Tekst og foto Arild Hansen
– Kort og greit fortalt; Hans Jørgen har gjort et mesterstykket ut av barndomshjemmet vårt her borte på Berge. Han er fingernem helt ut til det ytterste ledd, og du verden så fantastisk fint det er blitt. Dette varmer hjertene våre.
2.834 mål
Søstrene Marna Pettersen og Oddrun Kristiansen var mandag ettermiddag på besøk hos Hans Jørgen Abrahamsen. I 2018 kjøpte han det gamle huset fra 1934, og med på kjøpet fulgte den store plenen som på folkemunne bare går under navnet «Klaras Jorde». Totalt lyder tomta på 2.834 mål. Siden Marna solgte for seks år siden, har de ikke vært tilbake på området. Ikke før mandag.
– Vi har jo kjørt forbi langs fylkesveien og sett forandringene. Men aldri vært inne på tomta. Det vi har opplevd her i dag, varmer ekstra i sola. Jeg er så glad for at nettopp Hans Jørgen ble ny eier. Han har jommen stått på og restaurert og pyntet opp, sa Marna til «4625» etter besøket.
Hans Jørgen takker og bukker for tilliten og sier følgende:
– Nå må du inderlig få med at jeg har gode venner som har hjulpet meg. Spesielt i starten av da vi startet restaureringen av huset. Da gikk det med mange timer av fritiden vår, sier Hans Jørgen og smiler.
Det har han veldig god grunn til. For, les bare videre.
Slik så barndomshjemmet ut den gang Marna og Oddrun vokste opp.
Bjelker og pipa
Han er oppvokst på Kjære, kloss ved bakken som fører ned mot Skudeviga. Til daglig er han tømrer hos Skjærgårdsbygg AS på Geiterøya.
Bak hovedhuset har Hans Jørgen bygd en gapahuk. Og innvendig ser dere et nytt drivhus som snart er klar til bruk.
– For å si det slik. Jeg, og vennegjengen tok tak helt fra bunnen av, og har restaurert alt. I dag er det kun enkelte bjelker og pipa som står igjen fra gammelt av. Så det har vært litt av en jobb. Og ekstra gøy nå som ting begynner å falle på plass, sier Hans Jørgen som i tillegg også har laget en gapahuk inne bak hovedhuset, der et par rådyr pleier å overnatte blant gresstustene. Og inne i gapahuken står det like godt et påbegynt drivhus. Det blide tømreren ønsker nemlig også å forsøke seg som «gartner». Han er allerede godt i gang.
I drivhuset dyrkes det blant annet agurker, tomater, chili og paprika.
Hans Jørgen ved rabarbra-beddet.
Masse bær
– Jeg har lyst til å forsøke å få dette til. Oppe langs det meste av plenen har jeg laget masser av blomsterkasser. Her har jeg plantet alt fra bringebær, bjørnebær, blåbær, solbær, stikkelsbær, svartsurbær, rips og rabarbra. Dette satte jeg i begynnelsen av mai måned. Og ut av dette vil jeg lage både saft, syltetøy og likør. I drivhuset nede ved hekken dyrker jeg agurk, tomater, chili og paprika. Og utenfor har jeg satt poteter i tillegg til jordbær. Å så må jo den store plenen også klippes og holdes ved like. Jo takk. Det blir nok å henge fingrene i fremover, sier Hans Jørgen som koste seg i lag med de to søstrene denne mandags ettermiddagen.
Kanskje ikke så rart.
– Det eneste vi kjenner igjen fra barndomshjemmet vårt her, er der hvor sikringsskapet stod, sier Marna og Oddrun og ler godt.
Her er inngangen til den gamle utedoen.
Mye forandret
Marna er eldst av de to jentene. Hun kom til verden i 1936, mens Oddrun er ni år yngre. Pappaen het Ove Olsen, og mammaen Klara.
– De fleste sa nok Ove O. Berge til pappa. Det var jo sånn her ute. Navn ble gjerne satt ut fra hvor du bodde hen, og spesielt hvis det var andre med samme navn. Bare for å holde greie på hvem det i grunn og bunn handlet om, sier Marna og smiler og ler.
Hun fortsetter:
– Du verden som det har vokst til her ute på tuppen av Vesterøya. Da jeg var liten var det kun to små jenter her. Jeg og Sylvia (Kristiansen). Og det var jo smått med hus. I de senere år har jo hele område blitt større og tettere, sier Marna, og overlater ordet til søsteren.
– Pappa var jo fisker før han begynte å kjøre varebåten Birgit, og når det handler om selve hovedhuset hadde vi tre soverom. Ett til mamma og pappa, ett til våre brødre Kai og Ole, mens jeg og Marna hadde vårt eget. Men vi hadde bare ei seng som vi delte oss mellom, sier Oddrun og fortsetter:
Hans Jørgen har satt opp «Little Bitty» t.v. og bant annet ett drivhus på det som blir kalt for «Klaras jorde».
Slik ser «Klaras jorde» ut fra fylkesveien.
Gikk tog
– Som mange andre hadde vi høns, og melk hentet vi hos «Kristine på Kjelleren» i Onnerveien. Vi hadde brønn i kjelleren, og her nede kokte mamma tøy. I tillegg ble det mye vedfyring. Vi hadde utedo, og i takt med det hadde vi potter og pøs i huset. Joda, det var andre tider før, sier Oddrun, som også husker godt de årene 17. maitoget gikk ut til Belteviga, og senere hjem til «Klaras Jorde».
– Her ute på plenen var det tjukka fullt de gangene 17. maitoget ble avsluttet her. Statsminister Kåre Willoch var jo her ei gang på 1970-tallet. Da var det folksomt. Toget gikk annet hvert år mot Skålevig og hit ut, sier Oddrun.
På tampen forteller Marna følgende:
– På Flekkerøy er jo mange i familie med hverandre. Det er en kjent sak. Enten er du en fetter eller en kusine, eller en eller annen «menning». Som denne; Mannen min Kristoffer gikk jo bare under kallenavnet «Bitten». Og han var fetter til Lars Larssen, eller bare «Lars på Kjære». Så viser det seg jo at han Lars er morfar til Hans Jørgen igjen, så langt, langt der ute finnes slektstreet, avslutter Marna som sammen med Oddrun takker Hans Jørgen hjerteligst for omvisningen, og ikke minst for en koselig mimrestund på tomta der de vokste opp på 1930- og 40-tallet.
Her dyrkes det jordbær og poteter bak drivhuset.
Et stort anker er satt opp midt i beplantningen.
Det spirer og gror i hagen til Hans Jørgen