Tekst og foto Arild Hansen

I mars måned i 1948 forliste fiskebåten «Lyn» fra Flekkerøy utenfor Kvitsøya. En uke eller to senere gikk fiske-kollegaene fra øya om bord i «Skudevik» ut fra Egersund med retning Østlandet med sildemel i rommet og fat med sildeolje på dekket. Ved Østhasselneset på Lista gikk det imidlertid galt. Den snart 98 år gamle øygutten Per Kristoffersen var om bord.

Her er Per på plass ytterst på brygga i Skudeviga. I bakgrunnen ligger båtene fortøyd i Alsviga båthavn.

Fisker ennå

– Visst husker jeg dette godt, sier Per Kristoffersen, eller «Per i Skudeviga» som var klengenavnet hans før i tida.

4. september fyller han 98 år, og den spreke fiskeren holder ennå koken ute på havet. Sammen med broren Ingvar haler de ennå opp blant annet laks, torsk, lyr, krabber og hummer for å nevne noen av delikatessene som de leverer inne hos «Reinhartsen» på Fiskebrygga. Men, vi skrur først klokka helt tilbake til denne ulykksalige dagen i mars borte på Lista i 1948. Vi har sakset følgende fra 100-årsjubileums-boka til Flekkerøy Gjensidige Båtassuranseforening (1898-1998):

Tre fiskere

«Skudevik» la ut fra Egersund lastet med sildemel i rommet og fat med sildeolje på dekket. Båten skulle til Østlandet med lasten, og foruten Per, var båtens eier og onkelen Bjarne Kristoffersen, samt Jakob Taraldsen om bord. På Østhasselneset på Lista kom de for nærme land og støttet antageligvis på ett undervannsskjær. I sammenstøtet blir båten vridd rundt, rett inn mot land. De bakket alt de kunne, motoren stoppet flere ganger når propellen slo mot steiner på bunnen, men båten se’g bare innover i steinene. Det var stille og pent vær, og de greide å losse dekklasten. Båten var ikke sprukket lekk, og de hadde godt håp om å berge den. På Flekkerøy ville de organisere hjelp hjemmefra hurtigst mulig for å trekke båten av. Men lokale folk fra Lista ville vente til dagen etter og mente at de selv kunne greie det. Dagen etter blåste det imidlertid opp til kuling, og båten ble bare mere og mere slått i stykker i fjæresteinene. Redningsforsøket måtte bare oppgis, og det tok lang tid før de fikk berget restene og tauet vraket til Høllen der det senere ble reparert».

Båten Skudevik. Foto Flekkerøy Historielag

Stod på land

– Som jeg skulle ha skrevet dette sjøl. Vi gjorde alt vi kunne for å gjøre båten lettere. Vi pumpet «Skudevik» tom for vann, og alle tønnene med sildeolje ble kastet på vann. Redningsbåten «Andora» fra Lister kom til unnsetning. Det var en robåt, uten motor med 5-6 personer om bord. De gjorde nok sitt beste, men alt som het tau og wire røk tvert. Vi stod sjøl og bivånet det hele fra land, og på natten til den tredje dagen blåste det like mye. Da ble alt arbeid gitt opp. Båten ble rett og slett revet i filler. «Restene» ble som skrevet fraktet til Høllen hvor noe ble reparert, sier den snart 98 år gamle spreke og blide Skudevigeren, og forteller litt mer om tida da han vokste opp:

4. september fyller Per Kristoffersen 98 år. Han liker å ta seg en kjøretur i bilen sin både ute på øya og innover.

Seks søsken

Per er Kjæring god som noen. Han vokste opp sammen med fem søsken. Allis, Kristoffer «Bitten», Ingvar, Ole Kristian og Ellen (Vestberg).

Han er som nevnt født i 4. september 1926, og da han var syv år gammel begynte han på gamleskolen som lå der øyas kirke står oppreist i dag. Og ved skoleslutt i syvende klasse reiste en del jenter og gutter innover med Flekkerøyferga.

– Det var konfirmasjonstid, og vi skulle inn og lese for presten i Oddernes kirke, sier Per og smiler.

Ungdomstida og årene som fulgte sitter som spikret. En kaffetår må til før han fortsetter:

– Så kom krigen. Jeg hadde begynt å fiske med faren min Petter lenge før den tid, og fortsatte utover i 1940-årene. Klassene på skolen ble jo mer eller mindre oppløst, og for min del ble det skoleslutt. Jeg kjøpte min egen båt i 1943, og husker jeg fikk låne 2000 kroner av en onkel. Båten kostet tusenlappen mer, men det var jo veldig mye penger den gang, sier Per og trekker ennå mer på smilebåndet.

Denne gamle vekta var i bruk den gang det var fiskemottak i Skudeviga.

Militæret

I 1947 var det klart for militærtjeneste. 

– Etter en måned på rekruttskolen på Gimlemoen, bar det om bord i jageren «Trondheim». Der var jeg i åtte måneder, før jeg avsluttet tjenesten i kongens klær med tre måneder i Marvika. Etter det bar det rett om bord i «Skudevik», sier Per som ble gift med Hildur Lund. Med årene fikk de barna Wenche, Petter, Øyvind og Torunn.

Som nygifte bodde de først ett par år ute på Berge, før de bygde huset der Per bor i dag, i krysset der veien går ut mot brygga i Alsviga.

– Eller bare noen meter fra «Steiansiktet»som du kan se fra fylkesveien, som jo med årene er blitt veldig kjent på øya, avslutter Per Kristoffersen.

På tampen:

Mandag morgen var han og nevøen Birger ute og trakk ti teiner.

– Og oppe i de lå det til sammen 230 krabber, humrer fiskeren på snart de 98.

Og førstkommende torsdag blir det selvfølgelig ei ny levering til sultne byfolk inne på Fiskebrygga.

I en «mannsalder» har Skudevigerne samlet seg til til en kaffeskvett nede i bua i Skudeviga. Her er Per i prat med nevøen Birger Kristoffersen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.