Tekst og foto Arild Hansen
– Jo takk. Det var ett trygt og godt sted å vokse opp her på Flekkerøy. Ikke minst ett gøyalt sted, sier Bent Lindebø til «4625».
I Holeberget
Vi treffer den blide Lindebøgutten lørdag formiddag borte på Kårholmen. Det er jo litt ekstra kjekt å ha både kilen og idyllen over på Lindebø i bakgrunnen når bilder skal taes.
– Det er jo der over, og i ett av husene inne bak i Holeberget, at jeg vokste opp og løp mine barnsben, sier Bent, og mimrer tilbake til ei barne- og ungdomstid som er proppfull av gode minner. Pappen heter Åge. Han var i sin tid en av de beste til å spille ball her ute, og det var klubber innover som snakket varmt om han da han herjet for Fløy. Mammaen heter Wenche (Hageland). Hun var i sin tid en habil og god håndballspiller inne hos IK Våg. Og søsknene bærer navnene Hans, Lene og Nina.
Bent og søskenene var mye å lekte i Lindebøskauen. Her ved ett av de gamle sommerfjøsene.
Skole og jobb
– Jeg begynte på førskole som seksåring nede i kjelleren på Bedehuset. Det er faktisk 33 år siden det, sier Bent og smiler under praten som vi har valgt å ta godt og varmt inne på Amfi Vågsbygd. Ett sted jo en del øyfolk ofte treffes over en kaffekopp og en liten kjas.
Året etter ble det opp på barneskolen i Myra. Rundt tretti barn møtte opp til sin aller første offisielle skoledag, og barna ble delt inn i to klasser.
– Vi var både jenter og gutter, og de to klassene ble delt inn etter hvor du bodde på øya, sier Bent.
Etter endt barneskole, gikk turen til en temmelig ny ungdomsskole inne i Lindebøskauen. I skauen hvor han jo bodde, og som skulle bli hans tumleplass i mye av oppveksten.
Etter tre år på skole tett ved hjemstedet, ble det tur gjennom tunnelen og videre innover til Vågsbygd og Videregående skole der.
– Ved siden av skolegangen jobbet jeg litt på Posten, og da de tre årene på Videregående var over, jobbet jeg ett helt år i Posten ute i Sørlandsparken, sier Bent.
Så kalte det militæret, og det var på tide å kle seg opp i Kongens klær. Først som rekrutt på Madla, og videre på fellesoperative hovedkvarter på Jåttå ved Stavanger.
På Mjåvann
Etter endt militærtjeneste vestpå, var det ut i arbeidslivet.
– Jeg fikk jobb hos Celsa Steelsservice på Mjåvann. Der handlet det om kapping og bøying av armeringsjern. Der var jeg i syv år før jeg jobbet halvannet år hos Skjærgårdsbygg AS på Geiderøya. Der jobber jeg med å lage brygger, samt og forskale, sier Bent og fortsetter:
Utenfor Hellemyr barnehage. Foto: Aušra Vagonė.
– I 2016 søkte jeg på barnehagelærerstudiet på UiA. Der var jeg i tre år. Samtidig jobbet jeg litt på si i Hjemmesykepleien. Så fikk jeg ett års vikariat på Bråvannsåsen barnehage, og året etter, i 2020 fikk jeg fast jobb i Hellemyr barnehage. Der jobber jeg den dag i dag, og trives utmerket sammen med rundt 40 barn og 15-20 voksne, sier Bent Lindebø.
På fritiden
Når sagt, og litt selvfølgelig; det måtte nesten bli ballspill for Bent når han skulle forsøke seg med lek som en liten guttepjokk. – Jeg begynte i Fløy som seksåring, og spilte frem til jeg var tolv. Inne i denne perioden ble det jo også arrangert ett fotball-VM i USA, hvor jo også Norge deltok. Minnes dette VM noe veldig. Jeg ble helt hekta på fotball, sier Bent og ler godt og mimrer videre:
– Husker jo en dramatisk finale mellom Brasil og Italia. Det var helt vilt, og Brasil måtte ha straffesparkkonkurranse før de kunne ta med seg den store bøtta hjem. Joda, det var gøy med fotball den gang, minnes han.
Om det var gøy med VM i TV-stua hjemme i Holeberget, var det jommen gøy på de to banene inne i Lindebøskauen også.
– Vi spilte mye fotball på Modenabanen før i tida da den var grusbelagt, sier Bent.
– Det var ei utrolig gøy tid. Vi «bodde» jo på banene der inne. Samtidig, og da vi var litt mindre lekte vi mye inne i Lindebøskauen. Her gikk det i ett sett, mellom hundrevis av høye trær og sommerfjøs, sier Bent, som etter hvert ble litt smittet av det storebror Hans drev med på fritiden.
Kajakk
– Min bror hadde begynt med konkurransepadling inne hos Kristiansand Kajakklubb i Nodeviga og ved anlegget deres på Gillsvannet. Etter hvert fristet dette, og en dag kastet jeg meg ut i kajakken, og så var det gjort. Med god hjelp fra både mamma og pappa bygde vi vårt eget treningsstudio hjemme på låven i Holeberget, og mens jeg og broder padlet og trente som noen «gale» i Lindebøkilen, satt pappa å overvåket og passet på i GH-en, så ikke noe galt skjedde. Min søster Lene padlet også konkurranser, så foreldrene våre fylte opp bilen og kjørte oss over alt der vi skulle. Pappa var også med å startet opp Flekkerøy Padleklubb som jo i dag holder det gående og holder til borte i Alsviga, sier Bent, som ble en skikkelig racer i kajakken. Så god ble han, at han like godt ble tatt ut på Ungdomslandslaget. Det ble tur til Nordisk mesterskap i Maribo i Danmark. Da satt han i en firer-kajakk, og det ble to femteplasser totalt. Så på den tiden kunne øygutten titulere seg som «topp 10» blant landets beste 16-åringer. Ikke verst!
Jeg ble tatt ut på ungdomslandslaget som 16 åring, og deltok i nordisk mesterskap i Maribo i Danmark. Bildet er fra Lindebøkilen. Foto: Privat.
Musikken
Ved siden av alt dette vi har skrevet om den gøyale Flekkerøy-gutten, har han også hatt tid til å klunke på gitaren. Faktisk helt fra åtteårs-alderen av. Også den gang fristet av storebror Hans, som allerede hadde holdt på ei god stund.
– Jeg ville helst blitt trommis, men det hadde mulig blitt for mye bråk hjemme i «gada». For det bråkte nok ekstra godt da vi startet vårt eget orkester hjemme. Med meg som trommis på gryter og grytelokk, smiler Bent, som begynte på musikkskolen inne på Musikkens Hus med Jan Erik Usterud som lærer.
Bent spiller guitar i familieselskap som 9-10 åring. Foto: Privat.
– Jeg var åtte år gammel. Jeg og klassekameratene mine Endre Samuelsen og Torleif Aanundsen begynte sammen. Var der i tre år. Jeg var ikke av de ivrigste, ikke som jeg var i fotballen, minnes jeg. Hjemme fikk jeg hjelp av Hans, og på den tiden kom også en el-gitar på banen, sier Bent Lindebø.
I tiden som fulgte, ble det litt av og på. De to brødrene lagde mye musikk sammen, så på fritiden nå gikk musikken og padlingen hånd i hånd.
Bent og storebror Hans har hatt rockeband siden vi var små. Foto privat.
– Da jeg var 16-17 år ble det slutt på aktiv padling, og musikken overtok mer og mer av fritiden. På den tiden ble det mye enklere å spille inn sin egen musikk, og med årene ballet det bare på seg. I 2009 ble jeg spurt om å prøvespille i Guardians Of Time. Der var jeg med i tre år, og fikk også gleden av å være med på å spille inn ett album. Det var stas. Vi var også i Russland den gang og spilte to konserter. Vi var også oppvarmingsband ei gang for verdenskjente W.A.S.P. , sier Bent like blid og fornøyd.
Live konsert i Bergen med mitt tidligere band Guardians of Time i 2010. Foto: Ukjent
Han trappet imidlertid ned med musikken i 2011. Året etter ble nemlig datteren Isabelle født, og nå handlet det kun om hjemmebane.
Bent og datteren Isabelle. Foto privat.
Maraton og musikk
Etter hvert skulle det dukke opp en ny interesse i Bents liv. Nå handlet det om løping.
– Det var i grunnen litt vilt. Jeg har blant annet løpt Paris, København og Oslo Maraton, sier Bent som fortsetter og forteller videre om noe han gleder seg veldig til. Nemlig den første julekonserten i Lyngdal, videre i Oslo, så til Kilden i Kristiansand, så Arendal og så avsluttes det hele i Buen Konserthus i Mandal.
Live med Symfonica i Kilden desember 2023. Foto: Elin Johanne Lian.
– Det nystartede bandet Symfonica manglet en gitarist i mars i fjor. Jeg ble spurt, og takket promte ja. Vi startet med å lage julemusikk, og i fjor var vi to kvelder på Kilden med smekkfulle hus, vi var i Arendal Kulturhus og på Sygna på Nodeland. Vi har også vært leid inn som underholdning under arrangementet «Fabelaktig fredag» i regi av Varodd Industrier og NAV. Så nå handler det meste om julemåneden. Vi gleder oss veldig, avslutter Bent Lindebø.
Symfonica bandbilde fra 2024. Fra venstre: Daniel Stålnacke (trommer), Kim Slotten (tangenter), Ragnar Klami (bass), Ann Kristin Eikeland (vokal), Andreas Ougland (vokal), Pål Olsen (gitar) og Bent Lindebø (gitar). Foto: Timo Klami.
Billetter til Symfonicas episke julekonserter er nå ute for salg. Dette vil du ikke gå glipp av! Sjekk om vi kommer til en by nær deg. Vi spiller fra Oslo Konserthus og ned til Lyngdal
Bestill på hjemmesidene til konserthusene. Noen av konsertene begynner å fylles opp. Så vær tidlig ute!
https://kilden.com/forestilling/symfonica/
https://oslokonserthus.no/program/symfonicahttps://www.arendalkulturhus.no/…/symfonica-symfonisk…
https://www.buenkulturhus.no/forest…/symfonica-julekonsert
https://www.lyngdalkulturhus.no/symfonica-r4cyo7