Tekst Arild Hansen
I dag, fredag 4. september, fyller Per Georg Kristoffersen fra Flekkerøy 100 år. Han er oppvokst på Kjære, men i ungdomstiden flyttet familien ned i Skudeviga, og i årenes løp har han på folkemunne bare blitt kalt for «Per i Skudeviga».
Her er gratulasjoner fra Kongehuset (foto Petter Kristoffersen)
Fisker
Forrige mandag traff «4625» Per og hans fire barn Wenche, Petter, Øyvind og Torunn borte ved det koselige huset i Alsviga, hvor han og kona Hildur flyttet inn i i 1955.
– Vi giftet oss i 1950. Hun kom i fra Romsviga på andre siden av Vestergabet, sier Per og smiler, og forteller litt videre om oppveksten som både barn og ungdom.
– Det ble jo mye ut på havet for å fiske, først sammen med pappa, og siden alene.
Faren het Petter, og kom fra Romsviga, mens moren Gunda Sofie kom fra den gamle «Kileura-slekta» som den eldre garde så søtt kaller det for her ute.
Her er Per nede på brygga i Skudeviga, eller gjerne på «sitt andre hjem». For det var her fiskebåtene deres lå, og det var her han jobbet som daglig leder for Fiskernes Salgslag. Bildet er tatt forrige mandag (foto Arild Hansen)
Som alle øyas øvrige barn ble det skolegang oppe ved det gamle skolehuset som lå der kirken ligger i dag. De gikk annen hver dag på skolen, og på fritiden ble det mye fisking.
– Jeg var så ivrig etter denne hobbyen, at da jeg var fjorten år dro jeg helt alene ut på sjøen, og så overnattet jeg like godt i båten. Under deler av krigen lå jeg og andre fiskere helt borte ved Lillesand for å prøve lykken.
I denne kroken hjemme i haven storkoser Per seg når været spiller på lag (foto Arild Hansen)
Det var jo ei spesiell tid, sier Per og titter utover den koselige og fine hagen sin.
– Her har han kost seg i alle år. Nå været spiller på lag, har han sin vante plass i kroken kliss ved inngangspartiet, sier datteren Wenche som liker å stelle i hagen til fars sin.
Kjøpte sjekte
Under krigen kjøpte han seg like godt sin egen sjekte. Per forteller:
– Den kjøpte jeg inne i Hanneviga hos Brdr. Roland, de som var så kjente for å lage fine båter. Den var på 26 fot, og kostet 2.000 kroner.
Per vokste opp sammen med søsknene Allis, Kristoffer, Ingvar, Ole Kristian og Ellen.
– Da jeg fylte de 23, kjøpte jeg og brødrene mine fiskebåten «Eddey». Og med årene kjøpte vi videre båtene «Nordvik», «Marina», «Diann» og på tampen gode «Ponny». Det var ei herlig og minnerik tid, sier Per som gikk i land i 1968 grunnet sykdom.
Etter hvert ble han daglig leder hos Fiskernes Salgslag som holdt hus på brygga i Skudeviga, der jo Per hadde trådd sine barne- og ungdomsbein, og hvor båtene deres lå fortøyd de få timene de ikke var ute på fiske.
Foto privat.
– Det var en artig jobb dette, selv om det var på land. Med årene gikk jeg om bord i fiskebåten igjen, og jeg fisket mye alene der ute. Etter hvert ble min bror Ingvar med, men da han gikk bort for halvannet år siden, gikk jeg i land, sier Per.
– Du ga deg altså som fisker i en alder av 98 1/2 år gammel?
– Ja, æ gjorde vel det, sier Per og ler godt.
Et utrolig liv
Folk i litt satt alder minnes kanskje filmen og boka «om «Den gamle mannen og havet» med Ernest Hemningway som regissør. Tittelen her står jo også i litt stil til «Per i Skudeviga» sitt uendelig lange liv ute på det blå havet.
Foto privat.
– Joda, det har vært mange lange, men like ufattelig mange og veldig gode år som fisker, sier Per som forleden dag fikk gratulasjoner fra Kongehuset, slik tradisjonen er fra fra Slottet når folk her hjemme fyller de 100.
– Det har jo vært interessant å følge pappas liv som fisker. Vi hadde ett godt å trygt hjem, og vi koste oss veldig når han var hjemme. Så må du på tampen få med at han var veldig glad i å gå på jakt. Så det var ikke bare på sjøen han koste seg, også til fjells, sier sønnen Petter, som fikk navnet etter bestefaren sin den gang han så dagens lys.
Foto privat.
Foto privat.
Foto privat.
Foto privat.