Opprinnelse fra strekningen Randesund til Mandal
Lokale dialektuttrykk fra kysten.
Av Svein Berge
Ordet i feit skrift er typisk ord i dialekten – med noe bokmålsnormering. Det er selvfølgelig en del av disse ordene som ikke bare er typiske for dialekten i dette området, men hele eller deler av resten av landet. Dette er dessuten ikke en full og hel opptegnelse over alle uttrykk som er blitt brukt i landsdelen.
Forklaringen på ordet står med vanlig skrift.
I kursiv er ordet satt i sammenheng i en setning, skrevet slik dialekten ville ha uttalt dette. Enkelte ord er likevel skrevet fullt ut på normalisert bokmål istedenfor dialekt fordi uttalen av vokalen er så ensartet over hele landet – slik som ordene godt, det, for med, nok, (hen)over, hva holde. Å-lyden slik som i ås vil man derfor finne i ordet borge – og dermed skrevet bårge. Likeledes skrevet o-lyd med o – for eksempel unge, sommer (uttales o, ikke u) Apostrof etter en vokal marker en bokstav som skal være der i skriftspråket, ikke finne i uttalen; for eksempel flertalls-r på substantiv eller verb i presens. Men vi har for sikkerhetsskyld utelatt apostrofen i ord som går igjen mye, slik som te (til), va (var), se (seg), me (meg), de (deg). Ved de tre siste ordene kunne man like gjerne ha skrevet sæ, mæ dæ. Merk at ordet for jeg er skrevet e – men gjerne skrevet æ – uttalen varier svært, og her er det skrevet begge uttalemåten alt etter som. Uttalevariasjonen fra e til æ avhenger av stedets dialekt i f. eks i ordet være, eller vere.
A.
Abbenikser grimaser, geberder Han sto der å’ skar abenikse’ te’ oss
Abal epletre Den gamle abalen bar godt i år
Aksla skulder E hadde fått aksla ud a’ ledd
Al kjerneved D’ va’ beinhare ala i den ven
Alligavel likevel Mi skolle aligavel inn té byen
Akkodere forhandle Det blei ei sabla akkodering ud a’ dette
Amber trekar for smør og ost Ho’ hadde mæ’ se’ ein amber mæ’ smørr
Ansless annerledes Det va’ ikke annslesmed det
Arbeie lage (en ny) Mi måtte arbeie nøe teine’ den vinteren
Asjett liten tallerken Han brukte mæst bare asjette
Aurhakke spisshakke Då’ mi’ skolle grave just der va’kkje d´ muli å’ grave
uden aurhakke
Avesjuk misunnelig Di va’ så’ inderli’ avensjuke på’ oss som hadde fått så’
møe
B.
Bagstetrau bake trau Kan ikkje du hente bagstetraue?
Bakke fiskeredskap Mi måtte tili’ på’an nå’ mi’ skolle ud med bakkan’
Balbere barbere E skolle te’ balberen forr’ å’ klippe me‘
Bale mæ holde på med Hå æ’ du’ bale mæ’?
Balere bråke Ongane balerte no’ forskrekkelig
Balen vanskelig Han (sjøen) va’ balen heilt opponne lann
Balongbokse bukse som liknet en ”ballong” Ho hadde fårlade me’ te’ balongbokse på’ sæ’ i jebusrta!
Barselgraud grøt til barselkvinne Nabojærringa lå i barsel, så’ mi’ mor sente åver
barselgraud te’ ho’
Bas være snill Han va’ i bonn og gronn ein bas mann
Bauer tøff kar Det va’ mæ’ ein go bauer det!
Bausen hardballen D’ va’ rækti ein bausen kar, han derr’e
Bedagelig rolig/lat Di derre folkane e’ mæ’ nå’ ei gang svert så’ bedagelige
Bede bite; om fisk Han va’kkje i bede heile da’en
(en) Bede en bit Det va’kje ein liden bede igjen te’ oss!
Begetrå tykk beket råd Nils skomager brukte mæst begetrå i begsømmane
Beidemakk meitemark Det krydde a’ beidemakk etter reinvêre
Beisk ramm – om smak E ska’ sei den va’ beisk å’ svelle!
Beist brukt om husdyr, vanligvis ku Då e’ skolle hente inn beistane i gårkvell va’ di’ vekk!
Beisle bissel – i munnen til hest E konn’kkje finne beisle te’ heste i går.
Beist brukt om vrang person Han hadde et sjikkeli beit te’ kjerring!
Beist brukt også om husdyr/kjyr Hå’ mange beist har du?
Beisle bissel i munnen på hesten D’ va’ sabla vanskeli å’ få’ påan beisle
Begsøm ski sko der sålen var sydd på Mi fek’kje gå inn mæ’ begsøm på’ beinan
Bekjent (politi)betjent Mi stoppte ein bekjent fårr’ å spørr’ om veien
Bræke breke Sauane sto å’ brekte hele da’en
Blæge breke D’ va’ ein sau som blækte så’ himlans’ i formidda’
Belemre bry D’ va’kkje noe å’ belemre naboan’ mæ’
Belåten forsynt E æ’ velbelåten ette den middaen
Berje få høy, D’ blei rein, så’ mi’ måtte berje høye
Berje fiskeredskap Han (vinden) friskte på’ a’ sønnan så’ mi’ måtte berje
teinan
Besønderlig rart D’ der va’ no’ besønderlig no’
Betiss tidsnok D’ va’ jussåvitt du kom i betiss!
Bile øks med lang tynn egg Jakkob va’ møe te’ tømmermann, han brukte bile te’ alt
muli
Bisk skarp – påpasselig E ska’ sei han va’ bisk!
Bisla lite romm, tilbygg til
Inngang – ofte tilbygg E hang a’ mæ’ yddertøye i bisla då’ e’ jækk inn
Bismer vekt – fast lodd og flyttbart I sjøbbua hang det ei gammel bismer
Bismerstøkke fantestykke Han nye naboen minn gjore mæ et sjikklei bismerstøkke
Bissi travel Mi va’ bissi heile vega på’ tampmæ å’ jørr’ klar garnan
Bjønn bjørn D’ blei fotelt at d’ va’ bjønn laus i innlanne
Blade avisen Ho’ henta blade te’ mannen mens han va’ hjemme
Blega blikkstille sjø D’ va’ dam blega heile da’en
Blege sjøørret Mi’ fekk ei sver blege på minst 2 kg i går
Bles lys flekk i pannen på et dyr Kjyra vår, Dagros, hadde ein bles mitt i panna
Belj sterk gråt Hå’ æ’ d’ du belje fårr?
Belåten forsynt E va’ rækti gått belåten ette den middan
Blyse té slå til Så’ blystean té ham så’ det smalt
Blåge vifte, feikte Ho’ sto der å’ blåkte mæ’ skjørtene nesten over haue
Blåsur om melk Di’ kom mæ’ mælk som va’ blåsur te’ mæ‘
Blåtøy arbeidstøy Så’ va’ d’ manda måttan å’ e måtte få’ på’ mæ’ blåtøye ijen.
Bløyda våt og ufyselig Har du nå’ bløyda de ud igjen?
Bodn flerebarn Bodnan va’ ude heile dan’
Bonning strikketøy Den eldre dama hadde mæ’ to boninge’ te’ møde’
Bolverk pæleverk Di’ satt opp nytt bolverk langs digane.
Borge ta på krita D’ e’ allti’ none som ikkje kan betale, men må borge
Branne stor / sterk Han va’ litt a’ ein branne den karen
Brekke bratt bakke D’ mǻ vere den verste brekka på her på øya!
Bråd bratt bakke Mi’ sleid opp bråde mǽ d’ tonge lasse’
Breiskorpe hunnkrabbe Mi’ fekk teinan folle a’ breiskorpe
Bron brun Grasse va’ heilt bront mest heile sommeren
Bruge snud kjefte, skjenne Ho’ kom ud å’ brukte ein forskrekkeli snud på oss
gudane
Bræle bable om Han va’ så’ forvirra å’ skrømt at han bare sto å’ brælte
Brøden dødts trett Mi’ va’ heit brøden ette’ å’ ha’ halt sildegarn heile
natta
Brødøks gammel utskjemt øks D’ va’ ei orntlig brø’øks e fekk fatt på
Brønne (kjyran) gi kuene vann Ho’ skolle på’ skauen fårr’ å’ brønne kjyrane om kvellen
Brøre brødre Mi’ va’ just som brøre alt fem
Bråne smelte(snø) D’ bjynne så’ smått å’ bråne i solhellingan
Bugjærde gjerde for buskap Mi’ mått sette opp nytt bujere langs mæ’ veien
Buste seg være sint E skal sei ho’ busta sæ!
Byretau tau med hegd til å bære høy i E konne ikkje finne byretaue’ pǻ låven
Bælje gråte Hark’je hørt på magen te’ bæljing
Bøde på repparere noe D’ va’ mest omauli’ å’ bødepå den gamle sjøbbudøra
Bøken vesen som var ute i mørket Han konne vere litt a’ ein bøke den samme Ole
Hansen
Børte sæ yppe seg Han skolle allti’ børte sæ’ nǻ han va’ blant folk
Bøse strø Ho’ skolle te’ å’ bøse hos kjyran
Bån et barn Håssen e d’ du hålle båne?
Bånespøk/bådenespøk småtterier D’ va’ på’ ingen måde bådnespøg å’ gå ud i det vêre’
Bånnan/bådnan barna Ho’ skolle passe bånnan fårr’ broren den da’en
Bånnebånnan/bådnebånnan barnebarna Bestefar fiska hommer sammen mæ’ bådnebådnan
Bånsonge lite barn Ho’ oppførte sæ’ just som ein bånsunge!
D.
Dabbe liten dam Gudane seilte mæ’ bådan i den svere dabben
Dandere få skikk på noe Det va’ himla vanskeli å’ få’ dandert julepønten
Daske rusle D’ va’ mest å’ daske henåver veien sønda’s
ettemidda’
Dasse somle Ho’ va’ fel te’ å’ skolle dasse mæ’ alt muli annt’
Daulau vissen løv Tro/tru alri e har sett så’ møe daulau noe gang
Dalfes morgentåke på
myene om høsten Dalfesen lå tjokk åver heile myra den morranen
Deise disse/gjynge D’ va’ skrekkli moro å’ få’ digekanten (grøftekanten) te’ å’ deise
Dille om småarbeide Hå’ e’ d’ du’ dille mæ?
Divan simpel sofa uten armlener Han lå mest på’ divanen
Dondre (ei) stor kraftig kvinne Ho’ va’ ei sjikkeli dondre!
Dondre bråke Mi’ va’ over hos naboaene å’ dondra den kvellen
Done dur(e) Det hørtes ein jevn don fra sjøen heile natta
Dralte somle/tuste Hå’ ædde nå’ du dralte’ ette?
Dravle ostestoff i melk D’ va’ kommen dravle i melka
Dreda et noe forkledtt navn på
løs mage I går hadde e dreda
Drider folkelig navn på utedo Han løb på’ drideren, mæsten mæ’ boksan’ på knean
Dreden spyding Ho’ konne vere orntli dreden nǻ hon va’ i det
lave
Dråg om en doven person Ho’ va’ rett å’ slett ett dåvent dråg
Dråben drept Han va’ ner på’ bli’ dråben då’ han datt ner a’ tage’
Dons/donse dump/støy/skjelv D’ ga et sjikkeli dons i hele hue då’ mi hoppte
Durabelig stor, diger Mi’ fekk ein durabeli’ ein på garnene i går
Dussemang litt ute av form E va’ noe dŭssemang på sønda’ morran
Dømes på
syna se dårlig Mæ’ åran bjynte e’ så smått å’ dømes på syna
Dørestein helle foran døra E stoppte på dørsteinen forr’ å’ tørke a’ benaen’
Døyt av liten verdi D’ va’ikkje vært ein døyt (opr. gml. Hollands mynt)
Dåse liten eske av blikk Æ fækk ei’ sabla grei dåse a’ min onkel
Dåsemikkel en med lite tiltak Han va’ ein skikkelig dåsemikkel (mest om menn)
E.
Eiste testikkel Han sto der å’ klødde sæ’ på’ eistan
Ede krybbe E la edea foll
Edans spiselig Den fisken va’kkje edans for mennesk’!
Einsless en æren Mi’ skolle einsless te’ byen fårr’ å’ betale inn skatten
Ekko et eller annet Å det va’ vel ekk’o predikant som va’ her
Elte jage Mi’ blei elta då’ mi’ va’ på epleslang
Ellfot trekant av jern Di’ hadde ikkje ell’fod der i huse.
Eller enn Han va’kkje ber helle me!
Eplekorte eplekart Dere kann’kkje ede di kortan gude!
Ertepeis ertekrok Han va’ ein orntli’ ertepeis, nårr’ han va’ i det lune’
Etlesæ ha til hensikt Ho’ skolle etlesæ opp te’ byen
Ett bel en stund Dere må’ vente ettbel
F.
Fatle trekantet tørkle av tøy Æ hadde brokke kravebeine å’ måtte ha’ fatle
Falleopp uvant Det falleopp å’ skolle betale reingane på’ data
Falleud bli uvenner Han hadde faltud noe så’ inderli’ mǽ naboen
Fallere gi seg, også gå fallitt Den gamle butikken fallerte etter ner 90 års drift
Fante seg noe som ikke funger Den Marnamotoren konne rekti fante sæ
Fantestøkke skøyerstrek Gudan i 6. klasse va’ ille te’ å’ finne på’ fantestøkke’
Faue(ne) skjøtene, sammenføyningene Den skoffa gjekk follstendig a’ fautan
Feisel liten slegge til boring i fjell Æ hadde glømt å’ ta mæ’ feiselen då’ æ’ skolle mine hålane fårr’ nye jerestålpe
Fjon tynt strå o.l Æ va’ neste fleinskalla, hadde bare non få fjon på’ haue
Fikle pirke/»klå» Han va’ a’ dei som skolle fikle mæ’ alt som fantes
Fisle sladre Ho løb inn te’ frøken fårr’ å fisle på’ gudan
Fisletud sladrehank Hun va’ ein fisletud, og ingen ville vere sammen mæ’ ho
Flebe grine Han flebte fårr’ det aller minste myggestikk!
Flokse fjas/flørte Æ vil påstå ho’ va’ litt a’ ei flokse
Flor fjøs Du må’ bli’ mæ’ i floren å’ melke
Flysse fille D’ va’ bare flyss alt sammen
Flæ flytegjenstandpå garn Mi måtte sjifte alle flean på’ di’ gamle garne
Fløse over fosse over Då’ e skolle koge potetsan fløste di’ over, å’ det noe så’
inderlig
Flødebøtte surmelk med fløte på Bestemor kom allti mæ’ ei flødebøtte te’ oss
Flåset lite seriøs Han va’ kjent fårr’ å’ vere flåsete i kjeften
Fjagg kavaler Ho hadde fonnet sǽ ein fjagg
Fomle klosset D’ va’kje uvanli at d’ blei møe fomling innimellom
Fore furu D’ va’ fin foreskau over heile holmen
Forveden nysgjerrig Den nye naboen vår e’ a’ den forvetne typen
Forvent bortskjemt Han va’ så’ innerli’ forvent hjemmenefra
Forfaren ikke vedlikeholdt Det gamle fjøse va’ volsomt fårfrarent
Forleden for noen dager siden Her forleden fekk mi’ besøk a’ none Britte’
Forleien bli i mangel på noe E blei ganske forlein då’ han fortelte dette
Forjift noe giftig D’ va’ vist no’ forjift mi fekk i tralen på reve’
Forjort utjort/vanskelig D’ va’ som forjort å’ få’ opp teinane
Forligt bli enige D’ va’ikke vanskelig å’ bli’ forligt om den sagen
Forslugen glupsk Tåsken va’ så’ forslugen at han beid på det mæste
Forstøkt forbauset E blei så’ forstøktat e ikkje vist hå’ e skolle svare
Fortererans ergerlig At e ikkje fekk det fine programme, va’ forterans
Forvinnerli veldig stor E har aldri sett ein så’ forvinnerli hai noen gang
Fritte ut spørre ut Han prøvede å’ fritte ud naboen
Fua bakende Nå’ har di’ sodde på fua hele da’en uden å’ gjort de
granne
Fykj fy! Fykj!! Vask monnen din, snakke slig!!!
Føre harpiks Grantrean va folle a’ føre ette mi’ hadde hoggd dei
Fælen skremt Mi blei ganske så’ fælen alle sammen den kvellen
Førre å tyve 40 Gammel betegnelse på tallet 40
G.
Gab betegnelse på pratmaker Han va’ vien kjent får å’ vere litt a’ ein gab.
Gabe rope Di sto der å’ gapte te’ noen jente’ som rodde forbi
Garpe rape Han garpa ette’ å’ ha’ ede den feide fårikålen
Gaule grine, mase Ongane kom gaulans(e) hjem etter å’ ha’ slosst mæ’
Naboens omge
Galning generell betegnelse
Galninger på ukurant valuta,
vanlig brukt av sjøfolk E hadde ein båks foll a’ galninge’ då e mønstra a’
Gjeide den lyse veden i stokken D’ va’ ikkje rare grian dette, bare gjeide i den stokken
Gje`sæ stønne D’ e’kje no å’ gje’sæ fårr’, det derr’e!
Gjev et høyfang D’ va’ mone små gjev hun ga’ kjyan den kvellen
Gjissen ikke tett – om trekar/båt Den gamle båen va’ gjissen
Gjømre årsgammelt lam som får lam D’ æ’kkje no’ gerit nå’ d’ æ’ ei jømre som ska’ lemme
Glubanse storartet D’ va’ ein glubanse båd di’ hadde fått sæ’
Glømsken glemsom Di gamle va’ blitt så’ sabla glømskne i de siste
Glåbe glane, stirre Å e’ de’ de’ du står der å’ glåbe ette’?
Gorr oppkast/sørpe av vår jord D’ va bare gorr åver alt
Grabbe gripe, trive D’ va’ å’ fǻ grabbe mæ’ se’ noe i farta nårr’ ein løb
fårbi
Grapse grafse, søle Gudongen sadd bare å’ grapsa i maden
Grasse luke (ugress) Han skolle på’ storågeren fårr’ å’ grasse gollrøddane
(gullerøttene)
Grasstau tauverk av naturfiner (kokos) D’ gamle grasstaue bejynte å bli kleint
Grassnaud skjellsord Du æ’ mæ’ et gått grassnaud!
Grause knuse D’ va’ graust, det mæste, etter det uvêre’
Grelete grimet Ho va’ heilt grælete all gaulinga
Groen første gresset om våren Alle naboan slapp sauan ud på groen
Gruggen uvel/utilpass Æ hdde vært gruggen heile uga, va’ nok noe æ’ bryggde på’
Gå fuul ta feil Mi va’ nere på å’ gå fuul i den siste ronnkjøria
Gå i ball går dårlig D’ jækk heil i ball fårr’ åss
Gålaus tankeløs Noe så’ gålaus som du e’ noen gange, e’ vel ingen! ’
Gå radi går bra D’ jækk radi jemmåver mæ’ sjø å’ vinn i raua
Gå vest gå galt D’ jekk «rett vest» mæ’ det prosjke
H.
Hallmann hummer med en klo Mi fekk to hallmenn i det første trekke’
Harballen tåle mye Han va’ a’ den harballne typen, den guden
Hauegal fortumla E bli’ follstendi’ hauegal a’ det mase’ deres!
Hauestubs plutselig/umiddelbart Helles e’ det haustubs i senga mǽ dere, alle sammen!
Hause undervannskjær Den hausen viste e jommen mæ’ ikkje om!
Hausen barsk, uredd Han e’ ganske hausen, den mannen
Hauste/hoiste rope Han lå der å’ hauste ette hjelp, i ner ein time
Havdon vedvarende sjødur Ein konne høre havdonen langt innover land den
da’en
Hebbe rygge en hest Nå’ må’ du hebbe dǽ litt
Hegd treklave i enden av et tau Du må’ passe dæ å ikkje få hegda i nakken på den byra
Heiebeist diger skapning D’ va’ et orntli’ heiebeist
Heilskabans med liv og helse i behold Mi kom heldi’vis heilskabans fra sammenstøyde
Hekle redskap til å rense fiber/lin Ho va’ usedvanli flink te’ å’ hekle all linnen mi hadde dyrka
Hellefisk kveite, helleflyndre D’ e’ den største hellefiken e noengang har sett
Helles(t) ellers Helles(t’) har du det bra?
Hendig flink med hendene D’ va’ ei hendi dame det! (Hendimann)
Hesko hestesko D’ va’ just opponder Heskoheia at hunane lå
(barkdelen av tømmerstokk) lå
Hespletre innrettning til vinding av garn,
men ofte brukt som skjellsord Ho va’ ett orntli helpeltre!
Hjell hylle i badstu der kon
ble tørket Æ stangde haue i hjellen då’ æ’ jekk inn på badstua
Hjell loft som dekker litt av rommet D’ vakje uvanlig mi ongan såv på hjellen
Holske hulning Mi fant sauene inne i ein holske/hålske, der di’ hadde
søk ly
Hoppe hella hoppe uten tilløp Alle bådnan, den gang, likte å hoppe hella om
sommarane
Hoser strømper D’ va’ store hål på begge hosane
Hosses henes Den sykkelen va’ ikkje ho’sses
Huse huske, erindre D’ huse’ æ hrr ikke længr
Huser hus i flertall D’ va’ mange fleire huse’ lenger oppe fra sjøen
Hyttesæ verge/klare seg D’ va’ så’ ein mest ikkje konne hyttesæ, sånn som det
blåste
Høvring en fra Høvåg D’ va’ ein Høvring som hadde roda sæ’ over te’
Flekkekrøya
Håle hule/fordypning D’ æ’ ei’ håle just vestenpå, der du kan få fin tosk
Håli spydig Du e’ikkje litde håli, eller hva?
Håffrno? hva er det for noe? Hå’ffrno, æ’ du steine gal?
Hå ǽ det? hva er det? Hå’ ǽ det i veien med den motoren?
Hå ǽ tess? hva står på? Hå’ ǽ tess der nede i stranda? Det æ’ sånn bråk!
Hå ædde? hva er det for noe? Hå’ ædde? E’ dere blitt aldeles galne?
I.
Ihoggane et eller annet sted her D’ æ’ just ihoggane her, bare et par hondre
i nærheten meter te’
Ihel i hjel D’ va’ et mirakkel at mi’ ikkje frøys ihel alle sammen
I søkk og kav i massevis D’ va’ plomme og eple isøkk og kav denne høsten
Ilave i godt humør Ska’ sei ho va’ i’lave i kvell!
Ile kilde/olle D’ va’ ei ile bag husan som aller jekk tørr’
Ile ankerstein for fiskegarn Mi måtte finne ein ny ilestein t’ trållganan
Igamsa i tankeløshet Ho sa det nok igamsa
Ihau i hu E va’ikkje å’ fårr å komme ihau hå’ hon heite
Ikkje debitten ingenting Du får’kje de’bitten a’ denne kaga, den e’ mi!
Inkjevetta bitte lite D’ va’ no’ inkjevetta di’ kom jem mæ’
I tosta senil Han va’ så’ gammel at han gjekk heilt i tosta.
Illri snøstorm/kuldeperiode D’ har ikkje vert magen te’ illri i manns minne
Innté inntil Du va’kje innté med bauen ei gang
J.
Jamgammel jevngammel Han va’ faktisk jamgammel mǽ me
Jeine kaste D’ e’ veldi morro å’ jeine flade stein udover sjøen
Jeine ustø/”sikksakk” Di’ jeinente henover gada
Jernstaur spett D’ måtte eingo jernstaut te’ fårr’ å’ få’ opp dei stinane
Jernskonning jern under tremeie Mi’ hadde ein urgammel sle’e mǽ jernskonning på
Joreple potet D’ va’ om jørr å’ få’ jorepln i jora så’ tili som muli
Jorstpå gjøre med vilje E veid d’ va’ jort på’, d’ der mæ’ båden
Ju / lu lyve Stå ikke å’ ju/lu mǽ opp i øyae, gud!
Jøssing god nordmann 1940 -45 D’ va’ ein a’ jøssingane som blei tatt a’ tyskran
Jøys duft, lukt D’ kom ei frykteli’ jøys fra møkkakjelleren
K.
Kakklomn kakkelovn D’ durte godt i kakkelomnen henni hjørnet
Kammers lite rom inne i stua Du’ får komme inn i kammerse’
Kapseise kante Kanoen va’ nere på’ å’ kapseise, mitt ude på’
bokta
Kasen dårlig/skjemt fisk Fisken hadde logge altfor lenge å’ va’ heilt kasen
Kasen uvel E va’kje lide kasen sønda’ morran
Kattestein hvit kvarts D’ va’ sabla møe kattestin i fjellan ud mod Ryvingsåsen
Kattfisk steinbit D’ va’ ein sver kattfisk i trollgane’
Kjadre sludre, småprate Gamlingane sadd’ på brygga og kjadra hele
ettermidda’en
Kav gåen helt ferdig E va’ kav gåen ette’ å’ ha’ tatt potets heile da’en
Kjase prate Kvinneforeninga sadd rondt kaffebore’ å’ kjaste
Kjassen våt og ekkel E va’ ganske kjassen ette å’ ha’ gått hjem i regne’
Kjeftause storsnuta D va’ ei’ sjikkeli kjeftause!
Kjegle trette, krangle D’ ente mǽ ei kjegling uden like då’ gudane spilte
Monopol
Kjerkekledd fint klett/søndagsklett Mi’ måtte ta på’ kjerkekean hverr sønda, om mi skolle i kjerka hell’ ikkje
Kjilen/kjiddlen kilen Ho’ va’ så kjiilen at ein mest ikkje konne ta på’o
Kjile gå fort Han kjilte opp bakken så’ det ikkje va’ muli’ å holle
følle
Kjise myse med øynene Ho’ stod å’ kjiste mod sola fårr’ å’ se håssen fogl det
va’
Kjink skarp bøy/sløyfe D’ va’ folt a kjink på messingtråen t’ kjølpa
Kjipen forsiktig /gjerrig (uttales kiip) D’ æ’ noen som æ’ kjent fårr’ å’ vere sabla kjip’n på an’
Kjossen uvel /utilpass Æ va så’ kjossn i heile går, å’ d’ va’kkje no’ rat at æ’ blei sjug
Kjølle kutte barken av stamme Eineste udvei fårr å bli kvitt åspane, va’ å kjølle di
Kjølhale trekke en skute over på siden I gamle da’er blei skudan’ kjølhalt, nå’ slippsette’ mi’
Kjørr tørr Det va’ ein kjørr type ho hadde fonnet se
Kjørrmaule spise uten drikke til Han likte best å’ kjørrmaule maden, fårr’ så’ å’ ha’
kaffien ettepå.
Klage frossen jord Klagen sadd’ langt ner i jora den våren
Kleise slå med flat hånd Mi’ mor kleiste te’ mæ’ då æ’ ikkje vill høre hå’ ho’ sa
Klovne kløft E holdt på å’ dette ner i den klovna i fjelle’
Klomre kløft
Klåmre steinet bakke Veien va’ bratt med den eine klåmra verre helle den
andre
Kløpper flink/dyktig Æ ska’ sei du æ’ ein kløpper mæ’ hammerern
Knallhatt skalk Minn’ gamle bestefar gjekk med knallhatt nårr’ han
Gjekk’ til kjærke
Knark vrangpeis Han derre naboen min æ’ ein orntli knark
Knege gni Mi sadd der å’ knegte bakennen heile da’en
Knegen gjerrig Du æ’ så’ knegen at d’ ækkje måde på!
Knegenlus gjerrigknark Han va’ ei’ orntli’ knegenlus som aller delte med
andre
Knesjyll kneskål E datt å’ slo høyre knesjyll
Knibe vanskelighet Mi’ kom i ei knibe då’ han ikkje dokka opp som avtalt
Kniben lite fejll D’ va’ ein egen gård her som heite Kniben
Knobe knytte Mi’ måtte knobe di’ sammen, om mi’ ville eller ikkje
Knofle skubbe, små slåss Gudane gjore ikkje annt helle knofle heile
sommerferien
Knort inntørket/sammentrykt Æ fant ein knortekjepp oppe i skauen (Kjepp = stav)
Knøe som blir knødd sammen D’ va’ mæ’ som måtte lave knøa te’ brøan denne uga
Kovne/kåmne kveles D’ va’ så’ varmt i stua at e holdt på’ å’ kåvne
Kotér kvart time Nå’ har e’ soddet her å’ venta i over et kotér
Kosse kalv(positivt ord) Nå va’ d’ kommen ein ny kosse i fjøse
Krank småklein Æ hadde vert krank heile uga
Krekslig ekkelt Det var kreksli’ å’ se på den daue sauen
Krønnan krokene Du finne’ noe ront i krønnan om du leide
Krøllskjeise skjøyte av jern med en krøll Ingen a’ oss hadde an’t hell’ krøllskjeise denganga
Kræge slepe seg frem Han kræ’gte sæ’ fram på to krykke’
Kjyresleik glatt tilbakestrøket hår D’ va’kkje uvanli at gudane hadde kjyresleik føritia
Kjølle fjerne barken rundt stammen Einaste måden å’ bli’ kvitt åsp æ’ å’ kjølle ho’
Kvirv(en) frisk og opplagt Neste da’ var mi’ alle sammen lige kvirvene
Kræle/krele krype/kravele Han måtte mest kræle hjem den kvellen
Kål forstøkt svært forundret E blei kål forstøkt då’ di’ forrteltet det
L.
Langsameli’
(tid) lang tid Ho’ brukte langsmaeli’ ti’ på’ bade’
Laue sæ bade Ska mi’ gå å’ laue oss i kjønna, helle sjøen?
Laue hakke løv til husdyr Førr’ i tia måtte mi’ laue så dyran hadde nok mad
Le ledd E trudde armen skolle ha gått a’ le.
Le port i gjære E ba’ di’ lokk’e lee‘
Lest late som Ho’ bare lest’e som ho’ ikkje ligte det
Lignament sammenlikning Dette finnes drr’ ikkje lignament té
Linnarma i skjortermene E tru’ du e’ gal, gå linnarma nǻ mittvinters?
Linnekryl linnetrær som gror opp
av gamle forvridde røtter Heile heia va’ foll a’ linnekryll ette’ at de’ hadde vært
hoggd
Linse bølge opp og ned/disse/riste D’ va sabla gøy då’ mi’ va’ bånn å’ få’ senga te’ å’ linse
Linsejor jord/tmyr som flyter på vann Mi’ som onge syns allti d’ va’ gøy å’ linse på’ myrane
Livstøkke bredt belte for barn til og
holde lange strømper D’ va’ d’ værste æ’ viste å’ måtte gå mæ’ livstøkke
Lodder sokker, korte tykke strømper Kan ikkje finne di’ gamle loddan’ mine
Loks(t) like lukt – rett Du går loks på haue ud om du ikkje nå’ holle’ fre!
Lon stillestående dyp del av Et støkke neråver i bekken va’ her ei flått lon å’ bade i elv/bekk forr å’ss ongane
Lort tørr smuss/sand o.l. Heile huset va’ bare lort
Lortesugge urenslig kvinne Ho’ va’ kjent fårr’ å’ vere litt a’ ei lortesugge
Lork stokk som kan brukes
til å slå/benne med Han treiv ein lork å’ ville te’ å’ dra te’ di’ me’an
Lunne runn stokk til båttrekk D’ måtte allti bruges lunner nårr’ bådan skolle på
lann
Løen full av Han va’ løen a’ penge!
Løyse boksan gå på do E skolle så’ innerli’ løyse boksan!
M.
Mankere mangle D’ skolle då bare mankere!
Merkonderli’ rart D’ va’ no merkonderli’ som lå og dreiv i sjøen
Mesten nesten Mi’ greide mesten å’ få’ opp den tåsken
Mikkelsbæ`r også kalt skinntryte Hile heia va’ foll a’ Mikkelsbæ`r
Mitting (utvendig) gjødsel kjeller,
gjødseldynge Pass opp! Helles’ kan du dette i mittinga!
Mittingtårv torv som ikke var brukelig D’ blei som regel møe te’ ovrs, tov som konne bruges til å brenne te mittingtårv
Mige pisse Han måtte ud fårr’ å’ mige
Migmaur pissemaur D’ va’ folt a’ migmaur onner steinane
Mitting gjødseldunge Som regel va’ mittinga bag fjøse
Mosle gjøre lite, eller ikke noe Æ’ jækk der å’ mosla for me’ sjel
Move flytte på seg Du må move litt over så’ mi kan fǻ plass
Mulebann snøre sammen åpningen Æ’ hade glømt å’ snøre mulebanne på rusa så d’ vakje på en sekk/åpningen på ei ruse fisk i ho.
Myse og le småle E’ det noe å gå der å myse og le a’?
Møg husdyrgjødsel Mi gud’ogane blei satt te’ å’ spa møg ud a’ mittinga
N.
Nadig utnytter alle muligheter D’ va’ ein nadi’ ein
Nadde hankrabbe D’ va’ ei sver nadde i teina
Nasefisken den fisken man får
med en gang
snøret slippes ut, (og som
regel ikke flere) Nasefisken e’ sjelln å’ – vi kan bar gje opp
Naud voksen ku Hå’ mange naud har du?
Naud dum/uvitende Ditt naud! Håssen konne du tenke dæ’….?
Naudehaue dum tosk Du e’ me et gott naudehaue!
Nauden dum At du konne vere så’ nauden!?!
Nedje fisk, eller noe som har gått
fast i garn Garne va’ follt a’ fisk som hadde nedje se’
Nebbeli liten og nett Æ’ ska’ sei hon va’ nebbeli’
Nebbete oppsetsig Nå’ e’ du nebbete!
Nite nagle D’ blei å’ bruge nite te’ å’ klinke mæ
Noe herk noe leit, eller dårlig D’ der va’ no’ orntli’ herk!
Norlandet området rundt Haugsesund Mi’ ska’ på’ Norlanne å’ fiske sill
Nugra skjelving, St. veitsdans Æ’ holle’ på’ å’ få’ nugra a’ dette her
Nøkken farlig vesen i sjøen og brønner Pass dere onge’! Nøkken kan ta dere på brygga
Nøye seg skynde seg Nå’ må’ æ’ søren mǽ nøye me!
Nøde insistere Ho’ va’ kjent fårr å’ nøde jestane til å ede
O.
Ogle ankelen E’ slo mæ’ så sabla i ogle
Ominannen om hverandre Garnan’ kom heilt ominann
Onnerliv livstykke Før strømpeboksen’ måtte mi bruge onnerliv
Oppfrobi oven for Rett oppforbi oss va’ det et gammelt falleferdi’ fjøs
Orre om is fra bunnen av sjøen D’ vakkje uvanli at isen orra opp fra bonnen i boktane som tallerkenis
Ops/ups bratt fjell Heilt ude på opsa grodde det fine blåveis
Opsedråbe takdrypp Æ’ blei ståans onner opsedråban å’ vente
Opstansai oppsetsig Det e’ den mest opstanasie ongen æ’ noen gang har
møtt!
Oven segne oppegående Jau, mi æ’ då’ oven senge, enna om det går møe
influensa
P.
Pailabbe store føtter Tru’ det e’ di største pailabban æ’ noen gang har
sett
Palltosk stor krabbe Nå’ kalle’ ikkje folk lener krabbe fårr’ palltosk
Peiseveien den veien høna sparker Tru du’ ikkje det prosjekte’ jekk peveien
Pelle plukke f. bær Så’ møe blåbær at mi’ mesten ikkje viste hå’ henn mi’
skolle bejynne å pele
Piska dausen mild ed Gude! Dere må’ piska dausen m ikkje gå på den råddne isen!
Pissemaur migmaur/mildt skjellsord Heile kjysten æ snart foll a pissemaur (Rogalendinger, her brukt som skjellsord)
Pib åben vid åpen Bonnventilen sto pib åben sǻ vanne’ fosste inn
Pilgrim hummer
uten klør Ein stakkars pilgrim i heile trekke’, det va’ alt
Pinalhus pennal Han hadde glømt pinalhuse’ hjemme i da’ igjen
Pinsti pinse D’ bli’ nok ikkje noe før hen te’ pins’ti
Plau plog Den gamle paluen va’ bare å’ skifte ud med ein ny
Pokke på insistere D’ kan’kkje nytte hå’ møe du en pokke’ på at du har
rett
Porrelibbe kjælenavn for sauer Stakkar porrelibbe’, kom så ska’ dere få mel!
Potets(er) poteter I år står potetsan’ sabla fint
Potle pusle Hå æ’ d’ dæ’r potle mæ’, gude?
Prime gå fra vettet E’ tru du prime!
Probere prøve Mi’ ska’ probere å vere opp onder dere (ved siden av
en båt – på sjøen) om ein times ti’
Prosentstein stein som ble benyttet for
å spare sement Mi’ brukte møe prosentstein i støyben (nå brukers
singel)
Pussenille puslete, liten, kan
være en skøyer etc. Han va’ ein orntli’ pussenille, den guden
Pompespiker små spiker med store flate
hoder D’ va’ vikti’ å bruge pompespigger te’ pappen
Puttisse lange tøyremser til og
surre rundt leggen når
en skulle ut i snøen Att mi måtte há på ’puttisse i snøen likte mi’ ongan
dårlig
På hall åte halvveis kantet,
henger og slenger Sjekta lå på hal’ å’te inne på gronnen, mǽ lavt vanne
D’ meste va’ på hal’ å’te der ombor’
Påde presse Slutt mǽ å påde så skrekkelig!
Pråm pram (liten robåt) E’ to’ pråmmen å’ rodde over té Lilleholmen
Pungen pengebok Pongen e’ tom, som du ser, har e’ ingen penge
Pøs bøtte Vi’ du hente en pøs varmt vann te’ me?
R.
”Rasmus” et ”noanavn” for sjøen Rasmus gjekk grov på ydder’sia
Rage opp for gå tom for Mi’ holdt på å’ rage opp fårr’ diesel på vei hjem
Rause også rase sammen Heile lasse’ hålt på å rause overbor’
Rause ruve D’ rauste gott, det lasse’ di hadde lesst
Rei flere folk e. dyr i bevegelse D’ kom ei’ rei mæ’ folk
Rei ankerplass Mi’ ankra på reia i fleire da’e’
Remedier saker og ting D’ va’ mange rare remedie’ han hadde mǽ ombor’
Rennefågg snøføyke D’ satt’ inn mæ rennfogg hele uga
Renneså dragsug D’ va’ ei renneså, som i ei elv
Rennedrede diaré D’ gjekk kvalme og rennedrede i hele nabolage’
Riskerlig risikabelt D’ va’ temmeli’ riskelig å gå kloss opp onner lann
Raudilter en som alltid følger etter Han va ein evi’ raudilter, den guden
Rosse vindkule D’ kom et par krafti’ rosse
Ronse en huske Ongane likte godt å’ ronse nere i haven
Runtforbi her og der Mi’ jekk mest rontforbi den lørdagskvelln
Ronne kratt, lavt og tettvoksende
eik eller andre trær Mi’ hålt oss møe i ronnan(e) som bånn
Rosentre blomster tre Ho’ hadde none fine rosentre i haven
Ruglet ustødding Stillase’ va’ heilt ruglete, så mi jækk ikkje opp i det
Ruglet ujevnt/ ikke glatt Isen va’ ganske ruglet den vinteren
Rullepølse fårerrull av slagside Værr’ høst nå’ mi hadde slakte lafe bestemor rollepølse
Rypesekk ryggsekk Det hang ein urgammel rypesekk ette’ bestefar på
låven
Råbane sønn ”himmelropende urett”
forferdelig synn Det va’ ei råbane sønn at byfålkan skolle få rett
Råge mer eller full (haug på) Di’ hadde råge på alle bærrspannan’
S.
Sabla forstekende uttrykk De’ va’ sabla morro!
Saktens gjerne Mi kan saktens det
Settete til dø Di’ konne lett sette té i det vêre’
Simmer dårlig kvalitet Det va’ no’ simmre greie’
Sjag/sjagen spinkel, svak ting Det va’ et sjag a’ ei flaggstang
Sjibbusval svalgang uten for sjøbua Mi’ sadd i sjibbusvala ud over ettemidda’en
Sjebbe gjøre grimaser Gudongen bjynte å sjebbe te’ di’ voksne
Sjebe seg stelle seg Ho må få ti’ te’ å sjebe se før ho’ ska’ ud
Sjebe seg skikke seg Di fekk beskje’ om å skjebe sæ’
Sjebelig skikkelig Det va’ ein sjebeli’ mann ho’ fekk
Sjebelse styrelse Det må’ ein konne kalle ein sjebelse
(Sæ) Sjel (sei) selv Du kan gjørr’ de’ sjel!
Sjur motsatt av glatt Bonnen på båden æ’ heilt sjur ett å ha vært i isen
Siri søppelbøtte (på fiskebåt) Vil du tømme siri?
Slabbedask udugelig person Han va’ ein skikkeli’ slabbedask
Slabberas sammenkomst Det va’ et koseli’ kaffislabbras (opr. gaml tysk
utrykk for løsprat)
Stomp brød Det va’ fersk stomp på bore’ te’ frokost
Strippa bøtte av tre, ofte
benyttet om nattprevent Før i ti’a va’ det å’ gå på strippa om natta
Styve merking av sau Han styvte sauan’ i begge øran’
Stø båtstrand Han gjekk ner i støa forr å’ se te’ bådan’
Støkkesokker sukkerbit D’ va’ vikti allti å’ ha støkkesokker på bore
Snurten fornermet Ho blei ganske snurten
Snøden skuffet Han blei krafti’ snøden då’ gjesten va’ gått før an
kom
Smeise slå Æ smeiste te’ an mitt i fjese
Smørr smør Ska’ du’kkje ha smørr på brøe’?
Skålen fjøsgangen Skålen va’ foll a saue’ som hadde komme’ sæ’ laus
Skåll(a) laftliggende høsttåke Skålla lå som ertesoppe den da’en
Skårfest hylle eller skår der dyr
kan gå seg fast Ein a sauan vår hadde gått i skårfest
Skodfeste akterfortøyning liten båt De va vikti å allti legge rosjekta for skodfest
Skode/skåde ror båten bakover Det va lettest å skode udover té første teina
Slaberas (kaffe)selskap Mi va’ bedd i kaffislabras te’ bestemor
Sly grønske (i vann/sjø) Bokta va’ foll a’ sly
Spae spade De e’ omauli’ å finne ein spae i dette huse’!
Sursvart/sursott svarttrost Sursvarten har snart ede opp alle bærran’
Spøde strikkepinne Bestemor miste stadi ei spøde på golve
T.
Aalj/talg fett av sau D va’ vikti å’ samle talj nå’ mi slakte sauam
Taske veske Ho hadde glømt taska på butikken
Tikken barnelek Ongan lekte tikken om kvellan’
Tinnel tau/snor opp og ende på garn Tinnlen va’ ødelagt på garne
Træv loftet i ei sjøbu/låve Heile træve’ va’ folt a’ garn å’ teine’
Trutne trekke tilseg vann Sjekta mått først trutne før ho blei tett
Tuste mangfoldig betydning
som langsom, ikke bli
ferdig med noe, Han jekk der å’ tusta for se sjel.
eller Alzheimer (gå i tusta) Nå va’ ho så gammel at ho jekk i tusta.
Tuske viske, samtale lavt Ho sadd å’ tuska mǽ naboen
Tøe gresset som gror
etter slåtten Dere må’kkje la dyran’ gå i tøa, det bli’ bare mavesjuge!
U.
Ukjure slem/spilloppmaker Han va’ ei orntli’ ukjure.
Udgammel svært gammelt Nabohuse va’ udgammelt
V.
Vasstaske en tom krabbe Det va’kkje ant enn vastaske alle paltoskteinan
Veddemel hvetemel Mi bånn lavte (laga) lim uda’ veddemel
Vagle seg sette seg på vagle,
eller noe høyt Hønsan’ hadde vaglesæ tili den kvellen
Valen nummen – stivfrossen E va’ heilt valen ette å’ ha vært ute i kulla
Viotta uten styring, gå seg vill Mi va’ kommen på viåtta
Vime ubestemt – vinglete Hun va’ ei vime!
Vestlandet området fra Mandal
og vestover Mi jekk på vestlande’ fårr å’ fiske makrel
Vreist fiskeskjell Det var vreist åver heile båden ette’ all fisken
Y.
Yle gråte, skrike Å e’ dé du yle’ ette’?
Æ.
Æ/e det så
nøye? er det så nøye? Æ’ dé så nøye hå’henne mi går?
Munnhell
Her er utrykkene/munnhellene satt opp i dialektform i kursiv, med forklaring i vanlig skrift etterpå.
Komme te hektan bli bra igjen, komme til seg selv
Det va likt sæ! det var typisk
Du veid, me å de! Du vet, du og jeg – når en vil innynde seg hos noen
Det hjelpe, alt mæ sæ alle monner drar
Møe te mennesk fin menneske
Det e’ løsten som drive verke’ når en vill noe, får det til; det er rat hva en kan få til, bare en vil det; man kan få til det meste
Det rabe a’ tåga snøen raser av taket
Det kåm som det va heven på me når en plutselig blir syk
Slenge dritt komme med spydigheter
Vere lide hjerta på- ha lite lyst til, eller mot til
Kå mme godt te det- bli godt gift
Det e’omauli kan ikke få det til, det er umulig for meg
Di snakke som di blinne slåst sier noe som verken ”henger i sekk eller tau”, det henger ikke på greip
Som å stikke tonga du a’vindue’ om mat en synes det er lite smak i
Bide merke i legge merke til
De mugge te det ser det som det blir regn
Kan’kje se øyan a’ di! om barn det er vanskelig å passe
Lang å sjaben lang å tynn
Aldri ens de’ ikke bry deg om det
Han e’kje langt på
fjoren kåmmen nokså grønn/ung (om barn og ungdom)
De e’kje annt te- om et eller annet som bare kan rives; kan ikke brukes til noe annet
Dasslåg med snelle på– skjellsord
Den eiene filla slå sen andre i hel rimelig falleferdig
Det va’kje naua då! det er ikke farlig da; en greier seg godt
Det går ann i ein sjøyd det går an i et knipetak
Det har’kje no forse betyr ingen ting
Det ska’ vorde vist det skal være vist; det er helt sikket
Det spøge’ for det er fare for
Det må foglan vede det må fuglene vite, Vår Herre vet; underforstått; Det er ikke godt å vite
Din far va’kje glassmester når noen skygger for lyste (I dag TV`n)
Du e’je for takk! ingenting tess, duger ikke til noe
Du søde min! (forskrekkelse)
Du store merakkels (forskrekkelse)
Æ ville ikkje ha jort det
om dé va’ allår så! ville aldri ha gjort det, uansett hva det hadde bydd meg
Æ meine’ du prime jeg mener du tøyser(dett er tøys)
Æ har’kje sett magen i mitt
sønnlie liv! om noe helt vilt og galt
Ein konne mest’ikkje
høre mannemål mye bråk, kunne nesten ikke høre når folk snakket
Fisletud og bringebærtrud om sladrehank som virker troskylding
Han sulle’kje gå lausbeint! burde settes fast
Heile sullamitten alt i sammen
Ho va’kje si sanne var ikke som hun brukte å være
Ho va så vill som ein fogl vill og gal
Hå e’ tess? hva er på fære?
I det bele på den tiden; i det øyeblikket
I tønne lofta i løse lufta
Ikkje te å stå imod ikke til å si nei takk til
Komme onner vêr mǽ få rede på
Komme som kalla komme i rett tid
Legg brett på ta alvorlig
Mi har nok uda’… når en har rikelig av noe
Få koga få nok fisk til middag
Nå ska’ de bli månelyst! nu skal det bli spetakkel
Nårr stømperen ska
hjelpe stakkaren den ene er like dårlig som den andre
På ville vona høyst usikkert
Som døden på ein borenne se elendig ut
Som bare derr’te! kraftuttrykk: Det var som bare F….
Som dy og fen dY=våt, fen=søle/jord. Svart og søkk vår!
Som ell og forgift (han) kom in som ild og gift (som et uvær; rimelig oppjaga/sint)
Så det står etter så det koster etter; som bare det
Sur som kvin skikkelig surt (rognebær)
Være stebån ikke få så mye som de andre
E har’kje kon to har ikke flere eller to, har kun to
Kåmme i harnisk bli sint
Være i skådde’ være populær, være poppulær
Det kan være så uvant det er det samme; hipp som happ
Lokale dialektuttrykk fra kysten.
Av Svein Berge
Ordet i feit skrift er typisk ord i dialekten – med noe bokmålsnormering. Det er selvfølgelig en del av disse ordene som ikke bare er typiske for dialekten i dette området, men hele eller deler av resten av landet. Dette er dessuten ikke en full og hel opptegnelse over alle uttrykk som er blitt brukt i landsdelen.
Forklaringen på ordet står med vanlig skrift.
I kursiv er ordet satt i sammenheng i en setning, skrevet slik dialekten ville ha uttalt dette. Enkelte ord er likevel skrevet fullt ut på normalisert bokmål istedenfor dialekt fordi uttalen av vokalen er så ensartet over hele landet – slik som ordene godt, det, for med, nok, (hen)over, hva holde. Å-lyden slik som i ås vil man derfor finne i ordet borge – og dermed skrevet bårge. Likeledes skrevet o-lyd med o – for eksempel unge, sommer (uttales o, ikke å), fulle skulle uttales (o, ikke u).
Apostrof etter en vokal marker en bokstav som skal være der i skriftspråket, ikke finne i uttalen; for eksempel flertalls-r på substantiv eller verb i presens. Men vi har for sikkerhetsskyld utelatt apostrofen i ord som går igjen mye, slik som te (til), va (var), se (seg), me (meg), de (deg). Ved de tre siste ordene kunne man like gjerne ha skrevet sæ, mæ dæ. Merk at ordet for jeg er skrevet e – men gjerne skrevet æ – uttalen varier svært, og her er det skrevet begge uttalemåten alt etter som. Uttalevariasjonen fra e til æ avhenger av stedets dialekt i f. eks i ordet være, eller vere.
A.
Abbenikser grimaser, geberder Han sto der å skar abenikse’ te oss
Abal epletre Den gamle abalen bar godt i år
Aksla skulder E hadde fått aksla ud a’ ledd
Al kjerneved Det va’ beinhare ala i den ven
Alligavel likevel Mi skolle aligavel inn te byen
Akkodere forhandle Det blei ei sabla akkodering ud a’ dette
Amber trekar for smør og ost Ho hadde mæ’ se ein amber mæ’ smørr
Ansless annerledes Det va’ ikke annslesmed det
Arbeie lage (en ny) Mi måtte arbeie nøe teine’ den vinteren
Asjett liten tallerken Han brukte mæst bare asjette
Aurhakke spisshakke Då’ mi’ skolle grave just der va’kje d´ muli å’ grave
uden aurhakke
Avesjuk misunnelig Di va’ så inderli’ avensjuke på oss som hadde fått så
møe
B.
Bagstetrau bake trau Kan ikkje du hente bagstetraue?
Bakke fiskeredskap Mi måtte tili’ på’an når mi skolle ud med bakkan’
Balbere barbere E skolle til balberen for å klippe me
Bale mæ holde på med Hå æ’ du bale mæ’?
Balere bråke Ongane balerte no’ forskrekkelig
Balen vanskelig Han (sjøen) va’ balen heilt opponner land
Balongbokse bukse som liknet en ”ballong” Ho hadde fårlade me te’ balongbokse på sæ i jebusrta!
Barselgraud grøt til barselkvinne Nabojærringa lå i barsel, så mi’ mor sente åver
barselgraud te’ ho
Bas være snill Han va’ i bonn og gronn ein bas mann
Bauer tøff kar Det va’ me ein go’ bauer det!
Bausen hardballen D’ va’ rækti ein bausen kar, han derr’e
Bedagelig rolig/lat Di derre folkane e’ nå ei gang svert så’ bedagelige
Bede bite; om fisk Han va’kje i bede heile da’en
(en) Bede en bit Det va’kje ein liden bede igjen te oss!
Begetrå tykk beket råd Nils skomager brukte mæst begetrå i begsømmane
Beidemakk meitemark Det krydde a’ beidemakk etter reinvêre
Beisk ramm – om smak E ska’ sei den va’ beisk å svelle!
Beist brukt om husdyr, vanligvis ku Då e skolle hente inn beistane i gårkvell va’ di vekk!
Beisle bissel – i munnen til hest E konn’kje finne beisle te heste i går.
Beist brukt om vrang person Han hadde et sjikkeli beit te kjerring!
Beist brukt også om husdyr/kjyr Hå mange beist har du?
Beisle bissel i munnen på hesten Det’ va’ sabla vanskeli å’ få’ påan beisle
Begsøm ski sko der sålen var sydd på Mi fekk ikkje gå inn med begsøm på’ beinan
Bekjent (politi)betjent Mi stoppte ein bekjent fårr’ å spørr’ om veien
Bræke breke Sauane sto å brekte hele da’en
Blæge breke Det va’ ein sau som blækte så’ himlans’ i formidda’
Belemre bry Det va’kje noe å’ belemre naboan’ med
Berje få høy, Det blei rein, så’ mi måtte berje høye
Berje fiskeredskap Han (vinden) friskte på’ a’ sønnan så mi’ måtte berje
teinan
Besønderlig rart Det der va no besønderlig no
Betiss tidsnok Det va’ jussåvitt du kom i betiss!
Bile øks med lang tynn egg Jakkob va’ møe te’ tømmermann, han brukte bile te’ alt
muli
Bisk skarp – påpasselig E ska’ sei han va’ bisk!
Bisla lite romm, tilbygg til
Inngang – ofte tilbygg E hang a’ mæ yddertøye i bisla då e jækk inn
Bismer vekt – fast lodd og flyttbart I sjøbbua hang det ei gammel bismer
Bismerstøkke fantestykke Han nye naboen minn gjore mæ et sjikklei bismerstøkke
Bissi travel Mi va’ bissi heile vega på tamp mæ å jørr’ klar garnan
Bjønn bjørn Det blei fotelt at d’ va’ bjønn laus i innlanne
Blade avisen Ho henta blade te’ mannen mens han va hjemme
Blega blikkstille sjø Det va’ dam blega heile da’en
Blege sjøørret Mi fekk ei sver blege på minst 2 kg i går
Bles lys flekk i pannen på et dyr Kjyra vår, Dagros, hadde ein bles mitt i panna
Belj sterk gråt Hå’ æ’ d du belje fårr?
Belåten forsynt E va’ rækti gått belåten ette den middan
Blyse té slå til Så’ blystean té ham så det smalt
Blåge vifte, feikte Ho sto der å blåkte mæ skjørtene nesten over haue
Blåsur om melk Di’ kom mæ mælk som va’ blåsur te mæ‘
Blåtøy arbeidstøy Så va’ d manda måttan å e måtte få’ på mæ’ blåtøye ijen.
Bløyda våt og ufyselig Har du nå bløyda de ud igjen?
Bodn flerebarn Bodnan va’ ude heile dan’
Bonning strikketøy Den eldre dama hadde mæ’ to boninge’ te møde’
Bolverk pæleverk Di satt opp nytt bolverk langs digane.
Borge ta på krita Det e’ allti’ none som ikkje kan betale, men må borge
Branne stor / sterk Han va’ litt a’ ein branne den karen
Brekke bratt bakke Det mǻ vere den verste brekka på her på øya!
Bråd bratt bakke Mi sleid opp bråde’ med det tonge lasse’
Breiskorpe hunnkrabbe Mi fekk teinan folle a’ breiskorpe‘
Bron brun Grasse va’ heilt bront mest heile sommeren
Bruge snud kjefte, skjenne Ho kom ud å brukte ein forskrekkeli snud på oss
gudane
Bræle bable om Han va så’ forvirra å skrømt at han bare sto å brælte
Brøden dødts trett Mi va’ heit brøden ette’ å ha halt sildegarn heile
natta
Brødøks gammel utskjemt øks Det va’ ei orntlig brø’øks e fekk fatt på
Brønne (kjyran) gi kuene vann Ho skolle på skauen fårr’ å brønne kjyrane om kvellen
Brøre brødre Mi va’ just som brøre alt fem
Bråne smelte(snø) Det bjynne så smått å bråne i solhellingan
Bugjærde gjerde for buskap Mi mått sette opp nytt bujere langs mæ’ veien
Buste seg være sint E skal sei ho busta sæ!
Byretau tau med hegd til å bære høy i E konne ikkje finne byretaue’ pǻ låven
Bælje gråte Hark’je hørt på magen te bæljing
Bøde på repparere noe Det va’ mest omauli’ å bødepå den gamle sjøbbudøra
Bøken vesen som var ute i mørket Han konne vere litt a’ ein bøke den samme Ole
Hansen
Børte sæ yppe seg Han skolle allti’ børte sæ’ nǻ han va blant folk
Bøse strø Ho skolle te å bøse hos kjyran
Bån et barn Håssen e d du hålle båne?
Bånespøk/bådenespøk småtterier Det va’ på ingen måde bådnespøg å gå ud i det vêre’
Bånnan/bådnan barna Ho skolle passe bånnan fårr’ broren den da’en
Bånnebånnan/bådnebånnan barnebarna Bestefar fiska hommer sammen mæ’ bådnebådnan
Bånsonge lite barn Ho oppførte sæ just som ein bånsunge!
D.
Dabbe liten dam Gudane seilte mæ både’ i den svere dabben
Dandere få skikk på noe Det va’ himla vanskeli’ å få’ dandert julepønten
Daske rusle Det va’ mest å daske henåver veien sønda’s
ettemidda’
Dasse somle Ho va’ fel te å skolle dasse mæ alt muli’ annt
Daulau vissen løv Tro/tru’ alri e har sett s’ møe daulau noe gang
Dalfes morgentåke på
myene om høsten Dalfesen lå tjokk åver heile myra den morranen
Deise disse/gjynge Det va’ skrekkli moro å få’ digekanten (grøftekanten) te å deise
Dille om småarbeide Hå e d du’ dille mæ?
Divan simpel sofa uten armlener Han lå mest på divanen
(ei) Dondre stor kraftig kvinne Ho va’ ei sjikkeli’ dondre!
Dondre bråke Mi va’ over hos naboaene å dondra den kvellen
Done dur(e) Det hørtes ein jevn don fra sjøen heile natta
Dralte somle/tuste Hå ædde nå’ du dralte’ ette?
Dravle ostestoff i melk Det va’ kommen dravle i melka
Dreda et noe «forkledd» navn på
løs mage I går hadde e dreda
Drider folkelig navn på utedo Han løb på drideren, mæsten mæ boksan’ på knean’
Dreden spyding Ho konne vere orntli’ dreden nǻ hon va’ i det
hjørne
Dråg om en doven person Ho va’ rett å slett ett dåvent dråg
Dråben drept Han va’ ner på’ bli’ dråben då han datt ner a’ tage’
Dons/donse dump/støy/skjelv D’ ga et sjikkeli dons i hele hue då’ mi hoppte
Durabelig stor, diger Mi fekk ein durabeli’ ein på garnene i går
Dussemang litt ute av form E va’ noe dŭssemang på sønda’ morran
Dømes på
syna se dårlig Med åran bjynte e så smått å dømes på syna
Dørestein helle foran døra E stoppte på dørsteinen forr’ ‘ tørke a’ benaen’
Døyt av liten verdi Det va’kje vært ein døyt! (opr. gml. Hollands mynt)
Dåse liten eske av blikk Æ fækk ei sabla grei dåse a min onkel
Dåsemikkel en med lite tiltak Han va’ ein skikkelig dåsemikkel (mest om menn)
E.
Eiste testikkel Han sto der å klødde sæ’ på eistan
Ede krybbe E la edea foll
Edans spiselig Den fisken va’kje edans for mennesk!
Einsless en æren Mi’ skolle einsless te’ byen fårr’ å’ betale inn skatten
Ekko et eller annet Å det va’ vel ekk’o predikant som va her
Elte jage Mi blei elta då’ mi va’ på epleslang
Ellfot trekant av jern Di’ hadde ikkje ell’fod der i huse.
Eller enn Han va’kje ber helle me!
Eplekorte eplekart Dere kan’kje ede di kortan gude!
Ertepeis ertekrok Han va’ ein orntli’ ertepeis, nårr’ han va i det lune’
Etlesæ ha til hensikt Ho’ skolle etlesæ opp te’ byen
Ett bel en stund Dere må’ vente ett bel
F.
Fatle trekantet tørkle av tøy E hadde brokke kravebeine å måtte ha’ fatle
Falleopp uvant Det falle’ opp å skolle betale reingane på data
Falleud bli uvenner Han hadde faltud noe så inderli’ mǽ naboen
Fallere gi seg, også gå fallitt Den gamle butikken fallerte etter ner 90 års drift
Fante seg noe som ikke funger Den Marnamotoren konne rekti fante sæ
Fantestøkke skøyerstrek Gudan i 6. klasse va’ ille te å finne på fantestøkke’
Fautane skjøtene, sammenføyningene Den skoffa gjekk follstendi’ a fautan
Feisel liten slegge til boring i fjell E hadde glømt å’ ta mæ’ feiselen då æ skolle mine hålane fårr’ nye jerestålpe
Fjon tynt strå o.l E va’ neste fleinskalla, hadde bare non få fjon på’ haue
Fikle pirke/»klå» Han va’ a dei som skolle fikle mæ’ alt som fantes
Fisle sladre Ho løb inn te frøken fårr’ å fisle på gudan
Fisletud sladrehank Hun va’ ein fisletud, og ingen ville vere sammen me’o Flebe grine Han flebte fårr’ det aller minste myggestikk!
Flokse fjas/flørte E vil påstå ho va litt a’ ei flokse
Flor fjøs Du må bli’ mæ i floren å melke
Flysse fille Det va’ bare flysse alt sammen
Flæ flytegjenstandpå garn Mi måtte sjifte alle flean på’ dei gamle garne
Fløse over fosse over Då e skolle koge potetsan fløste di over, å det noe så
Inderli’
Flødebøtte surmelk med fløte på Bestemor kom allti mæ ei flødebøtte te’ oss
Flåset lite seriøs Han va’ kjent fårr’ å vere flåsete i kjeften
Fjagg kavaler Ho hadde fonnet sǽ ein fjagg
Fomle klosset Det va’kje uvanli at d blei møe fomling innimellom
Fore furu Det va’ fin foreskau over heile holmen
Forveden nysgjerrig Den nye naboen vår e’ a’ den forvetne typen
Forvent bortskjemt Han va’ så’ innerli’ forvent hjemmenefra
Forfaren ikke vedlikeholdt Det gamle fjøse va’ volsomt fårfrarent
Forleden for noen dager siden Her forleden fekk mi’ besøk a’ none Britte’
Forleien bli i mangel på noe E blei ganske forlein då han fortalte dette
Forjift noe giftig Ddet va’ vist no forjift mi fekk i tralen på reve’
Forjort utjort/vanskelig Det va’ som forjort å få’ opp teinane
Forligt bli enige Det va’kje vanskeli’ å bli’ forligt om den sagen
Forslugen glupsk Tåsken va’ så forslugen at han beid på det mæste
Forstøkt forbauset E blei så forstøktat e ikkje vist å e skolle svare
Fortererans ergerlig At e ikkje fekk det fine programme, va forterans’
Forvinnerli veldig stor E har aldri sett ein så forvinnerli’ hai noen gang
Fritte ut spørre ut Han prøvede å fritte ud naboen
Fua bakende Nå har di sodde på fua hele da’en uden å gjort de
granne
Fykj fy! Fykj!! Vask monnen din, snakke slig!!!
Føre harpiks Grantrean va folle a føre ette mi hadde hoggd dei
Fælen skremt Mi blei ganske så fælen alle sammen den kvellen
Førre å tyve 40 Gammel betegnelse på tallet 40
G.
Gab betegnelse på pratmaker Han va’ vien kjent får å vere litt a ein gab.
Gabe rope Di sto der å gapte te noen jente’ som rodde forbi
Garpe rape Han garpa ette’ å ha’ ede den feide fårikålen
Gaule grine, mase Ongane kom gaulans(e) hjem etter å ha’ slosst mæ’
naboens omge
Galning generell betegnelse
Galninger på ukurant valuta,
vanlig brukt av sjøfolk E hadde ein båks foll a’ galninge’ då e mønstra a’
Gjeide den lyse veden i stokken Det va’ ikkje rare grian dette, bare gjeide i den stokken
Gje`sæ stønne Det e’kje no å gje se fårr’, det derre!
Gjev et høyfang Det va’ mone små gjev hun ga’ kjyan den kvellen
Gjissen ikke tett – om trekar/båt Den gamle båen va’ gjissen
Gjømre årsgammelt lam som får lam Det æ’kkje no gerit nårr de e ei jømre som ska’ lemme
Glubanse storartet Det va’ ein glubanse båd di hadde fått se
Glømsken glemsom Di gamle va blitt så skrekkeli’ glømskne i de siste
Glåbe glane, stirre Å e’ de’ de’ du står der å glåbe ette’?
Gorr oppkast/sørpe av vår jord Det va bare gorr åver alt
Grabbe gripe, trive Det va’ å fǻ grabbe mæ’ se noe i farta nårr’ ein løb
fårrbi
Grapse grafse, søle Gudongen sadd bare å grapsa i maden
Grasse luke (ugress) Han skolle på storågeren fårr’ å grasse gollrøddane
(gullerøttene)
Grasstau tauverk av naturfiner (kokos) Det gamle grasstaue bejynte å bli kleint
Grassnaud skjellsord Du æ’ mæ et gått grassnaud!
Grause knuse Det va’ graust, det mæste, etter det uvêre’
Grelete grimet Ho va’ heilt grælete a’ all grininga
Groen første gresset om våren Alle naboan slapp sauan ud på groen
Gruggen uvel/utilpass E hdde vært gruggen heile uga, va’ nok noe e bryggde på’
Gå fuul ta feil Mi va nere på å gå fuul i den siste ronnkjøria
Gå i ball går dårlig Det jækk heil i ball fårr’ åss
Gålaus tankeløs Noe så gålaus som du e’ noen gange, e vel ingen! ’
Gå radi går bra Det jækk radi jemmåver mæ’ sjø å vinn i raua
Gå vest gå galt Det jekk «rett vest» mæ det prosjke
H.
Hallmann hummer med en klo Mi fekk to hallmenn i det første trekke’
Harballen tåle mye Han va’ a’ den harballne typen, den guden
Hauegal fortumla E bli’ fullstendi’ hauegal a’ det mase’ deres!
Hauestubs plutselig/umiddelbart Helles e’ det haustubs i senga mæ dere, alle sammen!
Hause undervannskjær Den hausen viste e jommen mææ ikkje om!
Hausen barsk, uredd Han e ganske hausen, den mannen
Hauste/hoiste rope Han lå der å hauste ette hjelp, i ner ein time
Havdon vedvarende sjødur Ein konne høre havdonen langt innover land den
da’en
Hebbe rygge en hest Nå må du hebbe de litt
Hegd treklave i enden av et tau Du må passe dæ å ikkje få hegda i nakken på den byra
Heiebeist diger skapning Det va’ et orntli’ heiebeist
Heilskabans med liv og helse i behold Mi kom heldi’vis heilskabans fra sammenstøyde
Hekle redskap til å rense fiber/lin Ho va’ usedvanli flink te’ å hekle all linnen mi hadde dyrka
Hellefisk kveite, helleflyndre Det e’ den største hellefiken e noengang har sett
Helles(t) ellers Helles(t’) har du det bra?
Hendig flink med hendene Det va’ ei hendi dame det! (Hendimann)
Hesko hestesko Det va’ just opponder Heskoheia at hunane lå
(barkdelen av tømmerstokk) lå
Hespletre innrettning til vinding av garn,
men ofte brukt som skjellsord Ho va’ ett orntli helpeltre!
Hjell hylle i badstu der kon
ble tørket E stangde haue i hjellen då e jekk inn på badstua
Hjell loft som dekker litt av rommet Det vakje uvanlig mi ongan såv på hjellen
Holske hulning Mi fant sauene inne i ein holske/hålske, der di hadde
søk ly
Hoppe hella hoppe uten tilløp Alle bådnan, den gang, likte å hoppe hella om
sommarane
Hoser strømper Det va’ store hål på begge hosane
Hosses henes Den sykkelen va’kje hosses
Huse huske, erindre Det huse’ e ikkje længr
Huser hus i flertall Det va’ mange flere huse’ lenger oppe fra sjøen
Hytte se verge/klare seg Det va’ så ein mest ikkje konne hytte se, sånn som det
blåste
Høvring en fra Høvåg Det va’ ein Høvring som hadde roda se over te’
Flekkekrøya
Håle hule/fordypning Det æ’ ei håle just vestenpå, der du kan få fin tosk
Håli spydig Du e’kje litde håli, eller hva?
Håffrno? hva er det for noe? Hå’ffrno, æ du steine gal?
Hå ǽ det? hva er det? Hå’ ǽ det i veien med den motoren?
Hå ǽ tess? hva står på? Hå’ ǽ tess der nede i stranda? Det e sånn bråk!
Hå ædde? hva er det for noe? Hå ædde? E’ dere blitt aldeles galne?
I.
I hoggane et eller annet sted her Det æ’ just i hoggane her, bare et par hondre
i nærheten meter te’
I hel i hjel Det va’ et mirakkel at mi’ ikkje frøys ihel alle sammen
I søkk og kav i massevis Det va’ plomme og eple i søkk og kav denne høsten
I lave i godt humør Ska’ sei ho va i ‘lave i kvell!
Ile kilde/olle Det va’ ei ile bag husan som aller jekk tørr’
Ile ankerstein for fiskegarn Mi måtte finne ein ny ilestein t’ trållganan
I gamsa i tankeløshet Ho sa det nok igamsa
I hau i hu E va’kje go’ å fårr’ å komme i hau hå’ hon heite
Ikkje debitten ingenting Du får ikje debitten a’ denne kaga, den e’ mi!
Inkjevetta bitte lite Det va’ no’ inkjevetta di’ kom jem mæ’
I tusta senil Han va’ så’ gammel at han gjekk heilt i tosta.
Illri snøstorm/kuldeperiode Det har ikkje vert magen te illri i manns minne
Innté inntil Du va’kje innté med bau’en ei gang
J.
Jamgammel jevngammel Han va’ faktisk jamgammel mǽ me
Jeine kaste Det e’ veldi’ morro å jeine flade stein udover sjøen
Jeine ustø/”sikksakk” Di jeinente henover gada
Jernstaur spett Det måtte ein go jernstaut te’ fårr’ å få’ opp dei stinane
Jernskonning jern under tremeie Mi hadde ein urgammel sle’e mǽ jernskonning på
Joreple potet Det va’ om å’ jørr å få’ jorepln i jora så tili som muli
Jorstpå gjøre med vilje E veid d va’ jort på’, d der mæ’ båden
Ju / lu lyve Stå ikke å ju/lu mǽ opp i øyae, gud!
Jøssing god nordmann 1940 -45 Det va’ ein a jøssingane som blei tatt a tyskran
Jøys duft, lukt Det kom ei frykteli’ jøys fra møkkakjelleren
K.
Kakklomn kakkelovn Det durte godt i kakkelomnen henni hjørne’
Kammers lite rom inne i stua Du fårr’ komme inn i kammerse’
Kapseise kante Kanoen va’ nere på å kapseise, mitt ude på
bokta
Kasen dårlig/skjemt fisk Fisken hadde logge altfor lenge å va’ heilt kasen
Kasen uvel E va’kje lide kasen sønda’ morran
Kattestein hvit kvarts Det va’ sabla møe kattestein i fjellan ud mod Ryvingsåsen
Kattfisk steinbit Det va’ ein sver kattfisk i trollgane’
Kjadre sludre, småprate Gamlingane sadd på brygga og kjadra hele
ettermidda’en
Kav gåen helt ferdig E va kav gåen ette’ å ha tatt potets heile da’en
Kjase prate Kvinneforeninga sadd rondt kaffebore’ å’ kjaste
Kjassen våt og ekkel E va’ ganske kjassen ette å ha gått hjem i reine’
Kjeftause storsnuta Det va’ ei sjikkeli kjeftause!
Kjegle trette, krangle Det ente mǽ ei kjegling uden like då gudane spilte
Monopol
Kjerkekledd fint klett/søndagsklett Mi måtte ta på’ kjerkekean hverr sønda, om mi skolle i kjerka hell’ ikkje
Kjilen/kjiddlen kilen Ho va’ så kjiilen at ein mest ikkje konne ta på’o
Kjile gå fort Han kjilte opp bakken så’ det ikkje va’ mauli’ å holle
følle
Kjise myse med øynene Ho stod å’ kjiste mod sola fårr’ å se håssen fogl det
va
Kjink skarp bøy/sløyfe Det va’ folt a kjink på messingtråen t’ kjølpa
Kjipen forsiktig /gjerrig (uttales kiip) E det noen e’ kjent fårr’, så æ de å vere sabla kjip’n på an’
Kjossen uvel /utilpass E va så kjossn i heile går, så d’ va’kje no’ rat at e blei sjug
Kjølle kutte barken av stamme Eineste udvei fårr’ å bli kvitt åspane, va å kjølle di
Kjølhale trekke en skute over på siden I gamle da’er blei skudan’ kjølhalt, nå’ slippsette’ mi
Kjørr tørr Det va’ ein kjørr type ho hadde fonnet se
Kjyresleik glatt tilbakestrøket hår Det va’kje uvanli at gudane hadde kjyresleik føritia
Kjørrmaule spise uten drikke til Han likte best å kjørrmaule maden, fårr’ så å ha’
kaffien ettepå.
Klage frossen jord Klagen sadd’ langt ner i jora den våren
Kleise slå med flat hånd Mi mor kleiste te’ mæ’ då e ikkje vill høre hå’ ho’ sa
Klovne kløft E holdt på å dette ner i den klovna i fjelle’
Klomre kløft
Klåmre steinet bakke Veien va’ bratt med den eine klåmra verre helle den
andre
Kløpper flink/dyktig E ska’ sei du æ’ ein kløpper mæ hammerern
Knallhatt skalk Min gamle bestefar gjekk med knallhatt nårr’ han
jekk t’ kjærke
Knark vrangpeis Han derre naboen min æ’ ein orntli knark
Knege gni Mi sadd der å knegte bakennen heile da’en
Knegen gjerrig Du æ’ så’ knegen at d’ ækkje måde på!
Knegenlus gjerrigknark Han va ei orntli’ knegenlus som aller delte med
andre
Knesjyll kneskål E datt å slo høyre knesjyll
Knibe vanskelighet Mi kom i ei knibe då han ikkje dokka opp som avtalt
Kniben lite fejll Det va’ ein egen gård her som heite Kniben
Knobe knytte Mi måtte knobe di’ sammen, om mi ville eller ikkje
Knofle skubbe, små slåss Gudane gjore ikkje annt helle knofle heile
sommerferien
Knort inntørket/sammentrykt E fant ein knortekjepp oppe i skauen (Kjepp = stav)
Knøe som blir knødd sammen Det va’ me som måtte lave knøa te’ brøan denne uga
Kovne/kåmne kveles Det va’ så varmt i stua at e holdt på å kåvne
Kotér kvart time Nå har e soddet her å vente i over et kotér
Kosse kalv(positivt ord) Nå va’ d’ kommen ein ny kosse i fjøse
Krank småklein E hadde vert krank heile uga
Krekslig ekkelt Det var kreksli’ å se på den daue sauen
Krønnan krokene Du finne’ noe ront i krønnan om du leide
Krøllskjeise skjøyte av jern med en krøll Ingen a oss hadde ant’ hell’ krøllskjeise denganga
Kræge slepe seg frem Han kræ’gte sæ fram på to krøkke
Kvirv(en) frisk og opplagt Neste da’ var mi alle sammen lige kvirvene
Kræle/krele krype/kravele Han måtte mest kræle hjem den kvellen
Kål forstøkt svært forundret Han blei kål forstøkt då di forrteltet det
L.
Langsameli’
(tid) lang tid Ho brukte langsmaeli’ ti’ på’ bade’
Laue (sæ) bade Ska mi’ gå å laue oss i kjønna, helle sjøen?
Laue hakke løv til husdyr Førr’ i tia måtte mi’ laue så dyran hadde nok mad
Le ledd E trudde armen skolle ha gått a’ le.
Le port i gjære E ba di lokk’e lee‘
Lest late som Ho bare leste som ho ikkje ligte det
Lignament sammenlikning Dette finnes drr’ ikkje lignament t’
Linnarma i skjortermene E tru’ du e’ gal, gå linnarma nǻ mittvinters?
Linnekryl linnetrær som gror opp
av gamle forvridde røtter Heile heia va foll a’ linnekryll ette at det hadde vært
hoggd
Linse bølge opp og ned/disse/riste Det va’ sabla gøy då’ mi va’ bånn å få’ senga t’ å linse
Linsejor jord/tmyr som flyter på vann Mi som onge syns allti d’ va gøy å linse på myrane
Livstøkke bredt belte for barn til og
holde lange strømper Det va’ d’ værste e’ viste å måtte gå mæ’ livstøkke
Lodder sokker, korte tykke strømper Kan ikkje finne di gamle loddan’ mine
Loks(t) like lukt – rett Du går loks på haue ud om du ikkje nå holle’ fre!
Lon stillestående dyp del av Et støkke neråver i bekken va her ei flått lon å bade i elv/bekk forr’ åss ongane
Lort tørr smuss/sand o.l. Heile huset va bare lort
Lortesugge urenslig kvinne Ho va’ kjent fårr’ å vere litt a’ ei lortesugge
Lork stokk som kan brukes
til å slå/benne med Han treiv ein lork å ville t’ å dra t’ di me’an
Lunne runn stokk til båttrekk Det måtte allti bruges lunner nårr’ bådan skolle på
lann
Løen full av Han va’ løen a’ penge!
Løyse boksan gå på do E skolle så’ innerli’ løyse boksan!
M.
Mankere mangle Det skolle då bare mankere!
Merkonderli’ rart Det va’ no merkonderli’ som lå og dreiv i sjøen
Mesten nesten Mi greide mesten å få’ opp den tåsken
Mikkelsbæ`r også kalt skinntryte Hile heia va’ foll a’ Mikkelsbær
Mitting (utvendig) gjødsel kjeller,
gjødseldynge Pass opp! Helles’ kan du dette i mittinga!
Mittingtårv torv som ikke var brukelig Det blei som regel møe t’ ovrs, tov som konne bruges til å brenne te mittingtårv
Mige pisse Han måtte ud fårr’ å mige
Migmaur pissemaur Det va’ folt a migmaur onner steinane
Mosle gjøre lite, eller ikke noe E jækk der å mosle for me sjel
Move flytte på seg Du må move litt over så’ mi kan fǻ plass
Mulebann snøre sammen åpningen E hade glømt å snøre mulebanne på rusa så d’ vakje på en sekk/åpningen på ei ruse fisk i ho.
Myse og le småle E’ det noe å gå der å myse og le a’?
Møg husdyrgjødsel Mi gud’ogane blei satt t’ å spa møg ud a mittinga
N.
Nadig utnytter alle muligheter Det va’ ein nadi’ ein
Nadde hankrabbe Det va’ ei sver nadde i teina
Nasefisken den fisken man får
med en gang
snøret slippes ut, (og som
regel ikke flere) Nasefisken e’ sjelln go’ – vi kan bar gje opp
Naud voksen ku Hå’ mange naud har du?
Naud dum/uvitende Ditt naud! Håssen konne du tenke dæ’….?
Naudehaue dum tosk Du e’ me et gott naudehaue!
Nauden dum At du konne vere så nauden!?!
Nedje fisk, eller noe som har gått
fast i garn Garne va’ follt a’ fisk som hadde nedje se’
Nebbeli liten og nett E ska sei hon va’ nebbeli’
Nebbete oppsetsig Nå e’ du nebbete!
Nite nagle Det blei å bruge nite t’ å klinke mæ
Noe herk noe leit, eller dårlig Det der va’ no’ orntli’ herk!
Norlandet området rundt Haugsesund Mi ska’ på Norlanne å fiske sill
Nugra skjelving, St. veitsdans E holle’ på å få `nugra a’ dette her
Nøkken farlig vesen i sjøen og brønner Pass dere onge’! Nøkken kan ta dere på brygga
Nøye seg skynde seg Nå må e søren mǽ nøye me!
Nøde insistere Ho va’ kjent fårr’ å nøde jestane til å ede
O.
Ogle ankelen E slo m’ så skrekli’ i ogle
Ominannen om hverandre Garnan’ kom heilt ominann
Onnerliv livstykke Før strømpeboksan’ måtte mi bruge onnerliv
Oppfrobi oven for Rett oppforbi oss va’ det et gammelt falleferdi’ fjøs
Orre om is fra bunnen av sjøen Det va’kje uvanli at isen orra opp fra bonnen i boktane som tallerkenis
Ops/ups bratt fjell Heilt ude på opsa grodde det fine blåveis
Opsedråbe takdrypp E blei ståans onner opsedråban å vente
Opstansai oppsetsig Det e’ den mest opstanasie ongen e noen gang har
møtt!
Oven segne oppegående Jau, mi e då oven senge, enna om det går møe
influensa
P.
Pailabbe store føtter Tru’ det e’ di største pailabban’ e noen gang har
sett
Palltosk stor krabbe Nå kalle’ ikkje folk lener krabbe fårr’ palltosk
Peiseveien den veien høna sparker Tru du ikkje det prosjekte’ jekk peveien
Pelle plukke f. bær Så møe blåbær at mi mesten ikkje viste hå’ henn mi
skolle bejynne å pele
Piska dausen mild ed Gude! Dere må piska dausen me ikkje gå på den råddne isen!
Pissemaur migmaur/mildt skjellsord Heile kjysten e snart foll a pissemaur (Rogalendinger, her brukt som skjellsord)
Pib åben vid åpen Bonnventilen sto pib åben sǻ vanne’ fosste inn
Pilgrim hummer
uten klør Ein stakkars pilgrim i heile trekke’, det va alt
Pinalhus pennal Han hadde glømt pinalhuse’ hjemme i da’ igjen
Pinsti pinse Det bli’ nok ikkje noe før hen t’ pinsti’
Plau plog Den gamle paluen va’ bare å skifte ud med ein ny
Pokke på insistere Det kan’kje nytte hå møe du en pokke på at du har
rett
Porrelibbe kjælenavn for sauer Stakkar porrelibbe’, kom så ska’ dere få mel!
Potets(er) poteter I år står potetsan’ sabla fint
Potle pusle Hå æ’ d’ dæ’r potle mæ’, gude?
Prime gå fra vettet E tru’ du prime!
Probere prøve Mi ska’ probere å vere opp onder dere (ved siden av
en båt – på sjøen) om ein times ti’
Prosentstein stein som ble benyttet for
å spare sement Mi brukte møe prosentstein i støyben (nå brukers
singel)
Pussenille puslete, liten, kan
være en skøyer etc. Han va’ ein orntli’ pussenille, den guden
Pompespiker små spiker med store flate
hoder Det va’ vikti’ å bruge pompespigger t’ pappen
Puttisse lange tøyremser til og
surre rundt leggen når
en skulle ut i snøen Att mi måtte há på ’puttisse i snøen likte mi ongan
dårlig
På hall åte halvveis kantet,
henger og slenger Sjekta lå på hall `åte inne på gronnen, mǽ lavvanne’
Det meste va’ på hall `åte der ombor
Påde presse Slutt mǽ å påde så skrekkeli’!
Pråm pram (liten robåt) E to’ pråmmen å rodde over t’ Lilleholmen
Pungen pengebok Pongen e’ tom, som du ser, har e ingen penge
Pøs bøtte Vi’ du hente en pøs varmt vann t’ me?
R.
”Rasmus” et ”noanavn” for sjøen Rasmus gjekk grov på ydde’sia
Rage opp for gå tom for Mi holdt på å rage opp fårr’ diesel på vei hjem
Rause også rase sammen Heile lasse’ hålt på å rause overbor
Rause ruve Det rauste gott, det lasse’ di hadde lesst
Rei flere folk e. dyr i bevegelse Det kom ei rei mæ’ folk
Rei ankerplass Mi ankra på reia i fleire da’e’
Remedier saker og ting Det va’ mange rare remedie’ han hadde mǽ ombor’
Rennefågg snøføyke Det satt inn mæ rennfogg hele uga
Renneså dragsug Det va’ ei renneså, som i ei elv
Rennedrede diaré Det gjekk kvalme og rennedrede i hele nabolage’
Riskerlig risikabelt Det va’ temmeli’ riskeli’ å gå kloss opp onner lann
Raudilter en som alltid følger etter Han va ein evi’ raudilter, den guden
Rosse vindkule Det kom et par krafti’ rosse‘
Ronse en huske Ongane likte godt å’ ronse nere i haven
Rontforbi her og der Mi jekk mest rontforbi den lørdagskvelln
Ronne kratt, lavt og tettvoksende
eik eller andre trær Mi hålt oss møe i ronnan(e) som bånn
Rosentre blomster tre Ho hadde none fine rosentre i haven
Ruglet ustødding Stillase’ va’ heilt roglete, så mi jækk ikkje opp i det
Ruglete ujevnt/ ikke glatt Isen va’ ganske roglete den vinteren
Rullepølse fårerrull av slagside Værr’ høst nå’ mi hadde slakte lafe bestemor rollepølse
Rypesekk ryggsekk Det hang ein urgammel rypesekk ette’ bestefar på
låven
Råbane sønn ”himmelropende urett”
forferdelig synn Det va’ ei råbane sønn at byfålkan skolle få rett
Råge mer eller full (haug på) Di hadde råge på alle bærrspannan’
S.
Sabla forstekende uttrykk Det va’ sabla morro!
Saktens gjerne Mi kan saktens det
Settete til dø Di konne lett sette t’ i det vêre’
Simmer dårlig kvalitet Det va’ no’ simmre greie’
Sjag/sjagen spinkel, svak ting Det va’ et sjag a’ ei flaggstang
Sjibbusval svalgang uten for sjøbua Mi sadd i sjibbusvala ud over ettemidda’en
Sjebbe gjøre grimaser Gudongen bjynte å sjebbe t’ di voksne
Sjebe seg stelle seg Ho må få ti’ t’ å sjebe se før o’ ska’ ud
Sjebe seg skikke seg Di fekk beskje om å skjebe sæ’
Sjebelig skikkelig Det va’ ein sjebeli’ mann o’ fekk
Sjebelse styrelse Det må ein konne kalle ein sjebelse
(Sæ) Sjel (sei) selv Du kan gjørr’ de’ sjel!
Sjur motsatt av glatt Bonnen på båden e’ heilt sjur ett å ha vært i isen
Siri søppelbøtte (på fiskebåt) Vil du tømme siri?
Slabbedask udugelig person Han va’ ein skikkeli’ slabbedask
Slabberas sammenkomst Det va’ et kosli’ kaffislabbras (opr. gaml tysk
utrykk for løsprat)
Stomp brød Det va’ fersk stomp på bor’e t’ frokost
Strippa bøtte av tre, ofte
benyttet om nattprevent Før i ti’a va det å gå på strippa om natta
Styve merking av sau Han styvte sauan’ i begge øran’
Stø båtstrand Han gjekk ner i støa forr’ å se t’ bådan’
Støkkesokker sukkerbit Det va’ vikti allti å ha støkkesokker på bore
Snurten fornermet Ho blei ganske snurten
Snøden skuffet Han blei krafti’ snøden då’ gjesten va’ gått før an
kom
Smeise slå E smeiste t’ an mitt i fjese
Smørr smør Ska’ du’kje ha smørr på brøe’?
Skålen fjøsgangen Skålen va’ foll a saue’ som hadde komme’ sæ’ laus
Skåll(a) laftliggende høsttåke Skålla lå som ertesoppe den da’en
Skårfest hylle eller skår der dyr
kan gå seg fast Ein a sauan vår hadde gått i skårfest
Skodfeste akterfortøyning liten båt De va vikti å allti legge rosjekta for skodfest
Skode/skåde ror båten bakover Det va lettest å skode udover t’ første teina
Slaberas (kaffe)selskap Mi va’ bedd i kaffislabras te’ bestemor
Sly grønske (i vann/sjø) Bokta va’ foll a sly
Spae spade De e’ omauli’ å finne ein spae i dette huse’!
Sursvart/sursott svarttrost Sursvarten har snart ede opp alle bærran’
Spøde strikkepinne Bestemor miste stadi ei spøde på golve
T.
Talj/talg fett av sau Det va’ vikti å samle talj nå mi slakte sauam
Taske veske Ho hadde glømt taska på butikken
Tikken barnelek Ongan’ lekte tikken om kvellan’
Tinnel tau/snor opp og ende på garn Tinnlen va’ ødelagt på garne
Træv loftet i ei sjøbu/låve Heile træve va’ folt a garn å teine’
Trutne trekke tilseg vann Sjekta mått først trutne før ho blei tett
Tuste mangfoldig betydning
som langsom, ikke bli
ferdig med noe, Han jekk der å tusta for se sjel.
eller Alzheimer (gå i tusta) Nå va’ ho så gammel at ho jekk i tusta.
Tuske viske, samtale lavt Ho sadd å tuska mǽ naboen
Tøe gresset som gror
etter slåtten Dere må’kje la dyran’ gå i tøa, det bli’ bare mavesjuge!
U.
Ukjure slem/spilloppmaker Han va’ ei orntli’ ukjure.
Udgammel svært gammelt Nabohuse va’ udgammelt
V.
Vasstaske en tom krabbe Det va’kje ant enn vastaske alle paltoskteinan
Veddemel hvetemel Mi bånn lavte (laga) lim uda’ veddemel
Vagle seg sette seg på vagle,
eller noe høyt Hønsan’ hadde vaglesæ tili’ den kvellen
Valen nummen – stivfrossen E va’ heilt valen ette å ha vært ute i kulla
Viotta uten styring, gå seg vill Mi va’ kommen på viåtta
Vime ubestemt – vinglete Hun va’ ei vime!
Vestlandet området fra Mandal
og vestover Mi jekk på vestlande’ fårr’ å fiske makrel
Vreist fiskeskjell Det var vreist åver heile båden ette’ all fisken
Y.
Yle gråte, skrike Å e’ dé du yle’ ette’?
Æ.
Æ/e det så
nøye? er det så nøye? Æ’ dé så nøye hå’henne mi går?
Munnhell
Her er utrykkene/munnhellene satt opp i dialektform i kursiv, med forklaring i vanlig skrift etterpå.
Komme te hektan bli bra igjen, komme til seg selv
Det va likt se! det var typisk
Du veid, me å de! Du vet, du og jeg – når en vil innynde seg hos noen
Det hjelpe, alt me se alle monner drar
Møe te mennesk fin menneske
Det e’ løsten som drive verke’ når en vill noe, får det til; det er rat hva en kan få til, bare en vil det; man kan få til det meste
Det rabe a’ tåga snøen raser av taket
Det kåm som det va heven på me når en plutselig blir syk
Slenge dritt komme med spydigheter
Vere lide hjerta på- ha lite lyst til, eller mot til
Hå komme godt te det- bli godt gift
Det e’omauli kan ikke få det til, det er umulig for meg
Di snakke som di blinne slåst sier noe som verken ”henger i sekk eller tau”, det henger ikke på greip
Som å stikke tonga du a’vindue’ om mat en synes det er lite smak i
Bide merke i legge merke til
De mogge te det ser det som det blir regn
Kan’kje se øyan a’ di! om barn det er vanskelig å passe
Lang å sjaben lang å tynn
Aldri ens de’ ikke bry deg om det
Han e’kje langt på
fjoren kåmmen nokså grønn/ung (om barn og ungdom)
De e’kje annt te- om et eller annet som bare kan rives; kan ikke brukes til noe annet
Dasslåg med snelle på– skjellsord
Den eiene filla slå sen andre i hel rimelig falleferdig
Det va’kje naua då! det er ikke farlig da; en greier seg godt
Det går ann i ein sjøyd det går an i et knipetak
Det har’kje no forse’ betyr ingen ting
Det ska’ vårde vist det skal være vist; det er helt sikket
Det spøge’ for det er fare for
Det må foglan vede det må fuglene vite, Vår Herre vet; underforstått; Det er ikke godt å vite
Din far va’kje glassmester når noen skygger for lyste (I dag TV`n)
Du e’je for takk! ingenting tess, duger ikke til noe
Du søde minn! (forskrekkelse)
Du store merakkels (forskrekkelse)
E ville ikkje ha jort det
om dé va allår så! ville aldri ha gjort det, uansett hva det hadde bydd meg
E meine’ du prime jeg mener du tøyser(dett er tøys)
E har’kje sett magen i mitt
sønnelie liv! om noe helt vilt og galt
Ein konne mest’ikkje
høre mannemål mye bråk, kunne nesten ikke høre når folk snakket
Fisletud og bringebærtrud om sladrehank som virker troskylding
Han solle’kje gå lausbeint! burde settes fast
Heile sullamitten alt i sammen
Ho va’kje si sanne var ikke som hun brukte å være
Ho va’så vill som ein fogl vill og gal
Hå e’ tess? hva er på fære?
I det bele’ på den tiden; i det øyeblikket
I tønne lofta i løse lufta
Ikkje te å stå imod ikke til å si nei takk til
Kåmme onner vêr mǽ få rede på
Kåmme som kalla komme i rett tid
Legg brett på ta alvorlig
Mi har nok uda’… når en har rikelig av noe
Få koga få nok fisk til middag
Nå ska’ de bli månelyst! nu skal det bli spetakkel
Nårr’ stømperen ska’
hjelpe stakkaren den ene er like dårlig som den andre
På ville vona høyst usikkert
Som døden på ein borenne se elendig ut
Som bare derr’te! kraftuttrykk: Det var som bare F….
Som dy og fen dy=våt, fen=søle/jord. Svart og søkk vår!
Som ell og forgift (han) kom in som ild og gift (som et uvær; rimelig oppjaga/sint)
Så det står ette’ så det koster etter; som bare det
Sur som kvin skikkelig surt (rognebær)
Være stebån ikke få så mye som de andre
E har’kje kon to har ikke flere eller to, har kun to
Kåmme i harnisk bli sint
Være i skådde’ være populær, være poppulær
Det kan vere så uvant det er det samme; hipp som happ