Gjengangere.

”...jeg går her og kæmper med gengangere både indvendig og udvendig... Det er alleslags gamle afdøde meninger og alskens gammel afdød tro og sligt noget...Bare jeg tar en avis og læser i, er det ligesom jeg så gengangere smyge imellem linjerne. Der må leve gengangere hele landet udover. Der må være så tykt af dem som sand, synes jeg.” (Fru Alving i Ibsens Gengangere)

Kongen kommer nå igjen. Ja , for selv om det er kronprinsparet som får nøkkelen til Vogts Villa på praktfulle Dvergsøya vil resten av kongefamilien være hyppige, selskrevne gjester. Ari Behn skriver sikkert sin nye bok der; "Trangt som f..." Det holdes englevakt. Buli får i oppdrag å arrangere en slottsfinansiert Quartfestival på øya,  til minne om kvelden de 2 møttes. Også alle seilbåtene til Harald da. Og hattene til Sonja. Kronprinsen blir æresmedlem i Flekkerøy Brettseilerklubb. Bare så det er sagt. Og denne gangen skal området jo ikke privatiseres i noen større grad enn med et hvitt stakittgjerde. Ingen sikkerhetskrav til kronprinsparets feriested, ingen begrenset ferdsel, en lang royal kyststi og bare kongelig, sommerlig gøy på hytta til Mette Marit. Vi gleder oss!

Det hele er uproblematisk og såre enkelt, spør du ordføreren. Like så enkelt ser vel neppe miljøverndirektør Egerhei på saken. Men, de om det!

Kronprinsparets planer om sommersted langs vår vakre kyst er i ferd med å bli en gjenganger, akkurat som skibbusaken for lengst har blitt en gjenganger for politikere, journalister, lesere og Flekkerøyfolk. 

Siden april 2005, altså temmelig nøyaktig i fireogethalvtår har Flekkerøy Vel vært på saken Revisjon av Flekkerøyplanen - eller Skibbusaken, som den populært og upopulært kalles. Sammen med Samarbeidsgruppa har vi lagt ned tusenvis av timer og kjempet en lang og innbitt kamp mot administrasjonens forslag og til inntekt for det beste kompromissalternativet. Vi har kjempet mange slag, og nå er vi i ferd med å vinne det siste; flertall for alternativ 4B i Bystyret. Men selvom det avgjørende slaget går i vår favør, kan vi allikevel risikere å tape kampen gjennom statlig overstyring i regi av Miljøvernministeren. Det må forhindres!

Vi tror på et sterkt og levende lokaldemokrati. Vi tror at det politiske flertall, som stemmer gjennom alternativ 4B i bystyret  4. november 2009 sørger for at saken virkelig blir avgjort, ikke fortsatt blir en gjenganger. Vi tror at de vet å forhindre, at et positivt bystyrevedtak for 4B tvangsforandres av Fylkesmannen og Statsråden og de facto utløser blindgjengeren av et forhatt alternativ 1B.

Vi har gått lei av gjengangere.

Vennlig hilsen

Erik Arntsen

Leder Flekkerøy Vel

SKIBBUENE PÅ
FLEKKERØY

GJENNOMGANG AV TILLATELSER
VEDRØRENDE BYGNINGER I PLANOMRÅDET
FOR DEN PÅGÅENDE DELREVIDERING AV
FLEKKERØYPLANEN
Februar 2009

Les PDF

S A M A R B E I D S G R U P P A F O R
R E V I D E R I N G AV F L E K K E R Ø Y P L A N E N
S A M A R B E I D S G R U P P A C / O
F L E K K E R Ø Y V E L
P O S T B O K S 1 0
4 6 7 9 F L E K K E R Ø Y

2
RAPPORT

OM VEDTAK OG TILLATELSER GITT INNENFOR
FLEKKERØYPLANENS BYGGEOMRÅDE FOR SKIBBUER, BRYGGER
FORORD
Samarbeidsgruppa ble dannet i desember 2006 på oppfordring fra Teknisk Direktør for å sikre
lokal deltakelse i planarbeidet med revideringen av deler av Flekkerøyplanen.
Gruppa består av åtte representanter fra alle aktive velforeninger, dvs. Flekkerøy Vel,
Lindebø Vel, Kjære Vel, Berge og Andås Vel, Paulen Vel og Kvennesviga Vel.
Revideringen av Flekkerøyplanen startet formelt med et vedtak i bystyret 27.04.05, og
forventes sluttført i 2009.
I løpet av denne prosessen har det etter Samarbeidsgruppas oppfatning, ikke vært utført en
tilstrekkelig dokumentasjonsgjennomgang av vedtaksstatus på bygningene som allerede er
finnes i planområdet. Dette er naturligvis uheldig da viktige planvedtak kan fattes uten
tilstrekkelig bakgrunn i fakta.
I rapporten gjengir vi derfor analysene som kan trekkes ut av materialet som vi i sin helhet har
innhentet fra Kristiansand kommune. Hele databasen med del-analysene som denne rapporten
baserer sine konklusjoner på, vil i løpet av våren 2009 legges ut på Flekkerøy Vel sin nettside
www.4625.no.
Samarbeidsgruppa 19.02.09
Bildet på forsiden: Skibbu i Selleviga på Flekkerøy før rivning. Bildet tatt av Flekkerøy Vel 31.05.04.
Bildet ovenfor:
Utsnitt fra miljøene i Lindebøkilen og indre del av Mæbøsfjorden. Tatt 18.11.08.

3
INNHOLDSFORTEGNELSE

Bildet ovenfor: Samarbeidsgruppa jobber med detaljplasseringen av kyststien 05.02.07.
KAPITTEL SIDE
1. FORORD 2
2. INNHOLDSFORTEGNELSE 3
3. METODIKK OG AVGRENSNING 4
4. ANTALL OG TYPER TILLATELSER INNENFOR PLANOMRÅDET 5
5. GODKJENTE BYGNINGSTYPER INNENFOR PLANOMRÅDET 6
6. GODKJENNING AV BAD 7
7. GODKJENNINGER GITT ETTER AT FLEKKERØYPLANEN BLE VEDTATT 8
8. DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER AT FLEKKERØYPLANEN BLE VEDTATT 9
9. GODKJENTE ROMBETEGNELSER 10
10.FORUTSETNINGER OM BRUK 11
11.SAMFUNNSMESSIGE PERSPEKTIVER 13
12.SAMMENDRAG 17
13.SAMARBEIDSGRUPPAS ANBEFALING 18
14.LITTERATURLISTE/KILDER OG VEDLEGG 19

4
METODIKK OG AVGRENSNING

Den kommunale prosjektgruppa foretok tidlig i planarbeidet, se s. 24 i planbeskrivelsen av
02.07.07, ”en gjennomgang av alle byggesakene i planområdet”.
Videre står det at ”Kommunen har fått juridisk bistand til å vurdere enkeltsaker hvor det har
vært tvil om hva bygningen er godkjent som”.
Dernest presenteres funnene i en enkel tabell som sier at det finnes fire kategorier med bygg i
planområdet, og at summen av bygninger er 431 stk.
Trass i at Rådmannen tar forbehold om mangler i byggesaksarkivet, gis det et klart inntrykk
av at de faktiske forhold rundt eksisterende bygninger er så godt belyst at det ikke hefter
betydelig usikkert eller behov for ytterligere avklaringer rundt ”status quo”.
På dette avgjørende punktet har vi i Samarbeidsgruppa vært tydelig uenige med Rådmannens
administrasjon - og valgte derfor til slutt å kopiere samtlige seks permer med vedtak som
administrasjonen hadde funnet frem for å utføre sin avklaring. Dette er de samme vedtakene
som kommuneadvokaten har gjennomgått forut for hennes notat datert 22.01.09.
I e-post fra plan- og bygningsetaten 20.01.09 har vi fått beskjed om at disse seks permene er
”alle tillatelsene som vi har”.
Med dette som utgangspunkt, har vi utformet en elektronisk database hvor vesentlige
momenter fra hvert enkelt vedtak er registrert.
Umiddelbart ønsker vi å presisere at det ikke er mulig
å utføre slike registreringer med matematisk
presisjon. I tillegg til en statistisk andel
feilregistreringer, har vi under alle
registreringsområdene vært nødt til å bruke skjønn.
Årsaken er f. eks. at matrikkelnummeret kan være
endret etter tillatelsen, at vi - trass i vår
lokalkunnskap - ikke kjenner hvert enkelt bygg i en
slik grad at vi med sikkerhet kan uttale oss om denne
består av én eller to enheter osv.
Samtidig har vi måttet sortere bort flere vedtak som dreier seg om godkjenning av
f. eks rene brygger - samt alle bygninger som ligger utenfor planområdet.
For til slutt å få en grundigere totaloversikt, har vi etter at alle vedtakene er registrert,
avsjekket disse mot tellinger basert på kommunens ortofotoer tilgjengelig på
http://webhotel2.gisline.no/GISLINEWebInnsyn_KPS/ .
Denne tellingen ble utført i januar 2009 med de flyfotoene som lå til grunn på dette
tidspunktet. Her ligger også en usikkerhet da nye bygninger kan være bygget etter at
ortofotoene sist ble oppdatert.
Videre presiseringer og avgrensninger gis etter behov i hvert enkelt kapittel i den videre
rapporten.
Bildet: Skudeviga med båthavna i Kjærskilen i bakgrunnen. Tatt av Flekkerøy Vel under befaring av kyststien 04.02.07.

5

ANTALL OG TYPER TILLATELSER INNENFOR PLANOMRÅDET

Her ser vi at konklusjonene fra Rådmannen utelater følgende vesentlige informasjon:
Byggetillatelse til hele 275 bygningsenheter forekommer ikke i de kommunale arkivene vi har
fått adgang til.
Det totale antallet bygninger innenfor planområdet fremkommer ved å summere
vedtaksgruppene ”Nybygg”, ”Riving og gjenoppbygging” og ”Tillatelser ikke i arkivet”. Det
samlede antallet bruksenheter blir da 509 mot 431 i kommunens redegjørelse.
Byggetillatelser som mangler i kommunens arkiv, utgjør med andre ord hele 54% av
samlet antall enheter innenfor planområdet.
Kommunen må selv redegjøre for denne høye andelen, men fra vårt ståsted antar vi at årsaken
til dette er todelt:
1) Eldre bygninger oppført før 1965 kunne oppføres uten søknad og tillatelse. Disse finnes
derfor ikke i kommunale arkiver.
2) Vi kan med stor grad av sikkerhet også konkludere med at det kommunale arkivet er
betydelig mangelfullt da flere av bygningene som mangler tillatelser er bygget etter 1965 -
samt at vi etter innspill fra skibbueiere vet at det faktisk er fattet godkjenningsvedtak for flere
av disse.
Presisering: Inndelingen i de ni gruppene gjengitt i grafen ovenfor er i flere tilfeller basert på
skjønnsmessig teksttolkning da eldre tillatelser ikke har en slik klar inndeling. Samtidig har vi
f. eks. mange godkjente tilbygg/påbygg hvor vi har vært nødt til å føre manglende tillatelse til
selve bygningen inn i vår database.
6 10 1
193
5
41
4
58
275
0
50
100
150
200
250
300
Antall
Bruksendring
Deling
Godkjent - ikke oppført
Nybygg
Rehab
Riving/gjenoppbygging
Teknisk anlegg
Tilbygg/påbygg
Tillatelse ikke i arkivet
6
2 1
157
39
3
12
4 1 1
9
2 2 1
0
20
40
60
80
100
120
140
160
Skibbu
Sjøhus
Sjøbu
Sjøbod/Fritidsbolig
Redskapsbod
Naust
Fritidsbolig
Båthus
Båtbu
Brakke
Bolig
Nybygg Riving/gjenoppbygging
GODKJENTE BYGNINGSTYPER INNENFOR PLANOMRÅDET
Som det fremgår av diagrammet ovenfor, er det godkjent 11 forskjellige bygningstyper
innenfor planområdet, alt fra brakker til boliger. Den betydelige grupperingen er ”Sjøbu” med
totalt 196 enheter.
7
69
42
51
143
64
224
0
50
100
150
200
250
Godkjent bad i tillatelse Ikke godkjent bad i tillatelse Uavklart - mangler tegn/tillatelse
Betaler avløpsavgift Betaler ikke avløpsavgift
GODKJENNING AV BAD
Til denne undersøkelsen mottok vi 19.01.09 oppdatert tilleggsinformasjon fra
Ingeniørvesenet.
Informasjonen ble deretter kryssjekket mot tegningene som følger tillatelsene.
Som det fremgår, er det hele 64 enheter som har godkjent vann og avløp blant
bygningsenhetene som vi ikke har funnet tillatelse til. Dette underbygger påstandene om
betydelige mangler i de kommunale arkivene.
Summen av enheter med godkjente bad i tillatelsene, eller enheter som betaler avløpsavgift,
er 226 – som igjen utgjør 44% av bygningsenhetene innenfor planområdet.
8
111
31
0
20
40
60
80
100
120
Nybygg Riving/gjenoppbygging
GODKJENNINGER GITT ETTER AT FLEKKERØYPLANEN BLE VEDTATT
Søylene ovenfor viser tillatelser til nybygg og riving/gjenoppbygging av bygninger
etter at den gjeldende Flekkerøyplanen ble vedtatt i 1995.
Nybygg med byggetillatelse i arkivet utgjør 111 enheter. I Rådmannens tall (s. 24 i
planbeskrivelsen av 02.02.07) er det oppgitt 215 nybygg i samme periode.

9

DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER AT FLEKKERØYPLANEN BLE VEDTATT

22.02.1995 ble kommunedelplan for Flekkerøy (Flekkerøyplanen) vedtatt.
I denne ligger det et generelt plankrav for nye bygninger – også innenfor byggeområdet for
skibbuer, brygger.
I forrige kapittel så vi at det er gitt 142 tillatelser til nybygg og riving/gjenoppbygging siden
Flekkerøyplanen ble vedtatt.
I alle disse tilfellene burde bygningene enten vært hjemlet i gjeldende reguleringsplan – eller
det burde vært gitt dispensasjon iht plan- og bygningslovens §7 fra plankravet.
Uriktig eller manglende dispensasjonsbehandling har ved flere anledninger blitt vurdert som
så alvorlig saksbehandlingsfeil, at tillatelsen har blitt opphevet og saken sendt på ny høring til
naboer og offentlige etater. Derfor er det interessant å få vurdert dispensasjonsbehandlingen
siden vi her snakker om et byggeområde i strandsonen hvor fokuset på denne typen
formaliteter er strengt.
Med bakgrunn i sektordiagrammet ovenfor kan vi si at ca 30% av vedtakene fattet etter at
Flekkerøyplanen ble vedtatt, vedrører tilbygg som er unntatt fra plankravet, eller nybygg med
hjemmel i reguleringsplan. Disse sammen med 36% hvor det er gitt disp. fra plankravet og
5% hvor det er gitt disp. fra andre bestemmelser, utgjør den korrekte saksbehandlingen.
Hele er 29% av vedtakene er imidlertid gitt uten at disp. behovet er drøftet, eller at disp.
behovet er drøftet, men at det er ikke trukket noen konklusjon.
Denne betydelige andelen kan inkludere mange saksbehandlingsfeil, noe det må tas hensyn til
i en evt. kommende juridisk prosess knyttet til tilbakeføringsvedtak slik Rådmannen anbefaler
på s. 53 i planbeskrivelsen.
Disp. drøftet uten konklusjon
2 %
Disp. ikke diskutert
27 %
Gitt disp. fra andre best.
5 %
Gitt disp. fra plankravet
36 %
Ikke disp.behov
30 %

10

GODKJENTE ROMBETEGNELSER

Sektordiagrammet ovenfor viser hvilke rombetegnelser som er godkjent i bygningene
innenfor planområdet.
Igjen viser det seg at tidligere tiders saksbehandling har hatt en annen kravstandard enn det
som er tilfellet i dag: Gruppen uten noen romdefinisjon i søknadstegningene ”tar kaka” med
hele 47% andel. I tillegg mangler det tegninger til 12% av vedtakene.
Det vil si at situasjonen er uavklart for hele 59% av bygningsenhetene.
Ellers er det også her ingen gjennomgående tendens i saksbehandlingen: Vi finner alle typer
rombetegnelser fra ”Rom” via ”Hobby/fritid” til bygninger med ”Kjøkken og soverom”.
Sum av uavklarte romdefinisjoner – dvs gruppene ”Disponibelt”, ”Tilbygg” og ”Rom”, utgjør
3%, mens bygninger med rom som hjemler varig personopphold utgjør 17%.
Bygninger med restriktiv romdefinisjon som ikke hjemler varig personopphold utgjør 21% av
antallet kjente vedtak.
Konklusjonen er igjen at det ikke finnes noen tydelig kommunal rutine for hvordan
bygningene skulle være for å bli godkjent.
Også i denne delanalysen, antar vi det blir behov for juridisk assistanse for å avklare
rettslig hva den enkelte eier kan tillate seg i inntil 79% av bygningene i planområdet.
Tilbygg
1 %
Sjøbu
10 % Rom
1 %
Redskap
7 %
Opphold
2 %
Lager/bod
4 %
Kjøkken/stue
1 %
Kjøkken og soverom
5 %
Kjøkken
6 %
Ingen tekst som definerer
rommene
47 %
Ingen tegninger medfulgte
saken
12 %
Hobby/fritid
0 %
Hems
1 %
Disponibelt/disp
1 %
Arbeidsrom
2 %

11

FORUTSETNINGER OM BRUK

For å gjøre denne registreringen forståelig, har vi benyttet sjablongmessige registreringer.
Dvs at vi har laget 18 grupperinger som vi mener dekker de forutsetninger som er gitt.
Dernest har vi plassert hver enkel forutsetning i den mest passende gruppen iht følgende
tabell:
Gruppe Forutsetninger om bruk gitt direkte i tillatelse/vedtak Antall med
tilnærmet
lik ordlyd
I prosent av
alle vedtakene
Uavklart grunnet manglende tillatelse i arkivet 275 46,4 %
Ingen tekst om bruk 218 36,8 %
Godkjennelsen gis for sjøbod, ikke for overnattingssted, hytte og
lignende 8 1,3 %
Bygningen er ikke godkjent som fritidsbolig eller bygg for varig
personopphold 4 0,7 %
Sjøboden må ikke innredes eller tas i bruk til annet formål enn
omsøkt 3 0,5 %
Godkjenning innebærer ikke bruksendring fra sjøbod til fritidsbolig 1 0,2 %
Godkjennelsen er gitt som omsøkt som sjøbu med den begrensning
av bruken som det innebærer 1 0,2 %
Bygningen kan ikke tas i bruk til annet formål enn sjøbod 24 4,0 %
Bygningen kan kun benyttes til det formål den er godkjent for 23 3,9 %
Den frie ferdsel må opprettholdes forbi sjøbua 15 2,5 %
Sjøboden kan ikke tas i bruk til permanent opphold 10 1,7 %
Godkjennelsen gjelder for sjøbu og til den bruk som de vedlagte
retningslinjer for sjøbuer tilsier 2 0,3 %
Godkjennelsen gjelder for sjøbu slik det går frem av søknaden 1 0,2 %
Det forutsettes at sjøbua i hovedsak brukes som betegnelsen sier og
ikke tas i bruk som selvstendig fritidseiendom 1 0,2 %
Bygningen kan godkjennes med den bruk som er naturlig for en
skibbu 1 0,2 %
Bygningsmyndighetene legger seg ikke opp i om slik sjøbu i
forlengelse av gammel tradisjon om sommer sporadisk brukes til
avlastningsovernatting 1 0,2 %
Bygningen godkjennes med kombinert bruk som sjøbod og
fritidsbolig 4 0,7 %
Sjøbod med rett til bruk som fritidsbolig 1 0,2 %
Som det fremgår ovenfor har vi i ca 83% av tilfellene enten ikke vedtak i arkivet, eller så
inneholder ikke vedtaket forutsetninger om bruk.
For å få en noe mer overordnet forståelse for situasjonen, har vi analysert teksten i hver enkelt
av de 18 gruppene, og fordelt disse i fire hovedgrupperinger:
1) Ingen forutsetninger Rosa gruppe
2) Restriktiv gruppe Rød gruppe
Begrenser forholdsvis tydelig bruken til lager/bod/redskap.
3) Uklar ordlyd Blå gruppe
Må tolkes konkret i hvert enkelt tilfelle.
4) Liberal gruppe Grønn gruppe
Åpner for utvidet bruk av bygningen selv om denne gjerne defineres som sjøbu.

12

Ingen føringer i tillatelsen

69 %
Restriktiv gruppe - begrenser
tydelig bruken
5 %
Uklar gruppe - må tolkes
konkret i hvert enkelt tilfelle
24 %
Liberal gruppe - åpner for
utvidet bruk
2 %
Etter en slik inndeling - og med bortsortering av alle enhetene som ikke finnes i arkivet - blir
fordelingen som følger:
Hvis vi isolerer kun selve forutsetningene i tillatelsene, og således utelater uklarhetene knyttet
til tegningene, bygningsdefinisjonene med mer, er det 5% av tillatelsene det må antas å være
kurant å igangsette tilbakeføringsvedtak mot.
Dette er i motstrid med Rådmannens påstand øverst på s. 53 i planbeskrivelsen av 02.07.07:
”For eierne av sjøbuer innebærer det at bygningene kan kreves tilbakeført i samsvar med
byggetillatelsen og bruken som fritidsbolig må opphøre. Det innebærer at 400 (vår utheving)
bygninger som i dag nyttes som feriehus må endres til lager for fiskeredskaper mv.”

13

SAMFUNNSMESSIGE PERSPEKTIVER

1) KOSTNADER
Fra Rådmannens innstillingen datert 29.01.09 sies det innledningsvis
”Formannskapet ba i sitt vedtak om en utredning som klargjør konkrete tiltak som må
iverksettes ved de ulike alternativene, ressursbruk og økonomiske konsekvenser, oversikt
over mulige ekspropriasjonssaker, ansvar ved gitte tillatelser og avklaringer av
økonomisk omfang av bystyrets vedtak i sak 51/05, pkt. 6”
Rådmannen sier øverst på s. 8 i samme dokument - etter en svært overordnet vurdering -
at ”Den kommunale ressursbruken vil bli betydelig større (vår utheving) ved Rådmannens
planforslag enn det vil bli for de andre alternativene”
Vi i Samarbeidsgruppa synes bestillingen fra Formannskapet er levert tilbake fra
administrasjonen i til tider svært upresis form – og tillater oss derfor å komplettere disse
samfunnsmessig viktige avklaringene i avsnittene nedenfor.
A. Lønnskostnader teknisk sektor – iht s. 7 i innstillingen fra Rådmannen:
Lønnskostnadene blir her estimert til ett ukeverk (rådmannens alternativ) minus et halvt
dagsverk (ved planalt. 2 til 4). Dvs en differanse på 33,75 timer pr sak. Ved en estimert
brutto lønnskost på 350 kr pr timeverk i 509 saker, vil avrundet sum utgjøre ca 6
millioner kroner og 10 årsverk!
Siden dette er differansen mellom Rådmannens innstilling og planalternativ 2-4 vil
kostnaden med alt. 4 være lik null.
B. Juridisk assistanse
Vi i Samarbeidsgruppa har, med bakgrunn i funnene i foregående kapitler, vanskelig for å
tro at sakene om tilbakeføring til godkjent bruk vil kunne skje uten bruk av juridisk hjelp.
Tvert imot mener vi det vil bli behov for utstrakt bruk av advokatbistand fra både
grunneiersiden og kommunen. Spesielt gjelder dette i de innledende sakene.
For å gi en grov antydning av hva denne posten kan summeres til, la oss si at det av begge
partene til sammen behøves advokatassistanse tilsvarende en tredjedel av tiden som
saksbehandlerne i teknisk sektor bruker.
Regnestykket blir da ca 10 advokattimer pr sak á kr 1200 eks. mva pr time. Summen her
blir avrundet og med moms også 6 millioner kroner.
Ved valg av planalternativ 2 til 4, faller behovet for juridisk assistanse tilknyttet tolkning
av gjeldende tillatelser bort siden fokuset rettes mot å tilfredsstille rekkefølgekravene gitt
av Bystyret 27.04.05 for å få anledning til å bruksendre bygningen.
Beløpet ovenfor faller da naturlig nok bort ved valg av planalternativ 2 til 4.

14

C. Ekspropriering til kyststi

Planbeskrivelsen s. 54, siste avsnitt sier ”…stiene reguleres til friområde og eies av
kommunen, slik at kommunen har rett til å vedlikeholde og skilte stiene”
Vi har beregnet antallet eiendommer som planområdet består av til 353 forskjellige
bruksnumre. Noen steder går kyststien utenfor planområdet. Vi velger derfor å antyde,
uten å ha gjort konkrete tellinger på dette, at det blir behov for å overføre grunn fra
private eiere til kommunen i ca 200 tilfeller.
Bare å få målt opp, utstedt målebrev og tinglyst dette eierskiftet vil koste en sum på ca
10.000 kr inkl. mva pr eiendom. Dernest skal eier kompenseres med markedsverdi for
grunnen, uansett om dette skjer via frivillig avtale eller eksproprieringsvedtak i Bystyret.
Bystyret har tradisjonelt ikke fattet slike eksproprieringsvedtak – og i alle fall ikke i et
slikt omfang. La oss derfor anta, som Rådmannen og kommuneadvokaten, at dette må
løses ved hjelp av frivillige avtaler som i tid vil måtte forhandles frem parallelt med, eller
etter at Rådmannen har benyttet ressursene i punkt A og B til å tilbakeføre til godkjent
bruk.
Uten å utmale bildet ytterligere, ser vi da for oss en svært vanskelig
forhandlingssituasjon.
Som fastboende her ute, og med god kjennskap til det lokale lynnet i denne saken, mener
vi bestemt at forhandlingene ikke vil føre frem – og at vi da ikke får grunn til den
ønskede kyststien.
Men siden vi i dette kapitlet forsøker å estimere kostnader, la oss grovt anta at den enkelte
grunneier, mot formodning, aksepterer å avstå grunn til kyststien for 40.000 kr i snitt pr
eiendom. De samlede kostnadene vil da utgjøre 50.000 kr pr eiendom som igjen utgjør
10 mill. kroner i sum for 200 eiendommer.
En helt spesiell situasjon vil oppstå der kyststien i Rådmannens forslag legges over
private brygger. Her vil vi komme i den noe eiendommelige situasjonen at kommunen via
reguleringsplan går inn og krever eierskap til et ca 1,5 meter bredt belte av den private
brygga. Se f. eks. buene nord for Skylleviga i plankartet datert 18.04.08.
Vi undrer oss over hvordan de rent praktiske utfordringene knyttet til kyststien skal løses
her.
Ved å holde på bystyrets rekkefølgekrav (knyttet til planalternativ 2-4) om at eier må
godta kyststien for å kunne bruksendre sin bygning, mener vi i all hovedsak at denne
betydelige kostnadsposten utgår. Dette fordi forhandlingssituasjonen da snus på hodet og
i stedet blir drevet frem av skibbueierne fremfor av kommunens advokater.
D. Tap av inntekter på eiendomskatt
I ordførerens svar på interpellasjon fra Vidar Kleppe vedr. Flekkerøyplanen (Bystyret
14.05.08), står følgende å lese på side 2, pkt. 4:
”Dersom bygningene blir endret til rene redskapsboder takseres de på nytt. Det anslås
grovt at retaksering av sjøboder vil føre til en årlig redusert eiendomsskatt på mellom
500 og 1500 kr pr stk”
Hvis Rådmannen har rett i sin uttalelse på s. s. 53 i planbeskrivelsen, om at 400 bygninger
vil bli tilbakeført som følge av prosessen han anbefaler politikerne, så mister altså
kommunen et sted mellom 200.000 og 600.000 kr i årlige nettoinntekter.

15

Bildet: Det gode ”sørlandslivet” på Flekkerøy. Foto: Flekkerøy Vel august 2006.

Dette inntektstapet kommer i tillegg til at kommunen fremstår som uryddig da den krever
inn penger med den ene hånden (les: etaten), og samtidig legger opp til straff med den
andre!
Som vi ser av punktene A til D, vil prosessen Rådmannen legger opp til, kunne koste
hele 22 millioner kroner samtidig som kommunen sier fra seg ca en halvmillion i
årlige inntekter. Ved valg av planalternativ 2 til 4, vil kommunen fjerne eller
redusere kostnadene betydelig samtidig som de sannsynligvis øker skatteinntektene.
2) FERDSEL I STRANDSONA
Vi har i møte med
Fylkesmannens
Miljøverndirektør
22.10.07 fått avklart at
hans fokus er på
allmennhetens ferdsel i
strandsona – og at
innmarksområdet rundt
et bygg som brukes som
bod/lager er langt
mindre i forhold til et
bygg som brukes til
sesongmessig
overnatting.
Samarbeidsgruppa gir naturlig nok Fylkesmannen rett i hans juridiske tolkning av
friluftsloven, men fra vårt ståsted mener vi at ferdselen i den bebygde delen av
strandsonen her ute er uproblematisk i ca ni av årets tolv måneder.
Utfordringen er i stor grad begrenset til ”smeigedager” om sommeren når området er
verdifullt for grunneiere, øvrige fastboende og besøkende.
Vår erfaring er at overnatting i seg selv ikke påvirker denne situasjonen da denne foregår
utenfor tidsrommet når allmennheten normalt ferdes i skibbuområdene.
Det som derimot kan være problematisk, er at eierne bader og soler seg ved bua og
på brygga. Som de fleste vil kjenne seg igjen i, vil slik bruk privatisere og således
kunne hindre allmennhetens ferdsel kloss inntil.
Fra Samarbeidsgruppas side er det ønskelig at strandsona benyttes mest mulig av flest
mulig. Vi er derfor positive til at eierne bruker uteområdet på brygga som beskrevet
ovenfor. Rådmannen og lovverket samtykker til dette (se s. 53 i planbeskrivelsen):
”Tilbakeføring av sjøbuene hindrer midlertidig ikke at bryggene fortsatt kan benyttes som
oppholdsområde, til sosialt samvær, bading, soling, og fisking mv.”
For oss blir svaret da at det vi trenger for å løse denne tidvise konflikten, er en kyststi som
ligger riktig plassert i skibbuområdene - og som alle vet er åpen for alle. Gjerne også
med skilting og universell utforming der dette kan gjøres uten større terrenginngrep.
Derfor har vi vært enige med flertallet i bystyret når de i vedtak av 27.04.05 satte krav om
kyststi forbi buene for å kunne gi bruksendring via reguleringsplan.

16

Spørsmålet er om vi skal benytte Rådmannens vei til målet, og satse på frivillige
forhandlinger med ca 200 grunneiere som parallelt trues med dagmulkter og har
måttet/må fjerne senger og deler av kjøkkenet i bua si, eller om vi skal snu rundt på
situasjonen og sette dette som et krav til den enkelte eier for å rydde opp og bli
ferdige med denne prosessen en gang for alle?
3) HVA INNEBÆRER BEGREPET ”TILBAKEFØRING TIL GODKJENT BRUK”?
Høyesterettsadvokat Helge Tofte, som er betalt av Direktoratet for Naturforvaltning for å
bistå kommunen i revideringen av Flekkerøyplanen, sier på side 2 i sin vurdering datert
23.05.07 at
”Man kan også sporadisk (hans understreking) overnatte i ei sjøbu så lenge den ikke blir
innredet med dette for øyet”
Siden det altså er lov å overnatte i buene våre, er spørsmålet hva som evt. må fjernes for
at bygningen ikke skal være ”innredet med dette for øyet”.
Vi i Samarbeidsgruppa ba derfor høyesterettsadvokat Ola Mæland i advokatfirmaet Hjort
om å vurdere dette for oss. I hans notat datert 18.06.07 siterer vi følgende etter at også
han to avsnitt før har bekreftet at det er lovlig å overnatte sporadisk i buene:
”Det må innebære at man må påregne krav om fjerning av eksempelvis senger og
innredning av ordinært kjøkken. Derimot kan jeg ikke se at det vil være ulovlig å fortsatt
ha bord og stoler stående, samt eventuelt en enkel kokeplate. At man har mulighet til å
varme seg en kopp kaffe e.l., kan ikke være avgjørende i grensetrekkingen mot
”fritidsbolig”.”
Fra vårt ståsted vil dette si at komfyr, oppvaskmaskin og fastmonterte senger må ut av de
buene som til slutt får dette kravet rettet mot seg.
MEN ironisk nok blir disse buene, iht advokatene Tofte og Mæland, da igjen lovlige
å overnatte sporadisk i!
Forutsetningen for tidvis å kunne overnatte i buene, kan altså vise seg å være løse
madrasser og enkle kjøkkener.
Er det dette Rådmannen mener samfunnet skal bruke millioner av kroner for å
oppnå?
Hva blir den samlede samfunnsmessige gevinsten av dette, annet enn at vi neppe får
forhandlet frem kyststien som vi faktisk har et grunnleggende behov for?
Bildet: Holta i Mæbøsfjorden sett fra Vraget. Foto: Flekkerøy Vel 07.02.08.

17

SAMMENDRAG

Basert på de foregående kapitlene, kan vi trekke følgende hovedkonklusjoner:
· Det er i planområdet 509 enheter hvor det i hele 54% av tilfellene ikke finnes
tillatelse i kommunens arkiver. Kommunen opererer med 431 enheter i sin vurdering.
· Innenfor planområdet er det godkjent 11 forskjellige bygningstyper med spennvidde
fra brakke til enebolig. Her inngår også kombinerte sjøbuer/fritidsboliger og sjøbuer
godkjent med rett til fritidsbruk.
· 226 enheter eller 44%, har godkjent bad og/eller betaler kommunal avløpsavgift.
· Siden Flekkerøyplanen ble vedtatt, er det etter våre tellinger gitt byggetillatelse til
111 nye enheter, mens Rådmannen mener at det i samme periode er oppført 215 nye
enheter.
· Dispensasjon fra plankravet i Flekkerøyplanen mangler i 29% av alle vedtak om
nybygg eller riving/gjenoppbygging gitt etter at planen ble vedtatt i 1995.
· Bygningene i planområdet er godkjent med svært mange forskjellige rombetegnelser;
59% er helt udefinerte, mens rom som hjemler varig personopphold utgjør 17% av
tillatelsene. Bygninger med kun lagerrom utgjør 21%.
· Forutsetninger om bruk varierer fra:
”Bygningsmyndighetene legger seg ikke opp i om slik sjøbu i forlengelse av gammel
tradisjon om sommer sporadisk brukes til avlastningsovernatting” til
”Bygningen er ikke godkjent som fritidsbolig eller bygg for varig personopphold”
En hovedinndeling viser videre at gruppen der det ikke gis noen som helst føringer
utgjør 69% av vedtakene, mens kun 5% av tillatelsene gir restriktive føringer.
· Samfunnsmessig mener vi at den samlede prosessen som Rådmannen anbefaler
Bystyret å igangsette kan komme til å koste 22 millioner kroner, men at prosessen
etter all sannsynlighet allikevel ikke vil føre oss frem til målet.
· Vi mener også at å fokusere kun på friluftsloven, slik Fylkesmannen i stor grad gjør,
IKKE vil løse de privatiserende forhold vi faktisk opplever på Flekkerøy i dag. Tvert
imot vil det føre til at vi ikke får den kyststien vi trenger - og som bystyret forutsatte
gjennomført i sitt vedtak av 27.04.05.
· Tilbakeføring til godkjent bruk fører paradoksalt nok til at sporadisk overnatting i
buene igjen blir lovlig. Hva har samfunnet da oppnådd med en ressursbruk på
mangfoldig millioner kroner, annet enn at eierne overnatter på løse madrasser og med
et enklere kjøkken enn tidligere, samt at vi kanskje for alltid har skuslet bort
muligheten til å forhandle frem en god kyststi for oss alle?

18

SAMARBEIDSGRUPPAS ANBEFALING

Basert på funnene i sammendraget, ønsker vi i Samarbeidsgruppa enstemmig å fremheve
at Rådmannens forslag til korrekt strandsoneforvaltning her ute, vil føre til en ressursbruk
som på ingen måte gir en tilsvarende samfunnsmessig gevinst.
Tvert imot mener vi at dette alternativet kun vil skape kostbar og langvarig strid i
stedet for trivsel og ferdsel i strandsonen her ute!
Samtidig ønsker vi igjen å fremheve vår anbefaling om å vedta planalternativ 4 med
korrigering iht vår høringsuttalelse av 12.11.07, da dette etter vårt syn i stor grad vil
fjerne de anslåtte kostnadene på inntil 22 millioner kroner for å få gjennomført
Rådmannens forslag.
Vi i Samarbeidsgruppa/Flekkerøy Vel ber heller om at kommunen avsetter det samme
beløpet til noen av de mange uløste samfunnsoppgavene her ute. Vi har f. eks. ventet på
gang- og sykkelvei på Vesterøya siden veinettet ble etablert her ute for mange
generasjoner siden.
Eller kanskje enda bedre at parkvesenet får midlene direkte til kyststien slik at denne gis
høy gjennomføringsprioritet.
På denne måten kan vi, i tillegg til å skape et nytt turområde for kommunens beboere,
kanskje også skape et nytt tilbud til besøkende som i dag kun får anledning til å se
skibbumiljøene fra de daglige sightseeing-turene med kommunens turbåt MS Maarten?
Samarbeidsgruppa 19.02.09

19

LITTERATURLISTE/KILDER OG VEDLEGG

· Rådmannens saksinnstilling datert 29.01.09
· Kommuneadvokatens notat datert 22.01.09
· Kommunens ortofoto slik disse har vært søkbare på nett i perioden desember
2008 og januar 2009.
· 6 permer med vedtak, flyfoto og utskrifter fra GAB-registeret kopiert hos
kommunens byggesaksavdeling i juni 2008.
· E-post datert 19.01.09 med regnearkoversikt over eiendommer som betaler
avløpsavgifter i planområdet. Fra Kr. Sand Ingeniørvesen.
· Kommunedelplan for Flekkerøya, deler av strandsonen. Planbeskrivelse med
konsekvensutredning, datert 02.07.07.
· Plankart revidert 18.04.08 – fremlagt til 2. gangsbehandling mai 2008.
· Ordførerens svar av 14.05.08 på interpellasjon fra Demokratene vedr.
Flekkerøyplanen.
· Advokatuttalelse fra Tofte & Co: ”Byggverk i strandsona på Flekkerøya”, datert
23.05.07.
· Advokatuttalelse fra Hjort: ”Skibbuer på Flekkerøy – eventuelle pålegg om
tilbakeføring til ”godkjent bruk”, datert 18.06.07.
Vedlegg:
Denne rapporten kan på forespørsel kompletteres med en 16 siders utskrift som viser all
informasjon lagt inn i den elektroniske registerbasen – sortert etter eiendom.
Bildet ovenfor: Variert bygningsmiljø i Lindebøkilen vinterstid. Foto: Flekkerøy Vel 28.01.04.

LOKALBUSS PÅ
FLEKKERØY

“Muligheter og spennende løsninger finnes
alltid, men er det vilje til å lete etter dem?
Husk: der hvor alle tenker likt, er det ikke
mange som tenker...”

PDF
Erik Arntsen
Agder Kollektivtrafikk er ute å kjører. De har havnet i
økonomisk uføre, og nå er de på jakt etter innsparingspotensial
i lokalsamfunnet rundt forbi. Nå går turen altså til
Flekkerøy med bortimot tretusen øyboere. Lokalruta koster
for mye i drift og nå skal det spares, hvor det spares kan. Da
jeg spurte, kunne ikke deres egen Inge Os helt gi svar på hvor
mye de egentlig sparer med å foreta snauhogst av
lokalbusstilbudet. Sikkert noen tusen og alle monner drar, når
Agder Kollektivtrafikk alt i alt må spare inn tredve millioner.
Så sant, så sant.
Men nå har det seg jo sånn, at det hersker fromme
ønsker om hyppigere og bredere bruk av kollektivtrafikk i de
fleste miljøer, som får påskrevet sitt pass en eller annen form
for meningsmyndighet. Dette forslaget betyr i hvert fall
redusert vilje til å forandre på personbilbruk blant de fleste av
oss og helt sikkert mindre bruk av kollektivtrafikk. Dersom
politikken produserer forventninger, som ender på mørke
holdeplasser i forgjeves venting på bussen som ikke kom, er
det garantert lite gehør og forståelse for kollektivparoler i de
tusen hjem! Når så tunellen ut til øya vår er lite
tohjulsvennlig, vil nok personbil med to- eller firehjulsdrift
fremdeles være det foretrukne alternativet, mens hyppigere
bruk av bussen forblir et fromt og freidig ønske!
Og sist men ikke minst; et øysamfunn med snart 3000
innbyggere har krav på en fungerende lokalbussordning,
spesielt våre eldre borgere har en rett til dette, og det synes vi
Agder kollektivtrafikk er pliktige til å innse. Dropp disse
tåpelige planene og vis samfunnsansvar!
Her er det dere som øyboere, brukere og sympatisanter
må gjøre deres plikt og si ifra! Flekkerøy Vel ønsker å beholde
et fungerende kollektivtilbud på Flekkerøy, men vi trenger
synspunkter fra dere, folkens. Vi ønsker å kartlegge det
faktiske behovet for lokalbuss på øya vår, og vi ber dere ALLE
om å bidra med enkle svar på enkle spørsmål. Vedlagt finner
dere en spørsmålsslipp, som vi ber dere fylle ut, klippe av og
legge i Flekkerøy Vels postkasse i SPAR-butikken innen 20.
januar. De av dere som ønsker å svare på e-post, sender
svarene til erik.arntsen@uia.no snarest og senest innen 20.
januar. Dette er viktig, og skal vi ha muligheten til å ivareta et
kollektivtilbud på øya, trenger vi fakta fra folk flest!
Vi må kartlegge lokalbussbehovet;
dagens tilbud raseres til skolebussordning!
Hege Martinsen, Frode Stokkeland, Vidar Tønnessen, Erik Arntsen

NYTT FRA FLEKKERØYVEL 5. januar 2009
Si din mening om lokalbussen,
si det til oss!
Vi synes det er på sin plass, at du som beboer på
Flekkerøy får muligheten til å kommentere planene om
et amputert lokalbusstilbud. Skriv din mening her, så
sørger Flekkerøy Vel for å bringe den videre!
Min kommentar til Agder Kollektivtrafikks
planer om drastisk reduksjon av lokalbusstilbudet på
øya:
Amputert buss
Agder kollektivtrafikk
legger nå opp til et
lokalbusstilbud som
ikke fortjener navnet
og hverken ligner fugl
eller fisk.

”Dauball er mål!”
Sitatet er fra vår ærede Rægestimen. Dobbelpasninger er viktige, men skarpe innlegg fra høyre og venstre teller mer på den politiske banen. Overtid, selvmål, dødsens kjedelige omganger og legendariske feilpasninger er likeså selvsagte deler av spillet som talent, nådeløs spenning og ypperlige prestasjoner. Det er EM, det er Plussbank Cup, og hva er da mer naturlig enn å la fotballen være vår ledestjerne? For som Peter Withe sa: ”Begge lag har scoret et par mål, og begge lag har sluppet inn to.”
Politikerne orket altså ikke en ny omgang med munnhoggeri med Flekkerøyfolk om skibbuer (…som om ikke vi Flekkerøyfolk skulle være lei av det?!). Derfor valgte de båttur rundt øya i mai.  - Vi hadde et folkemøte for halvannet år siden som utviklet seg veldig negativt. Båttur var best denne gang, sier SVs Harald Hageland, som tar alle forsøk fra de borgerlige partiene på det han mener er å uthule forbudet mot å bruke sjøboder til hytter, med stor ro. - De borgerlige i bystyret kan gjøre hva de vil, vi har miljøministeren, lo han på båten rundt øya. Eller som Alan Ball sa: ”Jeg tror ikke på flaks, men jeg tror vi trenger det!”
Få dager senere var det duket for en ny ramsalt runde på land, i Formannskapet: følger politisk flertall rådmannens innstilling av alternativ 1 til revisjon av Flekkerøyplanen, eller blir vedtaket utsatt på grunnlag av store usikkerhetsmomenter? La oss åpne døra og lytte til noen stemmer fra kampen.

Kommunens rådmann Tor Sommerseth mener oppdraget fra politikerne har vært svært komplisert. Objektivt og uten egne
 motiver har den rene faglige vurderingen falt ned på alternativ 1! Saksbehandlerne har hatt store personlige 
belastninger, og det har blitt sagt nye uriktig i media! Eller for å sitere Gerry Francis: ”Det jeg sa til dem i 
pausen, gjør seg ikke på trykk i radio.”

I motsetning til SVs Hageland slår Hans Otto Lund (H) ingen vitser omkring temaet, men ser på denne saken som den 
tyngste sak ”ever”, - med høyt konfliktnivå, lang historie og stor kompleksitet. I hans øyne er dette genuine områder
 med lange kystkulturelle spor, som må behandles deretter og med omhu. Fylkesmannens anti-meglingsstrategi betegner 
han med rett som "trusler" og utpressing. Legendariske Terry Venables er enig: ”Hvis historien gjentar seg, tror jeg 
vi kan forvente at det samme skjer igjen.”

Grete Kvelland Skaara (Krf) oppfatter rådmannens innstilling som en omkamp, stikk i strid med pkt 6 i vedtaket fra 
2005. Eller for å si det på fotballsk: ”Det står nå 1-1, eksakt motsatt resultat av sist lørdag.” Jørgen Kristiansen 
presiserer at 2/3 deler av Flekkerøys strandlinje allerede er sikret allmennheten, og han ønsker i tillegg å vite 
vilken lov som forbyr folk å overnatte i skibbuene sine. Alan Green er klar og entydig: ”Du scorer ikke 64 mål på 
86 kamper på høyeste nivå, uten å kunne score mål.”

Odd Salvesen (PP) synes Aps holdninger anført av Trond Blattmann minner om misunnelse, henviser til prosessen rundt 
Flekkerøyplanen og maner til kompromiss. Ron Atkinson supplerer i kjent stil: ”Jeg har aldri kommentert dommere, 
og jeg vil ikke bryte en livslang vane for den slubberten.”

Dag Vige (V) roser Flekkerøy som et skjønt sted med etter hvert et større mangfold, og med henhold til bruk av 
skibbuer siterer han høyesterettsadvokat Tofte, som har sagt at kjøkken, bad og senger IKKE ryker og dermed må 
fjernes! Det koker altså ned til at BRUK må kontrolleres. ”Er det DET vi vil?”, spør Vige.
 BBCs Derek Johnstones karakteristikk: ”Han er en av dem som har hjernen i hodet.” 

Tor Sigbjørn Utsogn synes det er smålig å fjerne kjøkkenbenker og senger inne. 
Det vil i hvert fall ikke Frp være med på! Ikke Alan Parry heller: ”Skuddet var presist, men langt over.”

Etter langt over 90 minutter, flere ekstraomganger og varierende spill, men med stor innsats og en utpreget løpsvilje ble sluttresultatet 9-4. Det ble flertall for utsettelse. Peter Jones kommentar: ”(De) har nå masser av tid til å diktere de siste sekundene.”
Vi skal vinne mange slag før det hele er avgjort, og dette var et av de mange viktige i en betent, lang og engasjerende sak - krydret med medias interesse og tygget av tidens tann.

God sommer, alle sammen og ha en fin ferie i lag!

Erik Arntsen
Formann Flekkerøy Vel, mobil 48010542
www.4625.no, erik.arntsen@uia.no

Denne uka gikk fort, - i overmorgen er det alt onsdag!
Sommeren er over på et blunk, - eller hva? Har den vært vennlig, varm og vidunderlig? Har den vært van(n)skelig, våt og vemmelig? November gir oss nevneren og svaret og erindringen. Fuktige kvelder bærer vitne om en ebbende ettersommer med gresshoppers skarpe sang.

”Selv om jeg har glemt
postsone
nummer. Selv
om jeg har

glemt
kontonummer. Selv om
jeg har glemt fødsels- person- sykkelramme-

nummer.
Jeg sender mitt brev
pr. flaskepost.
Forutsatt at det fins hav.”

(Takk til Jan Erik Vold)

Vi lever livet i årstider.
I rytme med sol. I lag med skygger.
Sammen med snø. Smilende og spirende!

Ha en fin start på høstens eventyr!

Erik Arntsen
Formann Flekkerøy Vel, mobil 48010542
www.4625.no, erik.arntsen@uia.no

Ville påskeharer og nylagte påskeegg.

Jeg lurer på hva påskekyllingene verper ut i år? Eller hva påskeharen bringer av gods og gull, galskap, sjokolade og syltetøy? Hvem blir morderen i årets påskekrim? Og hvilke påskenøtter presenteres og knekkes i år? Hvordan blir påskeværet? Hvem går seg vill i påskefjellet, hvem må grave seg ned i påskesnøen og hvem må snu? Hvem har forsømt å si ifra, hvor i svarte er spaden og hvem er det som nå igjen – til tross for alle advarsler - ikke lytter til erfarne røster? Vi vet det simpelthen ikke, og det sømmer seg igjen å minne alle og enhver om de følgende evig aktuelle og allmenn gyldige ti forholdsregler:

1. Legg ikke ut på langtur uten trening. Ting tar tid.

2. Meld fra hvor du går og få med deg folk på turen! Sammen er vi sterkere.
3. Vis respekt for dine medmennesker. Også dine naboer. Selv de i skibbua.
4. Vær tro mot drømmen din, men lytt til og lær av andre.
5. Vær rustet mot motgang og nederlag.
6. Selv om det skulle være fristende; ikke grav deg ned! Ting blir bare ennå mer støvete.
7. Ha en plan for det du gjør. Bruk hodet, fornuften, kona og kompass!
8. Vend i tide. Det er kjedelig, men det er ingen skam å snu. Det er av og til ufravikelig.
9. Spar på kreftene, stopp, lytt, tenk og unngå repetisjoner – særlig av tidligere begåtte feil!
10. Kast ikke rundt deg med forsøplet tankegods, men vis deg fra din lyse side.
Det er snart sommertid. Om ikke lenge blir dagene så lyse, at de fortrenger ethvert skyggefullt hjørne. Det forleder meg til å lettsindig, men velmenende forskuttere neste måned ved å velge Bjørnstjerne Bjørnson;

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter, -
i den blir sommeren til!

Om ikke det er en passende påskehilsen, så vet ikke jeg! Takk Bjørnstjerne - og god påske, alle sammen!

15. februar 2008:

Miljøvernminister Erik Solheim vil ”sikre” strandsonen i ny lov! ”Kommuner på Sørlandet er blant verstingene til å tillate bygging i strandsonen”, sier Solheim til NRK Sørlandet. Regjeringen vil ta fra enkelte kommuner denne retten. Erik Solheim mener det gis alt for mange byggetillatelser, og vil ikke lenger sitte å se på at strandsonen bygges ned. ”Kommunene mister makta i strandsonen”, frykter Høyre-politiker Peter Gitmark. ”Alt er ikke indre Oslofjord”, fortsetter Gitmark, og mener med det at nedbyggingen i strandsonen rundt Oslo-fjorden ikke kan sammenliknes med situasjonen på Sørlandet. ”Loven kan få store konsekvenser for vår landsdel”, sier han. Mannen fikk rett!

Oktober 2040: Slik lever de der!
Kortreportasjer fra år 33 etter innføring av alternativ 1.
Andre del: Sola går sin gang.

Det har nå gått treogtredve år siden kommuneadministrasjonens sakkyndige prinsippfront, fylkesmannen og miljøverndepartementets mobile kystvern – mot lokalpolitisk motstand – brøt med demokratisk skikk og bruk, slo ned Flekkerøyfolkets egenartete ukultur og sikret strandsonen for allmennheten ved å innføre permanent unntakstilstand og Flekkerøyplanens reviderte, reformerte og uniformerte alternativ nummer 1. Til inntekt for folk flest og i solidaritetens navn inkluderte man også havområdene utenfor, innførte turistfangstvisum og prinsippvedtaket om et innstrammet og permanent fangst-, fiske- og fyrverkeriforbud for øyfolket gjeldende for de kommende etthundreogfemti år - fra mellom 23. august og 23. juni – fra havet til Høyfjellet, fra nord til syd, fra øst til vest! På byråkratiets blomstrende klaviatur ble formålet for aksjonen den gang beskrevet som ”tilrettelegging for kommende generasjoner.” Altså for oss nålevende i 2040, eller hva?

Det var tidlig oktobermorgen i det vakre, varme øy og båers, salte svabergs land. Sola tittet så vidt over tallerkenranden og kastet et glødende skjær over dagens jomfruelige bølgeskvalp. Bjørnulf Babord, sønn til Bernhard, myste imot morgenlyset og trakk siste teine opp ifra dypet, og en kardinal i svart frakk vinket ham imot og gav dagen et etterlengtet puff i riktig retning. Han trakk teina over ripa og om bord. Åpnet den og tok ut fangsten. Bjørnulf løftet hummeren opp i været med begge hender. Toogenhalvkilo delikatesse med sprikende klør og dirrende følere. Ærbødigst inntok de to øyekontakt. Et intenst øyeblikk. Et møte mellom jeger og bytte. Bjørnulf Babord trakk pusten dypt inn og ned, langt ned i de dypeste ganger og vinkler av kroppens mektige volum og stemte med all sin stemmes kraft et langt og kraftig stønn utover en ny og gryende dags flate hav. Og støtte den svarte kardinal med et siste hjertesukk over bord, over ripa, mot bølgen, hvor den vippet lett, trakk klørne ned, ble mindre, mer diffus og etter hvert og i all takknemmelighet forberedte seg til en sikker landing på havets myke bunn. Bjørnulf fulgte kardinalen de første meter med sitt våkne blikk innen det ble slørete, hjertet snørte seg sammen, halsen ble tørr, pusten ble kort, han så sola sirkle rundt seg selv og havet gå i bane. Bjørnulf Babord tumlet mot styrbord, slo hofta mot rekka og falt hodestups gjennom det glødende, våte speil, på vei mot hummerens rike. Sjekta vugget alene som det tilsynelatende eneste vitne på et ensomt hav. Alle spor var borte. Det var stille, det var morgen, det var vakkert. Det var tomt om bord.

Sitat fra høringsrunden 2007/2008 og Fylkesmannens innstilling til vedtak: ”Fylkeskommunen mener alternativ 1 er eneste akseptable løsning med hensyn til å sikre strandsonen i et langsiktig perspektiv i forhold til allmenn ferdsel og barn og unges interesser.” Det påpekes i tillegg fra Fylkesmannens side at mekling ikke vil være hensiktsmessig!!! Det vil vi altså ha oss frabedt!

For øvrig synes jeg ikke det er riktig, at naboer seg imellom ikke har annet å bedrive tida med enn at den ene sørger for at administrasjonen dukker opp for å fjerne inventaret hos den andre!

Nyttårsforsetter 08

For øvrig tror jeg ikke, at den eller de som lager det største smellet fant opp kruttet.
Nyttårsforsetter er stort sett udugelig dugg for solen. Hvor mange kilo mindre? Hvor mange sigaretter færre? Hvor mye bedre i år enn i fjor? Hvor mange flere skritt og kilometer, i stedet for sukker og kalorier. Ikke vin, men vann. Ikke svin, men salat. Skritteller, treningsdagbok, nye joggesko, diettplan. Kvalitetstid versus realtid. Litteratur og sjeleglede, ikke dailysoap og hjerneløse serier. Ikke sirkus, men teater. Ikke vers og sang, men hyllest og fanfarer. Ikke innholdsløse dikt, men funderte romaner. Novellens lette form erstattet av en saga! Ikke film, men drama. Ikke flatskjerm, men Falkberget. Ikke Idol, men Bjørneboe. Færre kilo, mindre omfang - færre kilometer, mere diesel, mindre bensin - flere barn, mindre kjedsommelighet - mye tid og mange venner! I hytt og pine, i le og lo, fra topp til tå, fra bunn til topp, fra begynnelse til slutt;
Hvor lett ville januar være å bære - hvis den bare hadde båret navnet desember?

For snart åtti år siden skrev Inger Hagerup diktet ”I dag”, som den dag i dag - til tross for all vår underfundighet og erfaring - burde ha gyldighet som et ypperlig nyttårsforsett for de aller fleste av oss:
Du er full av sol og av gyllen vår,
Og du kjenner de tusen sange.
Og du eier en verden av skjønne år
og av timer rike og lange.

Fold deg ut i dag mens ditt hjerte slår
og ditt sinn er en blomsterhave.
Grip din skinnende lyse vår
og livets tindrende gave!

Take it as it comes! Godt nytt år 2008! Alt Vel!

Erik Arntsen
Leder, Flekkerøy Vel
Mobil 48010542
Erik.arntsen@uia.no