Tekst og foto Arild Hansen
– Jeg kvakk jo til da jeg så hva jeg egentlig hadde søkt opp med metalldetektoren min. Hadde jo sett en granat på ett museum før i ett annet sammenheng, så jeg måtte bare forholde meg helt rolig.
Her er Isak fotografert ved Storetjønna med metalldektoren sin.
Stille terreng
Det er Isak Rudolfsen som sier dette til «4625» når vi treffer han og pappa Espen ved Storetjønna mandag ettermiddag.
Det var onsdag 15. mai at 14-åringen var ute på en av sine turer med metalldetektoren sin, en litt gøyal hobby som han tyr til når han får lyst til å ta seg en tur i skauen.
– Det begynte vel for rundt tre år siden da jeg lånte en som pappa hadde stående hjemme. Etter hvert kjøpte jeg min egen, og jeg har jo vært rundt om på hele Flekkerøy og søkt etter forskjellige ting. Men helt klart mest på Vesterøya. Jeg finner en del patroner og hylser. Aluminium og mye søppel. Og så finner jeg mynter. De to helt spesielle du tar bilde av her, er en dansk shilling fra 1723 og en fransk mynt. Ellers er det mynter fra forrige århundre, sier Isak og smiler.
Men, onsdag 15. mai kvakk han til litt ekstra.
Her er en fransk og en dansk mynt som Isak har funnet på sine søk.
Veldig rustet
Isak forteller videre:
– Jeg var ute på en av mine turer i skogen her ute på Kjære. Ett lite stykke fra Storetjønna. Her var det ingen tursti, så her vandrer det sjeldent folk, tenker jeg. Metalldetektoren reagerer med lyd, og displayet viste at det var jern og «noe annet». Jeg begynte å grave helt forsiktig med fingrene, og sånn cirka ti centimeter under jorda lå den der, en granat. Jeg tenkte meg godt om, tok forsiktig i den, og la den ved ett tre som stod tett ved, sier Isak og fortsetter:
– Så måtte jeg hjem og fortelle om det spesielle funnet. Fredag gikk jeg og pappa opp for å ta en nærmere titt. Granaten lå jo selvfølgelig der jeg hadde plassert den, helt usynlig hvis det plutselig skulle dukke opp folk i ett ullent terreng.
Pappa Espen forteller:
– Det var jo ett uvant syn, må jo si det. Jeg tok bilder av den, og da jeg kom hjem sendte jeg bildene over til politiet. Dagen etter, på selveste 17. mai ringte telefonen. Det var politiet som bekreftet mailen de hadde fått, og de tok saken videre. Og vi måtte ikke legge bildene ut på nett, for å ikke oppskake folk, sier Espen, og forteller videre:
Her er Isak sammen med pappa Espen ved Storetjønna.
Forsvaret
– Over helgen tok Forsvaret kontakt, og tirsdag kom de ut, og Isak møtte to personer derfra i rundkjøringen.
Isak forteller:
– Jeg viste de plassen hvor jeg hadde funnet granaten, og mens han ene ble igjen ved funnstedet, kjørte han andre meg hjem. De skulle sprenge granaten, og jeg satte meg bare til hjemme. Og ventet. Rundt halvannen time senere kom det ett skikkelig drønn, ett smell som nok mange her ute på, i hvert fall på Vesterøya, merket godt, sier Isak.
Beboere på Vesterøya bekrefter overfor «4625» at det hørtes «lang vei», eller at det «ristet» ekstra godt i veggene.
– Granaten var cirka 15 centimeter lang, og 40 mm i diameter. De mente at den kom fra krigens dager, og at den var skutt ut og tilfeldigvis og landet der uten at den har gått av, sier Espen som måtte hilse veldig fra personene i Forsvaret til sønnen å fortelle at han har oppført seg helt korrekt i dette han stod alene i ute i skauen onsdag 15. mai.
– Gøy og godt å høre. Han har fått tilbakemelding, sier Espen Rudolfsen med ett stort smil.