem                          Han kræ’gte sæ fram på to krøkke

Kvirv(en)         frisk og opplagt                        Neste da’ var mi alle sammen lige kvirvene

Kræle/krele     krype/kravele                           Han måtte mest kræle hjem den kvellen

Kål forstøkt    svært forundret                         Han blei kål forstøkt då di forrteltet det

L.

Langsameli’   

(tid)                  lang tid                                    Ho brukte langsmaeli’ ti’ på’ bade’              

Laue (sæ)         bade                                        Ska mi’ gå å laue oss i kjønna, helle sjøen?     

Laue                hakke løv til husdyr                  Førr’ i tia måtte mi’ laue så dyran hadde nok mad

Le                    ledd                                         E trudde armen skolle ha gått a’ le.

Le                    port i gjære                              E ba di lokk’e lee

Lest                 late som                                   Ho bare leste som ho ikkje ligte det

Lignament       sammenlikning                         Dette finnes drr’ ikkje lignament t’

Linnarma        i skjortermene                          E tru’ du e’ gal, gå linnarma nǻ mittvinters?

Linnekryl        linnetrær som gror opp

av gamle forvridde røtter           Heile heia va foll a’ linnekryll ette at det hadde vært

                                               hoggd

Linse               bølge opp og ned/disse/riste      Det va’ sabla gøy då’ mi va’ bånn å få’ senga t’ å linse

Linsejor          jord/tmyr som flyter på vann     Mi som onge syns allti d’ va gøy å linse på myrane

Livstøkke        bredt belte for barn til og

                        holde lange strømper                Det va’ d’ værste e’ viste å måtte gå mæ’ livstøkke

Lodder            sokker, korte tykke strømper     Kan ikkje finne di gamle loddan’ mine

Loks(t)            like lukt – rett                           Du går loks på haue ud om du ikkje nå holle’ fre!

Lon                 stillestående dyp del av             Et støkke neråver i bekken va her ei flått lon å bade i              elv/bekk                                   forr’ åss ongane                                   

Lort                 tørr smuss/sand o.l.                   Heile huset va bare lort

Lortesugge      urenslig kvinne                         Ho va’ kjent fårr’ å vere litt a’ ei lortesugge

Lork                stokk som kan brukes

                        til å slå/benne med                    Han treiv ein lork å ville t’ å dra t’ di me’an

Lunne              runn stokk til båttrekk               Det måtte allti bruges lunner nårr’ bådan skolle på

                                                                       lann

Løen                full av                                      Han va’ løen a’ penge!

Løyse boksan  gå på do                                   E skolle så’ innerli’ løyse boksan!

M.

Mankere         mangle                                    Det skolle då bare mankere!

Merkonderli’   rart                                          Det va’ no merkonderli’ som lå og dreiv i sjøen

Mesten             nesten                                      Mi greide mesten å få’ opp den tåsken

Mikkelsbæ`r   også kalt skinntryte                   Hile heia va’ foll a’ Mikkelsbær

Mitting            (utvendig) gjødsel kjeller,

gjødseldynge                            Pass opp! Helles’ kan du dette i mittinga!

Mittingtårv      torv som ikke var brukelig        Det blei som regel møe t’ ovrs, tov som konne bruges               til å brenne                                te mittingtårv

Mige                pisse                                        Han måtte ud fårr’ å mige

Migmaur         pissemaur                                Det va’ folt a migmaur onner steinane

Mosle              gjøre lite, eller ikke noe            E jækk der å mosle for me sjel

Move               flytte på seg                             Du må move litt over så’ mi kan fǻ plass

Mulebann        snøre sammen åpningen            E hade glømt å snøre mulebanne på rusa så d’ vakje               på en sekk/åpningen på ei ruse  fisk i ho.

Myse og le       småle                                       E’ det noe å gå der å myse og le a’?

Møg                 husdyrgjødsel                           Mi gud’ogane blei satt t’ å spa møg ud a mittinga

N.

Nadig              utnytter alle muligheter             Det va’ ein nadi’ ein

Nadde              hankrabbe                                Det va’ ei sver nadde i teina                 

Nasefisken      den fisken man får                   

med en gang

snøret slippes ut, (og som

regel ikke flere)                        Nasefisken e’ sjelln go’ – vi kan bar gje opp

Naud               voksen ku                                Hå’ mange naud har du?

Naud                 dum/uvitende                           Ditt naud! Håssen konne du tenke dæ’….?

Naudehaue      dum tosk                                  Du e’ me et gott naudehaue!

Nauden            dum                                         At du konne vere så nauden!?!

Nedje               fisk, eller noe som har gått

fast i garn                                 Garne va’ follt a’ fisk som hadde nedje se’

Nebbeli            liten og nett                              E ska sei hon va’ nebbeli’

Nebbete           oppsetsig                                 Nå e’ du nebbete!

Nite                 nagle                                       Det blei å bruge nite t’ å klinke mæ      

Noe herk         noe leit, eller dårlig                   Det der va’ no’ orntli’ herk!

Norlandet        området rundt Haugsesund        Mi ska’ på Norlanne å fiske sill

Nugra              skjelving, St. veitsdans             E holle’ på å få `nugra a’ dette her

Nøkken           farlig vesen i sjøen og brønner   Pass dere onge’! Nøkken kan ta dere på brygga

Nøye seg          skynde seg                               Nå må e søren mǽ nøye me!

Nøde                insistere                                   Ho va’ kjent fårr’ å nøde jestane til å ede

O.

Ogle                ankelen                                    E slo m’ så skrekli’ i ogle

Ominannen     om hverandre                           Garnan’ kom heilt ominann

Onnerliv          livstykke                                  Før strømpeboksan’ måtte mi bruge onnerliv

Oppfrobi         oven for                                   Rett oppforbi oss va’ det et gammelt falleferdi’ fjøs

Orre                om is fra bunnen av sjøen         Det va’kje uvanli at isen orra opp fra bonnen i                                                                                  boktane som tallerkenis

Ops/ups           bratt fjell                                  Heilt ude på opsa grodde det fine blåveis

Opsedråbe       takdrypp                                  E blei ståans onner opsedråban å vente

Opstansai        oppsetsig                                 Det e’ den mest opstanasie ongen e noen gang har

                                                                             møtt!

Oven segne      oppegående                              Jau, mi e då oven senge, enna om det går møe

                                                                       influensa

P.

Pailabbe          store føtter                               Tru’ det e’ di største pailabban’ e noen gang har

                                                                             sett

Palltosk           stor krabbe                               Nå kalle’ ikkje folk lener krabbe fårr’ palltosk

Peiseveien        den veien høna sparker             Tru du ikkje det prosjekte’ jekk  peveien

Pelle                plukke f. bær                            Så møe blåbær at mi mesten ikkje viste hå’ henn mi

                                                                       skolle bejynne å pele

Piska dausen   mild ed                                    Gude! Dere må piska dausen me ikkje gå på den                                                                   råddne isen!

Pissemaur       migmaur/mildt skjellsord          Heile kjysten e snart foll a pissemaur                                                                                           (Rogalendinger, her brukt som skjellsord)

Pib åben          vid åpen                                   Bonnventilen sto pib åben sǻ vanne’ fosste inn

Pilgrim            hummer

uten klør                                  Ein stakkars pilgrim i heile trekke’, det va alt

Pinalhus          pennal                                     Han hadde glømt pinalhuse’ hjemme i da’ igjen

Pinsti               pinse                                       Det bli’ nok ikkje noe før hen t’ pinsti’

Plau                 plog                                         Den gamle paluen va’ bare å skifte ud med ein ny

Pokke på         insistere                                   Det kan’kje nytte hå møe du en pokke på at du har

                                                                              rett

Porrelibbe       kjælenavn for sauer                  Stakkar porrelibbe’, kom så ska’ dere få mel!

Potets(er)         poteter                                     I år står potetsan’ sabla fint

Potle                pusle                                       Hå æ’ d’ dæ’r potle mæ’, gude?

Prime              gå fra vettet                              E tru’ du prime!

Probere           prøve                                       Mi ska’ probere å vere opp onder dere (ved siden av

                                                                       en båt – på sjøen) om ein times ti’                    

Prosentstein    stein som ble benyttet for

å spare sement                          Mi brukte møe prosentstein i støyben (nå brukers

                                                    singel)

Pussenille        puslete, liten, kan

være en skøyer etc.                   Han va’ ein orntli’ pussenille, den guden

Pompespiker   små spiker med store flate        

hoder                                       Det va’ vikti’ å bruge pompespigger t’ pappen

Puttisse            lange tøyremser til og

surre rundt leggen når

en skulle ut i snøen                   Att mi måtte há på ’puttisse i snøen likte mi ongan

                                                                       dårlig

På hall åte       halvveis kantet,                       

                          henger og slenger                       Sjekta lå på hall `åte inne på gronnen, mǽ lavvanne’

                                                                        Det meste va’ på hall `åte der ombor

Påde                presse                                       Slutt mǽ å  påde så skrekkeli’!

Pråm               pram (liten robåt)                     E to’ pråmmen å rodde over t’ Lilleholmen

Pungen            pengebok                                 Pongen e’ tom, som du ser, har e ingen penge

Pøs                  bøtte                                        Vi’ du hente en pøs varmt vann t’ me?

R.

”Rasmus”         et ”noanavn” for sjøen             Rasmus gjekk grov på ydde’sia

Rage opp for   gå tom for                                Mi holdt på å rage opp fårr’ diesel på vei hjem

Rause              også rase sammen                    Heile lasse’ hålt på å rause overbor

Rause              ruve                                         Det rauste gott, det lasse’ di hadde lesst

Rei                  flere folk e. dyr i bevegelse       Det kom ei rei mæ’ folk

Rei                  ankerplass                                Mi ankra på reia i fleire da’e’

Remedier        saker og ting                            Det va’ mange rare remedie’ han hadde mǽ ombor’

Rennefågg       snøføyke                                  Det satt inn mæ rennfogg hele uga

Renneså          dragsug                                    Det va’ ei renneså, som i ei elv             

Rennedrede     diaré                                        Det gjekk kvalme og rennedrede i hele nabolage’

Riskerlig         risikabelt                                  Det va’ temmeli’ riskeli’ å gå kloss opp onner lann

Raudilter         en som alltid følger etter           Han va ein evi’ raudilter, den guden

Rosse               vindkule                                  Det kom et par krafti’ rosse

Ronse              en huske                                  Ongane likte godt å’ ronse nere i haven

Rontforbi        her og der                                Mi jekk mest rontforbi den lørdagskvelln

Ronne              kratt, lavt og tettvoksende

eik eller andre trær                    Mi hålt oss møe i ronnan(e) som bånn

Rosentre          blomster tre                              Ho hadde none fine rosentre i haven

Ruglet              ustødding                                 Stillase’ va’ heilt roglete, så mi jækk ikkje opp i det

Ruglete            ujevnt/ ikke glatt                      Isen va’ ganske roglete den vinteren

Rullepølse       fårerrull av slagside                  Værr’ høst nå’ mi hadde slakte lafe bestemor                                                                           rollepølse

Rypesekk        ryggsekk                                  Det hang ein urgammel rypesekk ette’ bestefar på

                                                                             låven

Råbane sønn   ”himmelropende urett”

forferdelig synn                        Det va’ ei råbane sønn at byfålkan skolle få rett

Råge                mer eller full (haug på)             Di hadde råge på alle bærrspannan’

S.

Sabla               forstekende uttrykk                   Det va’ sabla morro!

Saktens           gjerne                                      Mi kan saktens det

Settete til         dø                                            Di konne lett sette t’ i det vêre’

Simmer           dårlig kvalitet                           Det va’ no’ simmre greie’

Sjag/sjagen      spinkel, svak ting                      Det va’ et sjag a’ ei flaggstang

Sjibbusval       svalgang uten for sjøbua           Mi sadd i sjibbusvala ud over ettemidda’en

Sjebbe             gjøre grimaser                          Gudongen bjynte å sjebbe t’ di voksne

Sjebe seg         stelle seg                                  Ho må få ti’ t’ å sjebe se før o’ ska’ ud

Sjebe seg          skikke seg                                Di fekk beskje om å skjebe sæ’

Sjebelig           skikkelig                                  Det va’ ein sjebeli’ mann o’ fekk

Sjebelse           styrelse                                    Det må ein konne kalle ein sjebelse

() Sjel          (sei) selv                                  Du kan gjørr’ de’ sjel!

Sjur                 motsatt av glatt                         Bonnen på båden e’ heilt sjur ett å ha vært i isen

Siri                  søppelbøtte (på fiskebåt)           Vil du tømme siri?

Slabbedask      udugelig person                        Han va’ ein skikkeli’ slabbedask

Slabberas        sammenkomst                          Det va’ et kosli’ kaffislabbras (opr. gaml tysk

                                                                       utrykk for løsprat)

Stomp              brød                                         Det va’ fersk stomp på bor’e t’ frokost

Strippa            bøtte av tre, ofte                      

                          benyttet om nattprevent            Før i ti’a va det å gå på strippa om natta

Styve               merking av sau                         Han styvte sauan’ i begge øran’

Stø                   båtstrand                                  Han gjekk ner i støa forr’ å se t’ bådan’

Støkkesokker  sukkerbit                                  Det va’ vikti allti å ha støkkesokker på bore

Snurten           fornermet                                 Ho blei ganske snurten

Snøden             skuffet                                     Han blei krafti’ snøden då’ gjesten va’ gått før an

                                                                             kom

Smeise             slå                                           E smeiste t’ an mitt i fjese

Smørr              smør                                        Ska’ du’kje ha smørr på brøe’?

Skålen             fjøsgangen                               Skålen va’ foll a saue’ som hadde komme’ sæ’ laus

Skåll(a)            laftliggende høsttåke                Skålla lå som ertesoppe den da’en

Skårfest          hylle eller skår der dyr

                        kan gå seg fast                          Ein a sauan vår hadde gått i skårfest

Skodfeste        akterfortøyning liten båt            De va vikti å allti legge rosjekta for skodfest

Skode/skåde    ror båten bakover                     Det va lettest å skode udover t’ første teina

Slaberas          (kaffe)selskap                          Mi va’ bedd i kaffislabras te’ bestemor         

Sly                   grønske (i vann/sjø)                  Bokta va’ foll a sly

Spae                spade                                       De e’ omauli’ å finne ein spae i dette huse’!

Sursvart/sursott svarttrost                               Sursvarten har snart ede opp alle bærran’

Spøde              strikkepinne                             Bestemor miste stadi ei spøde på golve

T.

Talj/talg          fett av sau                                Det va’ vikti å samle talj nå mi slakte sauam

Taske              veske                                       Ho hadde glømt taska på butikken

Tikken             barnelek                                   Ongan’ lekte tikken om kvellan’

Tinnel              tau/snor opp og ende på garn     Tinnlen va’ ødelagt på garne

Træv               loftet i ei sjøbu/låve                  Heile træve va’ folt a garn å teine’

Trutne             trekke tilseg vann                     Sjekta mått først trutne før ho blei tett

Tuste               mangfoldig betydning

                        som langsom, ikke bli

                        ferdig med noe,                        Han jekk der å tusta for se sjel.

                        eller Alzheimer (gå i tusta)        Nå va’ ho så gammel at ho jekk i tusta.

Tuske              viske, samtale lavt                    Ho sadd å tuska mǽ naboen

Tøe                  gresset som gror

etter slåtten                              Dere må’kje la dyran’ gå i tøa, det bli’ bare                                                                 mavesjuge!

U.

Ukjure            slem/spilloppmaker                  Han va’ ei orntli’ ukjure.

Udgammel       svært gammelt                          Nabohuse va’ udgammelt

V.

Vasstaske        en tom krabbe                          Det va’kje ant enn vastaske alle  paltoskteinan

Veddemel        hvetemel                                  Mi bånn lavte (laga) lim uda’ veddemel

Vagle seg         sette seg på vagle,                    

                          eller noe høyt                           Hønsan’ hadde vaglesæ tili’ den kvellen

Valen               nummen – stivfrossen               E va’ heilt valen ette å ha vært ute i kulla

Viotta              uten styring, gå seg vill             Mi va’ kommen på viåtta

Vime               ubestemt – vinglete                   Hun va’ ei vime!

Vestlandet       området fra Mandal

og vestover                              Mi jekk på vestlande’ fårr’ å fiske makrel

Vreist              fiskeskjell                                Det var vreist åver heile båden ette’ all fisken

Y.

Yle                  gråte, skrike                             Å e’ dé du yle’ ette’?

Æ.

Æ/e det så

nøye?               er det så nøye?                         Æ’ dé så nøye hå’henne mi går?

Munnhell

Her er utrykkene/munnhellene satt opp i dialektform i kursiv, med forklaring i vanlig skrift etterpå.

Komme te hektan                                  bli bra igjen, komme til seg selv

Det va likt se!                                      det var typisk

Du veid, me å de!                                 Du vet, du og jeg – når en vil innynde seg hos noen

Det hjelpe, alt me se                             alle monner drar

Møe te mennesk                                   fin menneske

Det e’ løsten som drive verke’               når en vill noe, får det til; det er rat hva en kan få til, bare en vil det; man kan få til det meste

Det rabe a’ tåga                                   snøen raser av taket

Det kåm som det va heven på me           når en plutselig blir syk

Slenge dritt                                          komme med spydigheter

Vere lide hjerta på-                              ha lite lyst til, eller mot til

Hå komme godt te det-                          bli godt gift

Det e’omauli                                        kan ikke få det til, det er umulig for meg

Di snakke som di blinne slåst                sier noe som verken ”henger i sekk eller tau”, det henger ikke på greip

Som å stikke tonga du a’vindue’            om mat en synes det er lite smak i

Bide merke i                                         legge merke til

De mogge te                                         det ser det som det blir regn

Kan’kje se øyan a’ di!                           om barn det er vanskelig å passe

Lang å sjaben                                      lang å tynn

Aldri ens de’                                        ikke bry deg om det

Han e’kje langt på                               

fjoren kåmmen                                     nokså grønn/ung (om barn og ungdom)

De e’kje annt te-                                   om et eller annet som bare kan rives; kan ikke brukes til noe annet

Dasslåg med snelle på–                         skjellsord

Den eiene filla slå sen andre i hel          rimelig falleferdig

Det va’kje naua då!                              det er ikke farlig da; en greier seg godt

Det går ann i ein sjøyd                         det går an i et knipetak

Det har’kje no forse’                            betyr ingen ting

Det ska’ vårde vist                               det skal være vist; det er helt sikket

Det spøge’ for                                      det er fare for

Det må foglan vede                              det må fuglene vite, Vår Herre vet; underforstått; Det er ikke godt å vite

Din far va’kje glassmester                    når noen skygger for lyste (I dag TV`n)

Du e’je for takk!                                   ingenting tess, duger ikke til noe

Du søde minn!                                      (forskrekkelse)

Du store merakkels                              (forskrekkelse)

E ville ikkje ha jort det

om dé va allår så!                                ville aldri ha gjort det, uansett hva det hadde bydd meg

E meine’ du prime                                jeg mener du tøyser(dett er tøys)

E har’kje sett magen i mitt

sønnelie liv!                                         om noe helt vilt og galt

Ein konne mest’ikkje

høre mannemål                                    mye bråk, kunne nesten ikke høre når folk snakket     

Fisletud og bringebærtrud                    om sladrehank som virker troskylding

Han solle’kje gå lausbeint!                   burde settes fast

Heile sullamitten                                  alt i sammen

Ho va’kje si sanne                                var ikke som hun brukte å være

Ho va’så vill som ein fogl                      vill og gal

Hå e’ tess?                                          hva er på fære?

I det bele’                                             på den tiden; i det øyeblikket

I tønne lofta                                         i løse lufta

Ikkje te å stå imod                                ikke til å si nei takk til

Kåmme onner vêr mǽ                           få rede på

Kåmme som kalla                                 komme i rett tid

Legg brett på                                       ta alvorlig

Mi har nok uda’…                                når en har rikelig av noe

Få koga                                               få nok fisk til middag

Nå ska’ de bli månelyst!                        nu skal det bli spetakkel

Nårr’ stømperen ska’

hjelpe stakkaren                                   den ene er like dårlig som den andre

På ville vona                                        høyst usikkert

Som døden på ein borenne                    se elendig ut

Som bare derr’te!                                 kraftuttrykk: Det var som bare F….

Som dy og fen                                      dy=våt, fen=søle/jord. Svart og søkk vår!

Som ell og forgift                                  (han) kom in som ild og gift (som et uvær; rimelig oppjaga/sint)

Så det står ette’                                    så det koster etter; som bare det

Sur som kvin                                        skikkelig surt (rognebær)

Være stebån                                         ikke få så mye som de andre

E har’kje kon to                                   har ikke flere eller to, har kun to

Kåmme i harnisk                                  bli sint

Være i skådde’                                     være populær, være poppulær

Det kan vere så uvant                           det er det samme; hipp som happ

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.