Tekst Arild Hansen
– Joda, dette er bare kjempegøy. Det er «En gledens sport» det vi brettseilere driver med, sier Vegard Torkelsen til «4625» etter helgens mange økter ute i Vestergabet.
Her er medlemmer i Kristiansand Brettseilerklubb ute på en treningsøkt i blæsten i Vestergabet lørdag. Fra venstre Svein Christian Hamre, Daniel Jerling, Vegard Torkelsen, Jan Erik Frost, Stian Johnsen og Cato Andersen. Foto Arild Hansen
I Åshavn
Vegard er leder av Kristiansand Brettseilerklubb. Sjøl bor han sammen med familien bare noen små hundre meter fra klubbens «hjemmebane» ute på brygga i Åshavn. Og trives utmerket med det.
– Det er på Flekkerøy vi brettseilere treffes. I løpet av en god sommer kan det gjerne være rundt hundre personer her som driver med denne sporten, eller gjerne også de som vil prøve den ut. I tillegg til her ute, har vi containere både i Høllen og ute på Dvergsnestangen. Her har vi utstyr som folk kan låne, sier Vegard, som utdyper uttrykket «En gledens sport» med dette»:
– Vi elsker sol, sterk vind og litt ruskevær. Så er vi også veldig glade i å dra på badestranda når sola skinner og det er stille, sier Vegard på telefonen til «4625».
Vegard Torkelsen gjør seg klar for dagens første økt lørdag formiddag. Foto privat.
Sekundmeter
Lørdag var det orange farevarsel med opp mot 40 sekundmeter på kysten av Møre og Romsdal. Flere småøyer ble isolert da Repsøybrua ble stengt på fylkesvei 659 i Ålesund kommune. Litt mer lokalt; Color Lines Superspeed gikk ut fra Hampa som vanlig klokken 08.00, men det ble ikke noe retur i 12.00-tiden grunnet dårlig vær. Samme dag ute i Åshavn: En liten gjeng brettseilere storkoser seg ute i Vestergabet.
– Joda, det blåste godt på lørdag, sier Vegard, som selvfølgelig ikke opplevde den samme vinden som de gjorde på Vestlandet og ute i Skagerrak og nede i Hirtshals.
– Finnes det en «gylden» regel på når tid dere skal bruke brettet, og ikke?
– En regel er det vel ikke. Det handler om sunn fornuft. Viser vindmåleren fra 12-20 sekundmeter er det prima. Når den viser 30 sekundmeter, og over det, vil folk reagere hvis de ser en brettseiler på sjøen. Vi kan jo være på sjøen året rundt hvis vi ønsker det. Men vi holder oss hjemme hvis temperaturmåleren bare viser noen bitte få plussgrader, sier Vegard og smiler.
Cato Andersen på wingfoil. Foto privat.
Flyr over vannet
Vegard begynte med brettseiling som 15-åring. Før det handlet det om å være en skikkelig tøffing i skibakkene der forskjellige øvelser ble utprøvd og trent mye på. Men, en skade i kneet satte en stopper for videre satsning.
– Min far Roald drev med brettseiling, og da var veien kort fra skibakkene til vannet, sier 36-åringen, som legger til at brettseiling innebærer også tørrtrening som styrke og mobilitet.
– Denne sporten har forandret seg veldig de siste årene. I dag har vi noe som heter «Wingfroil», det er en liten vinge du holder i, samt ett brett med en hydrofoil under. Da «flyr» vi gjerne ‘en meter over vannskorpa, og er vinden bare god nok, kan vi fly så langt vi vil, sier Vegard og smiler.
Vegard Torkelsen med seilbrett og Cato Andersen på wingfoil. Foto privat.
Han avslutter med denne:
– I klubben vår handler det mye om det sosiale. En del av de kronene vi får inn i løpet av ett år, går gjerne til mat og drikke til utøverne. Vi fyrer gjerne opp grillen og koser oss med iskaldt mineralvann til enkelte treningsøkter når sola varmer. Men, det må jo blåse litt.