Tekst og foto Arild Hansen
Det var ikke en eneste stol ledig da Flekkerøy Historielag i forrige uke bød opp til en aldri så liten gøyal mimrekveld om den gang planene om å bygge en tunnel ut til øya dukket opp i 1983. Og ikke minst om all sprengningen og jobben som skulle foregå alle disse titalls metrene under Vestergabet.
Museet til Flekkerøy Historielag var fylt til randen under mimrekvelden 17. april.
Spennende
– For det første er det jo veldig gøy at så mange ville møte frem for å være med på denne mimringen, sa en veldig blid Odd Bjørn Størkson til «4625» etter sammenkomsten i det flotte museet inne i Lindebøskauen.
Planene om å lage ett langt og dypt hull under «Gabet», fikk i hvert fall fart på ryktene. Og i dagene, ukene og månedene som fulgte, ble dette selvfølgelig ei veldig varm potet blant øyboerne. Om det utover denne høsten ble snakket like mye om de nye tunnel-planene som om det forestående hummerfiske, vites ikke. Men mange hundre av de rundt 1700 som bodde her ute den gang, fikk i hvert fall noe helt nytt å både tygge på og gruble over. Hvor skulle tunnelen ligge, mon tro. Var det ikke heller mye bedre å bygge ei bro? Det ble sikkert like mange spørsmål som meninger den gang. Var veinettet her ute mottakelig for en tunnel, eventuelt ei bro, med ei stor utbygging samt en ny stor bilpark. Den gang var det jo bare en lang fylkesvei fra ytterst i Åshavn og ut til enden av Skålevig. Med enkelte stikkveier histen og pisten.
67 prosent
– Joda, minnes godt den tiden. Flekkerøytunnelen AS ble stiftet, og vi satte i gang arbeidet. Det ble lagt ut anbud, og det var bedriften Tunnel & Anlegg ved Tarald Nomeland fra Rysstad i Setesdal som fikk det ærefulle oppdraget, sier Odd Bjørn som var en av frontfigurene bak dette gigantprosjektet som skulle settes i gang.
Med årene ble det mye møtevirksomhet. Og den gang det ble trommet sammen til et folkemøtet i bedehuset, var det stapp fullt av øyboere. Og da avstemningen en dag stod for tur, igjen på bedehuset, viste resultatet 67 prosent for, og 33 prosent mot at det skulle bygges.
– Da var saken klar, sier herr Størkson med et smil etter alle disse årene som har gått siden åpningen 15. august 1989.
Masse folk
Det var Karla Sørensen, som den gang var nær nabo til tunnelåpningen, som fikk oppdraget med å klippe snora. Skolekorpset spilte opp, og selv om det var litte grann yr og litt «paraplyvær», var det møtt opp en haug av øyfolk for å bivåne denne spesielle dagen.
Byens to lokalaviser, Fedrelandsvennen og Morgenavisen Sørlandet, hadde mange oppslag både under arbeidet og ikke minst på den store dagen da tunnelen endelig ble åpnet.
– Jeg var en av motstanderne den gang. Men det gikk ikke så veldig lang tid før æ snudde. I dag er jeg veldig glad for tunnelen, sa Leif Arnesen da kvelden var over.
Han brukte fingrene på pianoet, og sammen med vokalist Richard Tørressen vartet de opp med enkelte av de populære sangene som den gang ble diktet og myntet mot nettopp tunnelen.
– Jeg tror nok folk koste seg her i kveld. Og mange er nok i dag glad for at det ble bygget tunnel den gang, avslutter Odd Bjørn Størkson.
Entreprenøren Nomeland var en celebert gjest. Han fortalte en god del om jobben fra A til Å, foran et stille publikum, og sa blant annet, på kav Rysstad-dialekt:
– Alt gikk vel smertefritt. Det var vel ei gang at en av arbeiderne fikk den ene hånda litt i klem, men det gikk fort over, sa Tarald med et smil.
Tarald Nomeland og hans bedrift fra Rysstad i Setesdal stod bak det aller meste av tunnelarbeidet.
NB: Beate Størkson filmet hele seansen, og under denne teksten kan du få noen smakebiter fra mimrekvelden.