Foto Arild Hansen

Sommerferien på øya vår er i gang, og som alle andre år før braker den løs med Sørcup, folkeliv, svette fotballsokker og håpefulle trenere. Entusiasmen er stor fra øst til vest med møtepunkt på vår søde øy. I år var det min tur igjen å bidra. Med to barn i Fløy å en tredje på vei er det vanskelig å legge fra seg dugnadsånden. Min mann Andreas aka «legenden» i minibuss verden, tar igjen på seg kjøreoppdrag tur retur rundkjøringen til banen, håpefulle småtasser velter inn i bussen time etter time.

Jeg selv tok ansvar for å redde verden- i saniteten der action skjer. Ett klippe av bandasjer, isposer og plaster stod klart. Til og med strips og fatle kunne man finne frem, alt etter behov. Spent i kroppen, og dønn klar for å redde små barneankler fra forstuvninger, knær med skrubbsår, tørke litt tårer tok jeg dugnads trøya på og stod beredt. Klar for å favne om hvert minste problem.

Min kompanjong for dagen kom direkte fra ambulansen, staut dame som hadde hvert ute en vinternatt før. Så godt bemannet med ambulansetjeneste og legevakt var vi i stand til å takle det meste.

Timene gikk, og det meste gikk ut på å svare på spørsmål, selge mat kuponger og vise vei til garderobe og toalett. Pappkrus med edle brune dråper rant ned en etter en , himmelen åpnet seg og de små håpefulle smilte like godt uansett om det ble litt vått og surt.

Ingrid Vindi Norheim t.v. er sykepleier og Maria Tellefsen var ambulansearbeider under Sør Cup. Foto Arild Hansen

Så kom de to på rappen, ett håndledd og en finger. Valgets kval hvem skal ta hva. Jeg endte opp med å ise ned ei vond hånd, utelukke evt brudd og konkludere med en kraftig forslåelse og motivere til ny kamp etter pausen. Fingeren som min kompanjong tok seg av, ble teipa fast til den andre og de håpefulle kunne fint ta på seg knotteskoene igjen og spille livets kamp.

Man får med seg mye bak en informasjons skranke, å man kan undre seg over hva som av og til foregår i andres verden. Noe som kan være relativt spennende for en person som meg. Dagen i saniteten godt oppsummert, våte barn, sure fotballsokker, ett dusin isposer ble utdelt men ingen alvorlige skader utover småsår, en knekt lilletå og noen vridde håndledd.

Hurra for Sørcup og dugnadsånden.

Brita Magnussen

One thought on “Sørcup 2024 – et tilbakeblikk fra saniteten”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.